Argentina er representativt for Latin-Amerikas plager, og har i dag 42-46 prosent fattige, mot 36 prosent i 2019. Økonomien har tapt over ti prosentpoeng i samme periode. Foto: Reuters / NTB

Argentina krever gjeldssanering og vaksiner til utviklingsland

Sør-Amerika er den regionen i verden som er hardest rammet av korona. Pandemien herjer i land som på forhånd var i økonomisk krise. Den rike verden må vise mer solidaritet ved å lette gjeldsvilkår og øke tilgangen til covid-19-vaksiner, krever en bred allianse i Argentina.

Mens Europa og USA gjenåpner og får fart på økonomien igjen, i takt med effektive vaksineringsprogram for et flertall av innbyggerne, er situasjonen helt annerledes i store deler av den tredje verden, og særlig i Sør- og Mellom-Amerika.

Land som Brasil, Mexico, Colombia, Peru og Argentina har de to siste månedene hatt noen av verdens høyeste korona-dødstall og smittetall per million innbyggere. Regionen går den søramerikanske vinteren i møte, og Argentina og flere andre land må nok en gang balansere mellom folkehelse og økonomi: Å stenge helt eller delvis ned for å unngå kollaps i helsesektoren, uten helt å kvele de fra før svekkede økonomiene.

 

Økonomien krymper

Ifølge FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia, CEPAL, skrumpet regionens brutto nasjonalprodukt (BN)P) med 7,7 prosent i 2020. Pandemien har rammet mange mennesker hardt økonomisk, fordi over halvparten av arbeidsstyrken i regionen arbeider i uformell sektor og er dermed presset til å gå på jobb for ikke å miste alle inntekter. Regionen er også blant dem som i snitt hadde flest lockdown-dager i 2020 – 150 dager.

Latin-Amerika kjemper nå på andre året mot pandemien, som raser i regionens tett befolkede urbane områder, men også rammer provinsområder på grunn av dårlige sanitære forhold.

Ifølge WHO, Verdens helseorganisasjon, tok regionen en trist rekord den første uka i april: Den uka hadde Latin-Amerika 35 prosent av verdens covid-døde, selv om regionen bare har 8 prosent av verdens befolkning. Mørketallene for regionen er høye, ifølge WHO. For eksempel innrømmet Mexico i februar i år at de daværende dødstallene på 201 000 personer kanskje reelt var 50 prosent høyere – knapt 300 000 døde.

 

Humanitær katastrofe og manifest

Tallene dekker over en pågående og daglig humanitær katastrofe i Latin-Amerika. For bak tallene skjuler det seg millioner av nye fattige, særlig barnefamilier, og millioner av konkurser i private, familiedrevne bedrifter. I flere land er myndighetene svært bekymret for den økonomiske situasjonen i tiden framover.

Argentina er dessverre representativt for Latin-Amerikas plager, og har i dag 42-46 prosent fattige, mot 36 prosent i 2019. Økonomien har tapt over ti prosentpoeng i samme periode.

Siste uke i mai publiserte et bredt utvalg av flere hundre argentinske politikere, leger, forfattere og skuespillere et manifest der de krever stopp i gjeldsbetaling og flere vaksiner. Argentina er eksempel på et utviklingsland som til tross for sine ressurser har havnet i en økonomisk krise som er blitt kraftig forverret på grunn av pandemien. Argentina, sammen med Peru og Mexico, er ifølge Verdensbanken tre av landene i Latin-Amerika som mistet knapt 10 prosent av sitt BNP i 2020, og ikke når opp til 2019-nivået i 2021.

 

Forhandler med IMF

Manifestet offentliggjøres samtidig som Argentina reforhandler betalingsvilkårene for det største lånet et enkeltland har tatt opp i Det internasjonal pengefondets (IMF) historie: 57 milliarder dollar. Låneavtalen ble inngått i november 2018, og er ifølge argentinske regjeringsmedlemmer umulig å betale under pandemien. Lånet er i dag på 44 milliarder dollar, fordi den nye argentinske regjeringen i 2020 avviste siste lånerate fra IMF.

«Midt under pandemien er ulikhetene i verden blitt større, fordi de mektige landene og de som økonomisk og finansielt spekulerer med denne krisen ser deres rikdom vokser. Og et fattig flertall som betaler en høy pris med mer fattigdom, arbeidsløshet, marginalisering og sult. Samtidig forsinkes og forverres tilgangen til helsetjenester og den ufravikelige og presserende universelle vaksinasjonen», heter det i manifestet, som fortsetter:

«I Argentina – og Sør-Amerika – får vi ikke fred for pandemien, som også truer med å stoppe den økonomiske reaktiveringen. Tallet på smittede og døde går i en spiral oppover, og den økonomiske krisen er blitt forverret med pandemien, med både en økonomisk og en sosial krise. Argentina kan ikke betale gjelden, slett ikke med IMF, og gjelden truer med å påvirke viktigere områder som folkehelsen, arbeidsmarkedet, undervisningen og selv boligmarkedet.»

 

Kritiserer verdens ledere

Manifestet kritiserer verdens ledere og finansorganisasjoner for ikke å hjelpe den tredje verden med pandemiens katastrofale sosiale og økonomiske virkninger.

IMFs nye president Kristalina Georgieva har advart mot økonomiske, sosiale og helsemessige virkninger av ulik fordeling av covid 19-vaksiner. Georgieva skrev tidligere i år på sin blogg at der er en betydelig risiko for at industrilandene og visse framvoksende økonomier reaktiveres raskere økonomisk, mens et flertall av utviklingslandene pines i årevis framover.

«Det ville forverre ikke bare den menneskelige tragedie som følge av pandemien, men også de mest utsattes økonomiske lidelser», skrev hun.

Alberto Zaiat, økonomijournalist i den argentinske avisen Página/12, mener Argentinas manifest, samt kravene om mer fleksible vilkår for gjeldsbetaling og flere vaksiner fra nord til sør, har gjort IMF til en av de internasjonale institusjoner, iallfall midlertidig, som kan tenkes å støtte den tredje verdens krav om økt økonomisk og helsemessig solidaritet fra de rike industrilandene.

 

Global skatt

– Pandemien har fått IMF til å snakke om oppmykning og hjelp i samme ånd som det argentinske manifestet, iallfall for en stund. Det er nesten som verden snudd på hodet, men samtidig uttrykk for Argentinas og den tredje verdens ekstreme behov og faren for en langvarig økonomisk og dermed også helsemessig og sosial krise, sier Alfredo Zaiat til Bistandsaktuelt.

IMF oppfordret i vår til en global skatt på multinasjonale virksomheters inntekter, og uttrykte bekymring for virkningene av økende økonomisk ulikhet og dermed også ulik tilgang til covid 19-vaksiner.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 01.06.2021 08.32.22 Sist oppdatert: 01.06.2021 08.32.22