Taliban er på offensiven i hele Afghanistan og regjeringen mobiliserer nå lokale militser for å slåss mot opprørerne. Kampene og den uklare situasjonen gjør det vanskelig og farlig for hjelpeorganisasjonene som jobber i Afghanistan. Mange organisasjoner, inkludert norske Flykninghjelpen, Afghanistankomiteen og Kirkens Nødhjelp, fortsetter allikevel å levere hjelp. Bildet viser en lokal anti-Taliban-milits i Herat, vest i Afghanistan. Foto: JALIL REZAYEE / EPA / NTB.

Afghanistan: Taliban fosser fram, norske organisasjoner forsetter å levere hjelp

Taliban rykker fram langt fortere enn noen hadde forventet. Den uoversiktlige  situasjonen  skaper store utfordringer for hjelpeorganisasjonene i Afghanistan. Både Afghanistankomiteen og Flyktninghjelpen har evakuert ansatte fra noen av de mest utsatte områdene, men fortsetter å levere hjelp til tross for stor risiko. 

– Jeg tror ingen hadde forventet at Taliban skulle rykke fram i det tempoet de nå gjør. For et par uker siden laget vi et kart over hvilke områder som var styrt av hvem samt de områdene hvor det det var uklart hvem som hadde kontrollen. Det kartet ser totalt annerledes ut nå, sier Terje Watterdal som er landdirektør for Afghanistankomitéen.

Fra organisasjonen hovedkontor i Kabul må han hver dag balansere hensynet til de ansattes sikkerhet opp mot de store behovene for hjelp.

Afghanistankomiteen har rundt 800 medarbeidere som jobber med helse, utdanning og matsikkerhet.

 

Tatt 50 distrikter

Siden mai har Taliban tatt rundt 50 distrikter, melder blant annet Washington Post. Afghanske Tolo News  melder om kamphandlinger i provinser over hele landet og særlig nord i Afghanistan er opprørere på offensiven. Faryab, provinsen hvor Norge hadde hovedansvaret for «stabiliseringsstyrken» fram 2004 til 2012, er nå mer eller mindre under Talibans kontroll.

Flere afghanske medier melder at opprørene står bare en kilometer utenfor provinshovedstaden Maimana. Samtidig mobilseres ulike væpnede grupper for å slåss mot Taliban.

Afghanistankomiteen har jobbet i Faryab-provinsen i mange år, særlig med utdanning.

– De av våre ansatte i Faryab som har opphav i andre provinser ble evakuert for rundt tre uker siden, mens resten er på jobb som vanlig på tross av den spente situasjonen. Vi fikk da tips om at noe var på gang. Vi har også trukket noen ansatte ut fra Paktia-provinsen lenger sør. Det dreier seg kun om totalt 5-6 ansatte, de aller fleste av våre medarbeidere er lokale og jobber i området de kommer fra, sier Watterdal som er på reise i Paktia-provinsen.

Han forteller at der er kun provinshovedstaden og en 20 km buffersone rundt byen som er kontrollert av myndighetene.

Watterdal beskriver situasjonen i landet som «prekær» . 

–Det er flere kriser på en gang her nå. Sikkerhetssituasjonen er ekstremt krevende, de politiske forholdene er uoversiktlige, samtidig pågår det også en helsekrise på grunn av en tredje bølge med covid-19 som har rammet Afghanistan hardt, sier han.

Afghanistan-komiteen og Flykninghjelpen jobber blant annet med utdanning i Faryab. Begge organisasjonene har valgt å evakuerere noen ansatte fra Faryab, provinsen hvor Norge hadde ansvaret for stabiliseringen fram til 2012. Taliban kontrollerer nå store deler av provinsen. Bildet er fra en skole støttet av Afghanistan-komiteen i provinsen. Foto: Afghanistankomiteen. 

– Midt i «worst case»

Flyktninghjelpen har nå trukket tre internasjonalt ansatte ut fra nord-Afghanistan og foreløpig stengt kontoret sitt i Faryab, forteller landdirektør Astrid Sletten. Som Watterdal har hun base i Kabul.

– Det er uhyre krevende. Taliban er veldig aktive, men har foreløpig ikke angrepet i større byer. Det har vært for farlig å gå på jobb for våre ansatte i Faryab og vi har foreløpig stengt kontoret i provinshovedstaden Maimana.

Sletten forteller, i likhet med at Watterdal at sikkerheten til de ansatte er en hovedbekymring. Flyktninghjelpen har rundt 1400 lokalt ansatte og 27 internasjonalt ansatte i Afghanistan

– Vi har selvsagt planlagt for ulike scenarioer og er står midt i vårt «worst case"-scenario. En del lokalt ansatte har allerede fått beskjed om å gå i «dvale» - om å ikke gå på jobb og bevege seg så lite som mulig. Vi trekker også ut en del av den internasjonale staben og gjør forberedelser til å minske vår synlige tilstedeværelse også i Kabul.

– Hva med deg selv?

– Jeg blir her foreløpig. Så får vi se hvordan ting utvikler seg. Men hvis Taliban skulle bestemme seg for å angripe Kabul har vi planer for raskt evakuering.

 

Jobber videre, tross risiko

Men samtidig som både Flyktninghjelpen og Afghanistankomiteen nå må fokusere på sine ansattes sikkerhet klarer organisasjonene fortsatt å levere hjelp til den hardt prøvede afghanske befolkningen.

– Våre ansatte er ute i felt hver dag, de beveger hele tiden mellom områder kontrollert av regjeringen og av Taliban. Aktive kamphandlinger er et stort problem. Regjeringen er desperat, noe som også gjøre situasjonen vanskelig og uforutsigbar, sier Watterdal.

Han forteller at organisasjonen han ledere fortsatt klarer å gi hjelp og at ikke har noen planer om å stanse arbeidet for øyeblikket

– Vi mener det er viktigere enn noen gang at både det humanitære arbeidet og ikke minst det langsiktige utviklingsarbeidet fortsetter i solidaritet med befolkningen, sier Afghanistankomiteens landdirektør. 

Kollega Sletten i Flyktninghjelpen sier at også de fortsetter å levere hjelp til tross for en svært uoversiktelige situasjonen.

– Vi opererer nå på rundt 80 prosent av vår kapasitet i landet totalt sett. Vi tilpasser oss situasjonen i de ulike områdene og gjør mer i den områdene som er tilgjengelige. Vi har aldri hatt tettere dialog med Taliban enn de vi har nå. De har gitt beskjed om at i juli bør vi ikke bevege oss i felt og det er selvsagt noe vi tar på stort alvor, sier hun.

 

Tester regjeringen

– Det er overraskende at Taliban er så på offensiven i store deler av landet samtidig. Det kan se ut som de tester den militære kapasiteten til regjeringshæren. At Taliban ikke har tatt større byer kan ha flere grunner, men en viktig grunn er nok at en slik offensiv kan medføre at regjeringshæren får støtte av USAs luftvåpen, sier Arne Strand som om er forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt (CMI) og Afghanistan-ekspert.

– Er det overhodet noe igjen av «fredsforhandlingene» - og i tilfelle – hva?

– Det er jo det store spørsmålet. Er offensiven en del av forhandlingene eller tar Taliban sikte på å ta over hele landet? Man kan også se for seg et scenario hvor ulike deler av regjeringen inngår avtaler med Taliban, sier Strand.

Han peker på at også storpolitikken er viktig.

– Jeg er ganske sikker på at USA og Taliban fortsatt forhandler. Men selv om president Biden har gitt løfter om fortsatt militær og humanitær støtte til afghanske myndigheter så viser alt som skjer på bakken at USA, Norge og de andre er på vei ut og trolig ikke vil reengasjere seg i stor grad. Samtidig er det viktig for Taliban å bli fjernet fra FNs terrorliste. Står de på den listen blir det uhyre vanskelig å være med i en regjering i Afghanistan. Det er noe USA kan bruke i forhandlingene.

– Hva tenker du om situasjonen for hjelpeorganisasjonene?

– Den er selvfølgelig svært vanskelig. Angrepet på minerydderne i Halo Trust, hvor 10 ble drept, et det siste eksemplet på hvor farlig situasjonen er. I det angrepet forsvarte jo Taliban minerydderne og avverget at flere ble drept. Regjeringens bevæpning av ulike militser gjør situasjonen enda mer uoversiktlig og hjelpeorganisasjonene mer utsatte, sier Strand.

 

–Det er flere kriser på en gang her nå. Sikkerhetssituasjonen er ekstremt krevende, de politiske forholdene er uoversiktlige, samtidig pågår det også en helsekrise på grunn av en tredje bølge med COVID-19 som har rammet Afghanistan hardt

Terje Watterdal, landdirektør for Afghanistankomiteen.

Siste nytt

Publisert: 28.06.2021 17.11.14 Sist oppdatert: 28.06.2021 17.11.14