Som mange hundre cubanere ble Edel Carrero anholdt under de landsomfattende protestmarkeringene 11. juli i år. Fotos: Privat

Aktivist: – Cubanerne er blitt mer fryktløse

Aktivister som Edel Carrero krever frihet på Cuba. Regjeringen møter de nye protestene med å militarisere landet. Sosiale medier er den nye kamparenaen for demokrati.

Etter seks ukers resultatløse forsøke på å komme i kontakt med cubanske dissidenter bosatt på Cuba, kommer jeg endelig igjennom.

­– Selv om jeg frykter for mitt liv og min fysiske frihet, så krever jeg og titusenvis andre cubanere frihet og demokrati. Mitt mål er en direkte konfrontasjon med makthaverne. Vi er mange, og vi vet at vi når som helst kan bli fengslet og torturert.

35 år gamle Edel Carrero svarer på mobiltelefonen via whatsapp – og slår av telefonen like etterpå, fordi han vet at cubanske sikkerhetsagenter kan lokalisere ham via mobiltelefonen. Dermed tar det mange timer å intervjue Carrero i små snutter av gangen.

Som mange hundre cubanere ble Edel Carrero anholdt under de landsomfattende protestmarkeringene 11. juli i år. Flere hundre tusen cubanere strømmet ut på gatene og krevde demokrati og frihet, på et tidspunkt da pandemien rammet sosialistiske Cuba ekstra hardt, samtidig med en historisk økonomisk krise og mangel på mat og medisiner.

 

Frykter for sitt liv

Edel Carrero har nettopp fått sparken som skuespiller i det statlige TV-selskapet, på grunn av hans politiske protester.

– Jeg er redd for mitt liv og min fysiske frihet. Jeg ble anholdt den 11. juli, og er blitt overfalt fem ganger av ukjente gjerningsmenn. Jeg blir sjikanert på gata og over telefonen. De truer med å anklage meg for å skape offentlig uorden, for å presse oss til å holde munn. Før de planlagte protestene 15. november, blokkerte sikkerhetsagenter hoveddøren min så jeg ikke kunne gå ut, sier Edel Carrero.

Cubanske myndigheter slår hardt ned på borgere som Edel Carrero, som både protesterer i gatene, men også bruker sosiale medier aktivt til å fremme sine krav om frihet, rettigheter og demokrati. Her blir demonstranter arrestert 11. juli.

Cubanske myndigheter slår hardt ned på borgere som Edel Carrero, som både protesterer i gatene, men også bruker sosiale medier aktivt til å fremme sine krav om frihet, rettigheter og demokrati. Flere ganger i løpet av min seks uker lange jakt på cubanske dissidenter bosatt på Cuba kommer jeg i kortvarig kontakt med flere. Men e-posten, mobiltelefonen og facebook-kontoen deres blir blokkert etter få minutter. Mine meldinger og oppringninger når ikke fram.

De cubanske musikerne Maikel Osorbo og Luis Alcántara er fortsatt fengslet for sin deltagelse i juli-protestene. Deres protestsang «Patria y Vida» (Fedreland og Liv), er blitt uoffisiell kampsang for de omfattende folkelige protestene på Cuba. Sangen ble i november kåret som beste latino-sang i Latin Grammy Awards i USA.

– Jeg kjemper for et fritt og demokratisk Cuba uten diktatur. Med frie valg, og der menneskerettighetene og våre rettigheter i grunnloven blir respektert og overholdt, sier Edel Carrero.

 

Uro i Havana og resten av Cuba

Det er igjen uro blant cubanerne. Etter de massive protestene 11. juli i år, med krav om mer frihet og demokrati, mat og medisiner, er kamparenaen i økende grad flyttet over til sosiale medier. Instagram, Twitter og Facebook får stadig nye grupper for cubanere som krever flere rettigheter. Mange av disse gruppene blir blokkert og slettet, men de som administreres fra USA og Europa av eksilcubanske miljøer består.

Det nye er at de fleste av de nye gruppene er opprettet av cubanere på Cuba. Den statlige sensuren er meget aktiv og stenger raskt slike sider, men nye dukker opp hele tiden. En av de største er Facebook-gruppen «Cubanos por la democracia» (cubanere for demokratiet), aktiv med tusenvis kommentarer. På disse facebook-gruppene utveksler titusenvis av cubanere på og utenfor Cuba meninger om alt. Kravet om demokratiske rettigheter og frihet dominerer. Men vi finner også bilder fra supermarkedet i USA eller Tyskland med rimelige matvarer, for å vise kontrasten til mangelen på mat og medisiner på Cuba.

– Protestene er uttrykk for desperasjon, som har gjort borgerne mer modige enn før. Så det har vært store endringer fra før til etter 11. juli. Men folk har ikke helt mistet frykten. I stor grad holdt de seg hjemme 15. november på grunn av trusler fra myndighetene, sier professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo.

Kunstnergruppen Archiépelago hadde søkt om å få arrangere fredelige protester i flere byer den 15. november, men i dagene før ble flere medlemmer fra Archiépelago hentet inn til avhør. Gruppens grunnlegger og dramaturg, Yunior Garcia, ble beskyldt for at være finansiert av CIA og for å ville undergrave Cubas sosialistiske modell. Som med Edel Carrero ble Yunior Garcías hus omringet av sikkerhetsagenter den 15. november. I begynnelsen av desember reiste Yunior García til Spania på et humanitært visum utstedt av den spanske regjeringen.

 

Trakassering og fengsel

Edel Carrero forteller om en hverdag som arter seg som et helvete, med matmangel, inflasjon og fem timers kø for å få tak i basismatvarer, og apotek som mangler medisiner.

­– Det er en atypisk epoke på Cuba på grunn av pandemien, men også på grunn av den økonomiske krisen, med enorm inflasjon og mangel på alt. Så selv om vi får lønn, er det ingen produkter å få kjøpt, så de få som finnes får skyhøye priser. Cuba er et diktatur, alle de politiske fangene er et symbol på det, sier Edel Carrero.

Benedicte Bull sier at den økonomiske situasjon er kritisk.

– Covid-19 og Venezuelas kollaps, samt embargoen fra USA, presser Cuba. Situasjonen nå kan derfor sammenlignes med den såkalte spesialperioden, da støtten fra Sovjetunionen stoppet etter unionens sammenbrudd i 1991. De cubanske myndighetene lærte den gang at sultne borgere kan undertrykkes tilstrekkelig til at det ikke får konsekvenser for regimet. Det prøver de nå igjen. Derfor er jeg redd for at vi vil se stadig hardere tiltak fra den cubanske regjeringen for å kvele det sosiale opprøret, sier Bull.

 

Protestene har forandret Cuba

– Protestene 11. juli har forandret Cuba. Det er et annet Cuba nå. De protestene var ikke bare en sosial eksplosjon. Hele befolkningen sa, og sier: Basta! (Nok!) Vi har mistet frykten efter de protestene, og de fortsetter. Regjeringen har militarisert hele landet for å holde borgerne og protestene vekk fra gatene, slik det skjedde med kunstnergruppen Archiepelagos protester den 15. november, sier Edel Carrero.

– Hvordan reagerer det cubanske sikkerhetsapparatet?

– Det hemmelige politiet har brukt frykt og undertrykkelse helt siden den såkalte revolusjonen seiret i 1959. Men revolusjonen døde samme dag, på grunn av ulovlige og udemokratiske metoder. Dermed var kuppet på nyttårsdagen 1959 et skifte fra et diktatur til et annet. De cubanske myndighetene bruker fortsatt en manual i undertrykkelse som de har fått fra det tidligere Sovjetunionen.

– Hvordan fungerer sensuren av  internett og mobiltelefoner?

– Hvis de blir irriterte over ting du poster og ytrer, så bruker de lov 35 og gir deg bøter eller blokkerer nettilgangen og mobiltelefonen din, eller konfiskerer den. Eller også gjør de bare dette uten å informere deg, og du har ingen steder å klage, fordi det er et statsmonopol innen telekommunikasjon.

– Hva tror du vil skje på Cuba de kommende år?

– Jeg tror at diktaturet vil falle og at landet blir fritt og demokratisk og vokser seg stort igjen. Disse protestene kan ikke stoppes lenger, det for mange vanlige mennesker uten frykt nå, sier Edel Carrero.

 

Publisert: 31.12.2021 10.04.56 Sist oppdatert: 31.12.2021 10.04.56