Forsker ved Institute for Security Studies (ISS), Teniola Tayo, tror industrialiserte land som Sør-Afrika kommer til å ha mest å vinne på den nye frihandelsavtalen, mens et land som Nigeria, der industriproduksjonen er lav, ikke vil tjene like mye. Foto: NTB

Frihandelsavtale – ny giv for afrikansk handel?

Verdens største frihandelsområde, afrikanske AfCFTA, trådte formelt i kraft 1. januar i år. En del spørsmål er fortsatt uløste, men ekspertene håper avtalen skal gi en ny giv i handelen innen Afrika, og bidra til økonomisk vekst og industrialisering.

Den historiske frihandelsavtalen African Continental Free Trade Area (AfCFTA) ble undertegnet på et toppmøte i Den afrikanske union (AU) for tre år siden. Møtet ble holdt i det daværende formannslandet Rwanda, og 44 av topplederne som deltok undertegnet avtalen. Nigeria var lenge i tvil om de ville tjene på å bygge ned sine beskyttende tollmurer, men ratifiserte AfCFTA i slutten av 2020. I dag er det bare Eritrea av AUs 55 medlemsland som ikke har undertegnet AfCFTA. Avtalen er imidlertid ennå ikke ratifisert, eller formelt godkjent, av alle som har undertegnet.

 

Verdens største fellesmarked

AfCFTA blir verdens største fellesmarked, målt i hvor mange land som deltar. Avtalen dreier seg først og fremst om tollfrihet, men de største virkningene ventes å komme med nedbygging av andre typer handelshindringer, forenklet byråkrati og raskere tollbehandling.

Til nå har handel innen Afrika ofte vært både kostbar og tidkrevende. Landene har rettet blikket mot verden utenfor kontinentet, i stedet for å søke muligheter innen Afrika.

Teniola Tayo, forsker ved Institute for Security Studies (ISS) i Dakar, Senegal, mener det delvis skyldes gamle mønstre fra kolonitiden, da europeiske stormakter skipet ut råvarer fra kontinentet samtidig som Afrika ble et viktig marked for industrivarer fra Europa. AfCFTA er en måte å bryte med rådende økonomiske strukturer, mener hun.

– Koloniøkonomien henger i prinsippet igjen i dag. Den økende etterspørselen etter varer kommer land utenfor Afrika til gode, ikke land på det afrikanske kontinentet. Dermed strømmer kapital ut av kontinentet. For å kunne bryte gamle mønstre må Afrika industrialiseres, det handler om å matche tilbud og etterspørsel av varer innen Afrika, sier Teniola Tayo.

 

Uten infrastruktur for handel

Bare drøyt 16 prosent av afrikanske lands eksport skjer til andre land på kontinentet. Legger man til import-tallene kommer man enda lavere. Rundt to prosent av alle handel (import og eksport) i perioden 2015-2017 skjedde mellom afrikanske land, ifølge UNCTAD, FN-konferansen om handel og utvikling. Det tilsvarende tallet for Europa er rundt 67 prosent.

– Infrastrukturen innen Afrika er ikke utbygd for handel. Det er ofte billigere og enklere å eksportere til USA eller Europa enn til et afrikansk naboland. AfCFTA kan gi oss en ny økonomisk orden, sier Teniola Tayo.

Hun tror industrialiserte land som Sør-Afrika kommer til å ha mest å vinne på den nye frihandelsavtalen, mens et land som Nigeria, der produksjonen er lav, ikke vil tjene like mye.

Men ifølge en studie fra Verdensbanken, der man også har tatt hensyn til faktorer som forenklet byråkrati og bedre infrastruktur, ligger land som Elfenbenskysten, Zimbabwe, Kenya og Namibia på topp. Sør-Afrika kommer lenger ned på lista. En forklaring er at landet allerede har lave handelshindringer og administrative kostnader, og dermed blir ikke effekten av avtalen like stor.

 

Positive virkninger

Ifølge Verdensbankens studie kan de positive effektene av AfCFTA løfte 30 millioner afrikanere ut av ekstrem fattigdom og øke inntektene for ytterligere 68 millioner som i dag lever på mindre enn 5,5 dollar dagen. Forenklet byråkrati for intra-afrikansk handel kan bety milliardgevinster for kontinentet.

«AfCFTA er en mulighet som kan hjelpe afrikanske land med å diversifisere sin eksport, øke veksten og tiltrekke seg utenlandske direkteinvesteringer», skriver Verdensbanken.

Men etableringen av det nye frihandelsområdet endrer ingenting over natta. Det vil være en mangeårig prosess. I tillegg til tollfrihet er det en rekke andre problemer som må overkommes, som bedre infrastruktur og mer effektiv transport. Det er også viktige avtalepunkter som det fortsatt forhandles om når det gjelder konkurransevilkår, standarder, regler for investeringer og immaterielle rettigheter.

– Et av de viktigste spørsmålene er regler for opprinnelsesmerking og hvor mye av en vare som må ha blitt produsert i Afrika for at den skal kunne regnes som afrikansk. Formålet er jo å åpne for afrikanske varer, ikke utenlandske, sier Teniola Tayo.

 

Trenger mer industri

Industrialisering er et av de viktigste formålene med AfCFTA, påpeker hun. Men for å kunne øke industriproduksjonen trengs det kapital og kunnskap, noe som ofte er en mangelvare på kontinentet. Legg til en pålitelig og rimelig strømforsyning som kan drive produksjonen. Afrikas industrisektor er i dag mindre enn den var i 1970, og andelen industrivarer av den totale eksporten sank fra 26 prosent i 1995 til 19 prosent i 2004. Afrika har med andre ord

blitt avindustrialisert etter at de ble selvstendige, skriver forskerne Kouassi Yeboua og Requier Wait i den sørafrikanske nettavisen Daily Maverick.

«Det alle afrikanske makthavere snakker om i dag er industrialisering. En kraftfull industriproduksjon er avgjørende for kontinentets økonomiske omdanning og for å nå målet om bærekraftig vekst, flere arbeidsplasser og velstand for alle», skriver Yeboua og Wait. De ser AfCFTA som en mulighet for å oppnå dette, men understreker at det finnes flere hindringer på veien.

 

Kan bli en papirtiger

De eksisterende frihandelsavtalene fungerer ikke som de skal, påpeker de, og bruker vestafrikanske Ecowas (Economic Community of West African States) som eksempel. Der utgjør transaksjoner innen regionen bare mellom 8 og 13 prosent av den totale handelen. For at AfCFTA ikke bare skal bli en papirtiger, må Afrikas politikere ta det tunge ansvaret for å drive gjennom avtalen på alle nivåer. Tekniske handelshindringer som korrupsjon og kronglete systemer for import og eksport må ryddes opp i, skriver Yeboua og Wait.

Teniola Tayo på ISS legger til:

– Jeg synes mange land har vist stor politisk vilje til nå, men den virkelige testen kommer når AfCFTA skal gjennomføres i virkeligheten. Det er viktig at alle føler de vinner på det. Om ett land synes de ikke får noe ut av avtalen vil landet kanskje trekke seg ut. En annen utfordring er å sikre at det ikke bare gir vinning til en liten elite, men at det betyr en forskjell for vanlige afrikanere. Målet er å gi Afrika en sterkere posisjon på det globale markedet, men veien dit er lang, sier hun.

 

Om frihandelsavtalen

  • AfCFTA er verdens største frihandelsområde, målt i antall stater.
  • Den afrikanske union (AU) tok initiativet til avtalen, og besluttet i 2015 å innlede forhandlinger.
  • 2018 ble avtalen undertegnet av 44 stater. I dag har alle AU-medlemmer bortsett fra Eritrea skrevet under.
  • Hittil har 34 land også ratifisert avtalen.
  • Tollavgifter på 90 prosent av alle eksportvarer skal suksessivt tas bort. De 32 minst utviklede landene får ti år på seg, mens mer utviklede land får fem år.

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 10.02.2021 09.48.05 Sist oppdatert: 10.02.2021 09.48.05