En kvinne får Pfizer-vaksinen mot covid-19  i Katlehong, øst for Johannesburg i Sør-Afrika. Hvor stor andel av befolkningen som er vaksinert varierer mellom de ulike afrikanske landene. Men bare drøyt fire prosent av befolkningen i Afrika er fullvaksinert. Foto: Themba Hadebe / AP / NTB

Bare 4,4 prosent er fullvaksinert i Afrika

Store deler av Afrika har ennå ikke tilgang til koronavaksiner. Verdens helseorganisasjon WHO frykter at nye virusvarianter skal utvikle seg blant uvaksinerte i afrikanske land. I Mali er under en prosent av befolkningen vaksinert. – Det er en moralsk og politisk fiasko som øker faren for at pandemien kommer tilbake også i Europa, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten.

Mens Norge og andre rike land kan gjenåpne samfunnet etter omfattende vaksinering, er situasjonen helt annerledes i mange fattige deler av verden.

Særlig i Afrika er det mange land der vaksineringen fortsatt er i startfasen. Bare 4,4 prosent av kontinentets befolkning er så langt fullvaksinert, opplyste Verdens helseorganisasjon (WHO) i slutten av september.

– De siste tallene viser en beskjeden framgang. Men fortsatt er det langt igjen før vi når WHOs mål om 40 prosent fullvaksinerte innen utgangen av året, sa Richard Mihigo, som leder organisasjonens vaksinearbeid i Afrika.

– De siste tallene viser en beskjeden framgang. Men fortsatt er det langt igjen før vi når WHOs mål om 40 prosent fullvaksinerte innen utgangen av året, sa Richard Mihigo, som leder organisasjonens vaksinearbeid i Afrika.

– Betyr økt fattigdom

– Det er veldig trist, så langt ut i pandemien og så lenge etter at vaksinene er på plass, å se at et land som Mali – som er blant verdens aller fattigste land – er under en prosent av befolkningen blitt fullvaksinerte, sier Dagfinn Høybråten til Bistandsaktuelt.

Generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp er nettopp kommet tilbake til Norge etter et besøk i Mali. Han møtte blant annet representanter for myndighetene og fra sivilsamfunnet. Budskapet var klart: Den fra før vanskelige situasjonen i det urolige landet blir ytterligere forverret av manglende tilgang på vaksiner.

– Den direkte konsekvensen er økende fattigdom. Rundt 900 000 flere lever nå i ekstrem fattigdom i Mali enn før pandemien. Den humanitære krisen vokser også, ifølge FN er nå rundt 1,6 millioner mennesker i Mali helt avhengige av humanitær hjelp, sier Høybråten.

Han forklarer at det ikke finnes solide tall på hvor mange som rammes direkte av sykdommen i Mali

– Men manglende vaksinering betyr at flere blir syke og dør og at det vil ta lenger tid å få en positiv utvikling i landet, sier han.

I Mali er under en prosent av befokningen vaksinert med covid-19. At fattige land ikke får tilgang til vaksiner fører til økt fattigdom i landene. Det kan også føre til nye pandemi-varianter som kan ramme de rike landene i framtiden, mener Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Han var nylig på besøk i Mali, bildet er tatt i en flyktningleiren i Senou, rett utenfor hovedstaden Bamako. Foto: Kirkens Nødhjelp. 

– Selvmotsigende

Høybråten mener det er en «moralsk og politisk fiasko» at lutfattige land som Mali fortsatt har så liten  tilgang til vaksiner.

– Norge og andre giverland har gjort flere prisverdige ting: blant annet gitt store pengebeløp til utvikling og fordeling av vaksiner globalt. Men det er sterk selvmotsigelse i hele engasjementet for samtidig har de rike landene sikret at de har kommet først i vaksinekøen. Nå sier industrien at i løpet av året så vil det være nok vaksiner til folk i hele verden, men WHO sier at bare 20 prosent av befolkningen vil bli vaksinert i de fattigste landene. Det viser tydelig at dette er et fordelingsproblem, sier Høybråten.

Han mener manglende vaksinering i fattige land kan slå tilbake på de rike landene som først og fremt har tenkt nasjonalt og fokusert på sørge for vaksiner til egen befolkning.

– Det betyr at det er større fare for at pandemien kommer tilbake i nye former. Det er i alles interesse at også de fattigste landene så raskt som mulig får flere vaksiner, sier Høybråten

 

Framgang i Marokko

Selv om det samlede bildet er nedslående, er det store forskjeller mellom de afrikanske landene. Noen av dem har kommet et godt stykke på vei.

I Marokko er 62 prosent fullvaksinert, og i Tunisia er andelen 28 prosent. Øystatene Mauritius og Seychellene er kommet helt opp i henholdsvis 62 og 72 prosent, ifølge BBC.

Men mange av landene som ligger best han, har forholdsvis liten befolkning. Flere av de største landene ligger langt nede på listen over andel vaksinerte.

I Nigeria, som har over 200 millioner innbyggere og Afrikas største befolkning, er under 3 prosent fullvaksinert.

Egypt, som har rundt 100 millioner innbyggere og den største befolkningen av alle de arabiske landene, har fullvaksinert omtrent 5 prosent.

 

– Yngleplasser

Av alle de 54 afrikanske landene har bare 15 passert 10 prosent fullvaksinerte, ifølge WHO. Organisasjonen har tidligere satt som mål at denne milepælen skulle nås innen utgangen av september.

Bare i halvparten av de afrikanske landene er mer enn 2 prosent fullvaksinert.

Situasjonen fører ikke bare til at mange hundre millioner afrikanere er mer utsatt for alvorlig sykdom. Som Høybråten frykter WHO at nye, farlige virusvarianter skal oppstå og utvikle seg i uvaksinerte befolkningsgrupper.

– Den svimlende ulikheten og de store forsinkelsene i vaksineleveransene truer med å gjøre områder i Afrika om til yngleplasser for vaksineresistente varianter, sa Matshidiso Moeti, WHOs regiondirektør for Afrika, i midten av september.

– Dette kan til slutt ta hele verden tilbake til start, advarte hun.

 

Internasjonalt samarbeid

Hovedårsaken til den lave vaksinasjonsgraden i Afrika er mangel på vaksinedoser. Fattige afrikanske land har naturlig nok mindre penger å bruke på vaksinekjøp enn rikere land som Norge, USA og Israel.

De har heller ikke noen egen velutviklet vaksineproduksjon slik som Kina og India. I stedet har afrikanske land måttet satse på donasjoner fra rikere land, og det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax.

Men tidligere i år kom det færre Covax-doser enn ventet. Covax baserte seg i stor grad på AstraZeneca-doser fra Serum Institute i India – verdens største vaksineprodusent. Og India måtte i april stanse eksporten som følge av et akutt innenlandsk behov for flere doser.

 

Biden lover mer

I løpet av de siste månedene har situasjonen blitt noe bedre. Til sammen mottok afrikanske land 23 millioner vaksinedoser i september, noe som var ti ganger flere enn i juni.

Under FNs hovedforsamling i forrige uke erklærte president Joe Biden at USA skal donere 500 millioner doser av vaksinen til Pfizer/Biontech. Dermed har USA til sammen lovet å donere over en milliard doser til andre land.

– For å vinne over pandemien her, må vi slå den overalt, sa Biden.

I tillegg til at afrikanske land har slitt med å skaffe nok doser, er det også en viss vaksineskepsis i noen av dem. På samme måte som i rike vestlige land var det tidligere i år en del afrikanere som hevdet at vaksinene ikke var godt nok testet.

– Også i Mali har det vært en viss vaksineskepsis. Men myndighetene fortalte at det har endret seg. Nå blir sykehusene i hovedstaden nedringt av folk som ønsker å vaksinere seg. Men de har altså ikke nok vaksiner, sier Dagfinn Høybråten. 

 

 

Publisert: 04.10.2021 08.02.45 Sist oppdatert: 04.10.2021 08.02.45