Tre av de drepte, som også deltok i Flyktninghjelpens traumeprogram: Rula Mohammad al-Kawlak (5), Tala Ayman Abu al-Auf (13) og Yara Mohammad al-Kawlak (9). De tre jentene ble drept midt på dagen 16. mai, i gaten Al Wahda i sentrum av Gaza by - der de oppholdt seg sammen med andre barn. Foto: Familiene Abu al-Auf og Al-Kawlak / DCIP / NRC

11 av de drepte var med i traumeprogram, nå økes innsatsen for barn i Gaza

Flyktninghjelpen vil trappe opp sitt traumearbeid for barn i Gaza etter krigshandlingene de siste dagene. 11 av de mer enn 60 barna som ble drept under bombingen de siste dagene deltok i organisasjonens programmer.

 

 

De 11 guttene og jentene som ble drept var alle skolebarn, i alderen 5 – 15 år. Alle døde i sine hjem eller mens de spiste lunsj sammen med familien, opplyser Flyktninghjelpens Midtøsten-kontor.

Blant de drepte barna var 15 år gamle Lina Iyad Sharir, som ble drept sammen med foreldrene sine i sitt hjem 11. mai. Den to år gamle søsteren fikk tredjegrads forbrenninger og er i en kritisk tilstand.

Lignende historier fortelles også om de ti andre barna som ble drept.

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland uttalte tidligere denne uka at organisasjonen var dypt rystet over at barna ble drept mens de var i sine egne hjem.

«De er nå borte for alltid, drept sammen med sine familier, begravet sammen med sine drømmer og marerittene som plaget dem».

– Stopp galskapen. Barn må beskyttes. Hjemmene deres kan ikke være mål. Skoler kan ikke være mål, sa Egeland blant annet i uttalelsen 18. mai.

Siden da er det inngått en våpenhvile mellom Israel og Hamas. 

De 11 barna som ble drept var blant 75.000 barn i Gaza som deltok i programmet Bedre læring. Den norske organisasjonen gir ikke opp det psykososiale hjelpearbeidet tross stadige tilbakeslag i form av krigshandlinger.

 

Psykososial støtte

– Vi vet fra tidligere at slike perioder med intensiv vold og konflikt har stor negativ effekt på barns mentale helse og velvære. De siste ti dagers hendelser har uten tvil hatt en voldsom traumatisk effekt på tusenvis av barn, sier Ole Solvang som leder Flyktninghjelpens arbeid med partnerskap og policy.

Organisasjonens førsteprioritet etter våpenhvilen er raskt å starte arbeidet med å lindre de fysiske og mentale skadene som volden har påført befolkningen, forklarer han.

– Våre programmer for utdanning-i-krise og psykososial støtte til barn, lærere og skoler er viktige komponenter i slikt arbeid. Men for at vi skal lykkes må alle parter respektere våpenhvilen og gjøre det de kan for at vi og andre hjelpeorganisasjoner får uhindret tilgang til de som trenger hjelp, sier Solvang.

Han viser til undersøkelser organisasjonen gjorde i forbindelse med grensedemonstrasjonene på Gazastripen i 2018 og den voldelig reaksjonen som fulgte.

– Vi fant den gang at nesten syv av 10 barn i nærheten av grensen hadde klare indikasjoner på psykososiale vansker, sier han.

 

Samarbeider med 118 skoler

I programmet samarbeider Flyktninghjelpen med 118 skoler på Gaza om å gi psykososial støtte til barn.

Ole Solvang i Flyktninghjelpen, portrett

- Behovene for psykososial støtte til Gazas barn er større enn noen gang, sier Ole Solvang, Flyktninghjelpens leder av partnerskap og policy. 

– Programmet ble først utviklet nettopp i Gaza - i 2011, men vi har siden tatt det i bruk i mange land der barn er eksponert for vold og krigshandlinger, sier Ole Solvang som leder Flyktninghjelpens arbeid med partnerskap og policy.

Programmet hjelper barna å kontrollere egen frykt, bekymringer og mareritt.

Traumeprogrammet bygger på to overordnede prinsipper, forklarer han. – Det første dreier seg om å hjelpe elevene til å roe seg ned. Ikke bare etter at de har hatt en krigsopplevelse, men også senere når de tenker tilbake på hva som skjedde og blir redde. Det andre prinsippet handler om å bygge opp igjen en følelse av trygghet.

Hjelp mot mareritt

«Bedre læring» er delt inn i tre moduler. Det første retter seg inn mot alle elevene i klassen og handler om å forebygge. Lærerne hjelper barna til å forstå og håndtere vanlige krisesituasjoner. Den andre modulen fokuserer på alle elever som sliter med å konsentrere seg på skolen. Den siste hjelper elever som har mer definerte plager, som søvnproblemer og mareritt, forklarer Solvang.  

– Vi har dokumentert veldig gode resultater fra programmet. En studie viste at for barn som har gjennomsnittlig fem mareritt i uken, har 70 prosent ikke lenger mareritt eller det har gått ned til bare ett i uken etter å ha deltatt i programmet. Dette er selvsagt viktig for at barna skal ha det bra, men det er også utrolig viktig i forhold til barns mulighet til å kunne konsentrere seg på skolen og fortsette sin utdannelse.

Solvang understreker at det på tross av at det skjer fornuftige bistandstiltak er de politiske løsningene som til syvende sist er de viktigste.

– Det er helt forferdelig tragisk og uholdbart at slik vold gjentar seg igjen og igjen. Det vi trenger er at ledere i USA, Europa og den arabiske verden legger press på partene slik at det kan bli en mer varig fred i regionen, sier han.    

Publisert: 21.05.2021 15.04.11 Sist oppdatert: 21.05.2021 15.04.11