Afghanske pengevekslere har hatt tøffe dager etter at verdien på den afghanske valutaen afghani har falt, noe som i neste omgang har ledet til økte matvarepriser i Kabul. Utfasingen av utenlandske styrker og Talibans framgang har økt den politiske og økonomiske usikkerheten i landet. Foto: Haroon Sabawoon / Anadolu / NTB

Taliban rykker fram – bruker militære muskler til å presse fram politisk innflytelse

Taliban bruker sin militære dominans på slagmarken som en vei til politisk makt og diplomatisk innflytelse i regionen. Veien ligger åpen når USA og Nato nå trekker seg ut etter 20 år.

Med utenlandske styrker så godt som borte, rykker Taliban-styrker fram med oppsiktsvekkende hurtighet og effektivitet. Offensiven synes ikke å gi regjeringen i Kabul noe annet valg enn å slutte fred på Talibans premisser.

Alternativet er total utslettelse på slagmarken. Men det blir stadig tydeligere at regjeringsstyrkene ikke kan stanse Talibans framrykking, og det blir også stadig mindre sannsynlig at de haltende fredssamtalene i Qatar vil frambringe noen avtale før USAs styrker er helt ute av landet 31. august.

Taliban dikterer det som skjer i felten og bestemmer hvor og når de vil gå i nærkamp med regjeringsstyrkene. Opprørerne strutter av selvtillit og tar distriktshovedsteder og grenseoverganger på løpende bånd.

 

Resultatløse samtaler

Fredssamtalene mellom den afghanske regjeringen og Taliban, som har pågått i Doha, endte søndag uten nevneverdig framgang.

Delegasjonene fra den afghanske regjeringen og Taliban møttes i Doha i Qatar for to intensive dager med fredsforhandlinger. Samtalene startet i september 2020, men har ikke ført fram. Partene har møttes med jevne mellomrom de siste månedene.

I en felles uttalelse søndag sa partene at de var enige om behovet for å nå en rettferdig løsning og at de vil møtes igjen neste uke.

I forkant av den andre dagen med samtaler uttalte Talibans leder Haibatullah Akhundzada at de «på det sterkeste ønsker en politisk løsning».

Lederen av Talibans forhandlingsteam Mullah Abdul Ghani Baradar (i midten) forsikret i Doha i helgen at bevegelsen på det sterkeste støtter en politisk løsning på Afghanistan-konflikten, men tilsynelatende uten at det ble gjort framskritt ved forhandlingsbordet. I kjølvannet av Talibans store framgang på slagmarken ser diskusjonene ut til å gå mer og mer i stå. Foto: Karim Jafar  / AFP / NTB

Inntar neppe Kabul

Eksperter sier det er lite trolig at Taliban-styrkene med sine lette våpen har slagkraft nok til å innta den tungt befestede hovedstaden Kabul, hvor afghanske regjeringsstyrker på bakken og i lufta har kontrollen.

Men ved å kutte pengestrømmen og leveranser av alle mulige slag til Kabul via landeveien synes Taliban fast bestemt på å få regjeringen til å kollapse, ikke minst gjennom å svekke moralen blant regjeringsstyrkene gjennom de stadige seirene på slagmarken.

– Mitt hovedinntrykk er at Taliban foretrekker en politisk slutt på dagens regime med en avtale som for alle praktiske formål blir en ren kapitulasjon, sier Ibraheem Bahiss. Han er politisk ekspert på dette feltet og jobber ved International Crisis Group.

Han mener Taliban alltid vil ha en militær løsning i bakhånd dersom de ikke klarer å komme seg i posisjon gjennom en politisk avtale.

 

Kjører eget løp

På amerikansk hold var det lenge oppslutning om det som lå an til å bli en fredsavtale gjennom forhandlinger. Men nå synes oppfatningen å være at Taliban kjører sitt eget løp og tar lite hensyn til hva verdenssamfunnet foretrekker.

– Vi trenger et tegn fra Taliban om at de ikke utelukkende satser på å vinne på slagmarken, sier den amerikanske generalen Kenneth McKenzie som nå overvåker den siste fasen av den amerikanske tilbaketrekkingen fra sitt hovedkvarter i Tampa, Florida.

I løpet av få uker har Taliban satt skrekk i regjeringsstyrkene, til tross for at det internasjonale samfunnet i 20 år har bidratt til oppbygging og trening av Kabul-regimets styrker og pøst inn milliarder av dollar.

 

Uten flytrussel

Med luftrommet tomt for amerikanske kampfly har Taliban i løpet av to måneder tatt kontrollen over 150 distrikter. Et stort nettverk av bevæpnende utposter sikrer de nye erobringene med stadig mer avansert utstyr.

Mange distrikter og forlegninger har falt uten at et eneste skudd er løsnet. Taliban har brukt stammefolkenes ledere til overtale regjeringssoldater uten stridslyst til å overgi seg.

– Regjeringsstyrkenes sårbarhet i møter med Taliban har vært en stor overraskelse. Få ventet at de ville smuldre opp så fort, sier den pensjonerte afghanske generalen Atiqullah Amarkhail.

 

Drapsbølge

Den siste offensiven på slagmarken kommer i kjølvannet av en periode i vinter med drap på medlemmer av det sivile samfunnet. Målene har vært politikere, journalister og piloter fra luftforsvaret. Tanken har øyensynlig vært å undergrave følelsen av sikkerhet i hovedstaden blant dem som har hatt mest utbytte av at fremmede styrker har vært i landet i to tiår.

Mange av drapene står uten gjerningsmann, men eksperter mener at Taliban er skyldig i de fleste av ugjerningene.

– Byer som Kabul er steder der Taliban kan vente seg motstand, både sivil og militær. Så det å slå til på forhånd mot frittenkende, sivile intellektuelle gir militær mening, sier Amarkhail.

Opprørerne sier fra tid til annen at de ikke står bak drapene og peker i retning av IS.

 

Regjeringshæren må svare

I de neste månedene blir det avgjørende for regjeringshæren å stanse eller bremse Talibans framrykking. Det er fortsatt mange måneder igjen av årets stridssesong før vintermånedene lammer all militær virksomhet.

Taliban sender tvetydige signaler om hvorvidt de vil angripe byer som de nå beleirer. Taliban-ledere sier de vil avstå fra kamper i byområder, men samtidig angriper opprørere til fots utkantene av beleirede byer på en stadig mer brutal måte.

Det er fortsatt for tidlig å si hvordan oppgjøret på slagmarken vil ende, men Taliban har aldri før hatt så stor kontroll i alle deler av landet. En dag er de i ferd med å erobre en provinsby i nord, den neste dagen står de foran byporten i Kandahar i sør. Samtidig faller viktige grenseoverganger til nabolandene.

Strategien synes å være mangfoldig, både slite ut regjeringsstyrkene, som er tynt utplassert rundt om i landet, og strupe økonomien til regjeringen i Kabul.

 

Diplomatisk protest mot Taliban-offensiv

En rekke lands ambassader i Afghanistan krevde sist uke at Taliban straks avslutter sin offensiv og vender tilbake til forhandlingsbordet.

I en felles uttalelse, undertegnet blant andre av USAs og EUs ambassader i Kabul, vises det til at Talibans militæroffensiv strider mot tidligere kunngjøringer om at de ønsker en forhandlingsløsning.

– Det har resultert i tap av uskyldige afghaneres liv, blant annet gjennom målrettede drap. Sivile blir drevet på flukt, det blir plyndret og brent, viktig infrastruktur blir ødelagt og kommunikasjonsnettverk blir ødelagt, heter det blant annet i uttalelsen.

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.07.2021 11.25.13 Sist oppdatert: 19.07.2021 11.25.13