President Salva Kiir og hans regjering driver stadig mer overvåkning og trakassering av opposisjonelle, journalister og aktivister i Sør-Sudan, ifølge en ny rapport fra Amnesty. Foto: Samir Bol/Reuters/NTB.

Amnesty: Massiv overvåking kveler sivilsamfunnet i Sør-Sudan

Journalister, aktivister og religiøse ledere i Sør-Sudan terroriseres av sikkerhetstjenestens uhemmede overvåking, dokumenterer Amnesty International i ny rapport.

Av Pål Velo Sist oppdatert: 03.02.2021 13.51.00

Ett år etter den skrøpelige fredsavtalen mellom rivalene Salva Kiir og Riek Machar ble inngått, går Sør-Sudan stadig i mer autoritær retning. Gjennom inngripende overvåking har landets sikkerhetstjeneste, kjent som NSS, skapt et «klima av frykt» blant kritikere av regimet.

Det viser en fersk rapport fra Amnesty International. Gjennom intervjuer med aktivister, journalister og religiøse ledere dokumenterer rettighetsgruppen hvordan regimet legger lokk på ytringsfriheten ved å bruke redsel som våpen.

«Kritikere og menneskerettighetsforkjempere lever i en konstant frykt for å bli spionert på», sier Deprose Muchena, Amnestys direktør for Øst- og det sørlige Afrika, i en pressemelding.

«Det er på tide for den sørsudanske regjeringen å stoppe NSS’ ulovlige praksis og legge til rette for friheten til å ytre seg uten å frykte represalier», fortsetter han.

Flere personer Amnesty har snakket med, forteller at de er redde, både for seg selv og sine nærmeste. Rapporten viser også hvordan NSS’ overvåking har infiltrert aktivist-miljøer i både inn- og utland og i utenlandske hjelpeorganisasjoner. Derfor sier flere at de ikke anser andre land i nærområdet som noen trygg havn dersom de blir tvunget til å flykte.

 

Kvinner mest utsatt

Den terroriserende frykt-kulturen NSS har dyrket frem blir av flere beskrevet som en tung psykologisk bør. Mange er i forveien traumatiserte av årevis med krig, enten ved selv å ha blitt utsatt for grusomheter eller vært vitner til dem.

En sørsudansk aktivist beskriver hvordan hun alltid deler sin organisasjons dokumenter med andre før hun forlater hjemmet, slik at de etterlatte ikke starter på bar bakke dersom hun skulle bli skutt.

«Det er ingen lett oppgave, det er mentalt drenerende å være kronisk bekymret for hva som vi skje deg eller familien din. Det forstyrrer deg mentalt», sier hun ifølge rapporten.

En slik virkelighet rammer kvinner spesielt, ettersom truslene de mottar ofte handler om seksuell vold, skriver Amnesty.

 

– Styres av president Kiir

Rapporten kommer bare to måneder etter at Human Rights Watch (HRW) publiserte sin rapport om NSS’ «fryktelige overgrep» begått med total straffefrihet. HRW påpeker at manglende reformer og fraværet av et fungerende rettsvesen har styrket sikkerhetstjenesten.

NSS ble opprettet i kjølvannet av Sør-Sudans uavhengighet i 2011 med et mandat til å innsamle informasjon og utføre analyser relevante for regjeringen. Men bare få måneder senere begynte NSS med sine overgrep og ble raskt regjeringens viktigste verktøy for undertrykkelse.

– Makten som gradvis forflytter seg til sikkerhetsapparatet er betydelig og bekymrende, sier en tidligere hjelpearbeider med lang fartstid i Sør-Sudan til Bistandsaktuelt.

Personen ønsker å være anonym, men både navn og stilling er kjent av redaksjonen.

– NSS eksisterer utenfor rammene av fredsavtalen, og styres i større grad direkte av president Salva Kiir, sier kilden.

Kilden mener den sørsudanske regjeringen rett og slett er besatte av å kontrollere hvilket budskap som slipper ut. Årsaken føyer seg inn i hvordan myndighetene generelt suger til seg landets ressurser for å ha noe å tilby befolkningen i bytte mot fortsatt oppslutning om fredsavtalen.

Men effekten er destabiliserende: korrupsjonen øker og samfunnsgodene blir urettferdig fordelt. Derfor er, ironisk nok, fredsavtalen den største trusselen mot fortsatt fred i Sør-Sudan, mener kilden.

 


Kjøper overvåkningsteknologi fra Israel

NSS’ overgrep hadde ikke vært mulig uten tilgang på importert overvåkningsteknologi. Både nyhetsbyrået AP og den israelske avisen Haaretz har mellom 2016 og 2017 mistenkt at det er det amerikansk-israelske selskapet Verint Systems som forsyner myndighetene i hovedstaden Jubal. Det er anklager også Amnesty fremsetter i sin rapport.

Israel var blant de første som anerkjente Sør-Sudan da landet ble opprettet i 2011. Det skyldes en diplomatisk innsats fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu til både å skaffe afrikanske allierte i FN og som en motvekt mot Sudans støtte til palestinerne.

Men i 2016 fikk israelske myndigheter kritikk for å tillate salg av våpen til Sør-Sudan, vel vitende om at de ble brukt til graverende brudd på menneskerettighetene. I en begjæring til Israels høyesterett krevde parlamentsmedlem Tamar Zandberg et umiddelbart forbud mot en slik eksport til Sør-Sudan i samarbeid med menneskerettighetsadvokaten Eitay Mack.

– Vi fikk allerede meldinger om at israelske våpenselskaper var tilstede ved utbruddet av borgerkrigen i Sør-Sudan i 2013, sier Mack på telefon med Bistandsaktuelt fra Jerusalem.

– En rapport fra FNs Sikkerhetsråds sanksjonskomite i 2016 bekreftet våre mistanker om at israelske virksomheter leverte overvåkingsutstyr brukt av NSS, fortsetter han.

 

– Gir en stemme til ofrene

Mack sier teknologien ble brukt til å løse lokale konflikter, men også til å overvåke kritikere og opposisjonen. Derfor gikk han sammen med Zanberg til Israels høyesterett nok en gang, denne gangen med krav om eksport-stopp av overvåkingsutstyr.

– Sammen med FN-rapporten og økt politisk press stoppet høyesterett eksporten av våpen, men salget av overvåkingsutstyr fortsatte, sier Mack.

Detaljene rundt dette ble unntatt offentligheten, forteller han, og derfor kan han heller ikke bekrefte hvilket israelsk selskap som fortsatt leverer utstyret til Sør-Sudan, eller om flere virksomheter er involvert.

– Men, uansett, min rettsbegjæring har aldri vært så opptatt av hvilket selskap som leverer hva. Jeg argumenterte for at det israelske forsvarsdepartementet må trekke eksportlisensen til disse selskapene basert på hva vi vet om situasjonen i Sør-Sudan, sier Mack.

Han mener FNs Sikkerhetsråds rapport i 2016 på beklagelig vis kun forholdt seg eksport av våpen, og ikke overvåkingssystemer.

– Det er problematisk. Som menneskerettighetsadvokat innen våpeneksport mener jeg det er irrelevant om Israel selger rifler eller overvåkingsteknologi når resultatet er det samme: begge deler leder til tortur og drap, sier Mack og fortsetter:

– Her har ikke FN vært oppdatert på hvordan teknologien kan brukes. Det er derimot Amnesty i sin nye rapport. De gir en stemme til ofrene for overvåking. 

Publisert: 03.02.2021 13.51.00 Sist oppdatert: 03.02.2021 13.51.00