Ben Curtis / AP / NTB

Amnesty International dokumenterer i en ny rapport hvordan etiopiske og eritreiske regjeringssoldater, sammen med allierte medlemmer av den halvmilitære politistyrken og Fano-militsen i Amhara-regionen, har brukt voldtekt som våpen mot jenter og kvinner i Tigray-regionen. Denne 40 år gamle kvinnen forteller hvordan hun ble holdt som sexslave i en uke av eritreiske soldater. Foto: AP / NTB

Amnesty: Etiopiske og eritreiske soldater brukte voldtekt som våpen

Etiopiske og eritreiske styrker har voldtatt hundrevis av unge jenter og kvinner i Tigray, og mange er holdt som sexslaver i ukevis, ifølge Amnesty.

Menneskerettsorganisasjonen har intervjuet overlevende, blant dem flyktninger, som forteller at de har blitt utsatt for massevoldtekt, noen av dem foran øynene på barna og andre familiemedlemmer.

Andre kvinner og unge jenter forteller at de ble holdt som sexslaver i ukevis, noen ble utsatt for kjønnslemlestelse og andre ble brent med jernstenger og påført skader som kanskje aldri kan leges, går det fram av Amnestys rapport.

Ifølge Amnesty, som også har intervjuet helsearbeidere i Tigray, foreligger det «overveldende beviser» for at etiopiske og eritreiske regjeringsstyrker har stått bak, sammen med allierte medlemmer av den halvmilitære politistyrken og Fano-militsen i Amhara-regionen.

 

Krigsforbrytelser

– Voldtekt og seksuell vold har helt åpenbart blitt benyttet som våpen for å påføre kvinner og jenter i Tigray varig fysisk og psykisk skade, sier Amnestys generalsekretær Agnès Callamard.

– Hundrevis har vært utsatt for brutal behandling for å nedverdige og umenneskeliggjøre dem, sier hun.

– Alvorlighetsgraden og omfanget av de seksuelle forbrytelsene som er begått, er spesielt sjokkerende og utgjør krigsforbrytelser og kanskje også forbrytelser mot menneskeheten, slår Callamard fast.

Nærmere 30 kvinner og jenter, flere av dem mindreårige, har fortalt Amnesty at de ble voldtatt av eritreiske soldater. Andre har fortalt at etiopiske og eritreiske soldater var sammen om å begå overgrep.

– De voldtok oss og sultet oss. De var altfor mange, og de voldtok oss etter tur, forteller en 21-åring som ble holdt fanget av soldater i 40 dager.

– Vi var rundt 30 kvinner, alle ble vi voldtatt, forteller hun.

 

Voldtatt natt og dag

Noen av kvinnene forteller at de ble voldtatt av militssoldater fra Amhara-regionen da de forsøkte å flykte til Sudan.

28 år gamle Fasika ble stanset av ti militssoldater da hun nærmet seg grensa sammen med de to små døtrene sine.

– De tok oss med til et hus i nærheten. De fleste av dem voldtok meg. Jeg mistet tellingen. De voldtok meg natt og dag i tre døgn. De sa at de hadde drept meg om jeg var en mann, men at jenter kunne lage amhara-babyer, forteller hun.

En 25 år gammel tobarnsmor forteller hvordan hun ble voldtatt av en gruppe eritreiske regjeringssoldater.

– De tok meg og mannen min. Fem av dem voldtok meg. De sa at jeg fortjente det. De sa at de ville drepe mannen min og tok ham med. Jeg har ikke hørt fra ham siden, forteller hun.

 

Masseflukt og sult

Etiopias statsminister Abiy Ahmed innledet i november en stor militæroffensiv for å styrte det regjerende partiet i regionen, Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF).

Ben Curtis / AP / NTB

Etiopiske regjeringsstyrker anklages av Amnesty International for å ha brukt voldtekt og seksuell vold som våpen i krigen i Tigray-regionen. Foto: AP / NTB

Eritreiske styrker bisto i offensiven, og det samme gjorde regionale styrker og milits fra naboregionen Amhara. Hvor mange som ble drept under offensiven er ikke kjent, men det har kommet rapporter om massakrer og massive overgrep mot sivile.

Etter én måned erklærte Abiy seier, men kamphandlingene fortsatte. Over 120.000 mennesker har ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) flyktet over grensa til Sudan, mens minst 650.000 er på flukt inne i Tigray.

FN og hjelpeorganisasjoner har lenge advart mot omfattende sult i Tigray og krever at regionen åpnes opp for hjelpesendinger.

I juni gjenerobret de regionale styrkene i Tigray hovedstaden Mekele og tvang regjeringsstyrkenes og deres allierte på retrett.

Det siste ukene har TPLF-styrker også tatt seg inn i naboregionene Afar og Amhara. Det hevder de er nødvendig for å hindre styrkeoppbygging og nye angrep fra regjeringshærens side.

Abiy har svart med å oppfordre etiopiere til å vise patriotisme og melde seg til militærtjeneste.

– Tiden er inne for at alle kapable etiopiere i stridsdyktig alder slutter seg til forsvaret, spesialstyrkene og militsene, og på den måten viser patriotisme, het det nylig i en kunngjøring fra fredsprisvinneren fra 2019.

 

Kritiserer Amnesty

Eritreas informasjonsminister Yemane Gebremeskel forsøker å så tvil ved Amnesty-rapporten og anklager organisasjonen for å være ute etter «regimeendring».

Etiopias utenriksdepartement mener rapportens konklusjoner ikke underbygges av Amnesty og kaller etterforskningen «begrenset og fjern».

 

Lover etterforskning

Etiopiske myndigheter nektet menneskerettsorganisasjoner som Amnesty adgang til Tigray, men hevder å ta anklagene om bruk av voldtekt som våpen på alvor.

I februar medga landets kvinneminister Filsan Abdullahi Ahmed at det «utvilsomt» ble begått voldtekter under krigen i Tigray og opplyste at hun hadde satt i verk gransking.

Etterforskningen ble senere overlatt til Etiopias påtalemyndighet. I mai kunngjorde landets riksadvokat at tre regjeringssoldater hadde fått dommer for voldtekter begått i Tigray, og at 25 andre var tiltalt for «seksuell vold og voldtekt». Det er ikke kjent om disse sakene har vært for retten.

– Jeg tror de gjør så godt de kan. De må dra dit og undersøke dette grundig før de identifiserer gjerningsmennene. Jeg skulle ønske at dette gikk raskere, slik at jeg kunne si at rettferdigheten vil skje fyllest, og jeg håper at det vil skje, sier Filsan til AFP.

 

 

Publisert: 11.08.2021 14.43.35 Sist oppdatert: 11.08.2021 14.43.35