Copyright © fotograf

Offgrid strømløsninger er viktig for å kunne levere strøm til fattige mennesker som ikke har råd til å koble seg til det nasjonale strømnettet.  Bildet er fra fiskelandsbyen Kapeta i Malawi. Foto: Ken Opprann

Bistand mot utslipp: Må sette hårete mål

Grønne skatter, bærekraftig utvikling i byområder og en sirkulær økonomi. Dette er nye områder norsk bistand bør vurdere å satse på framover, ifølge en ny rapport fra prosjektet Bistand mot 2030. – Vi må tørre å sette oss hårete mål om store systemendringer, sier Heidi Bade, lederen for prosjektet i Norad.

Arbeidsgruppen bak rapporten viser mulige klimaløsninger som er relevante innen bistanden. Den lanseres på et seminar i Oslo tirsdag, få dager før klimatoppmøtet COP26 i Glasgow.

Det trekkes fram tre nye områder som kan være aktuelt å ta inn i norske bistand:

  • Grønne skatter. Norge er godt posisjonert for å iverksette en større innsats for grønne skatter. Dette mener rapporten kan skje innenfor rammen av Skatt for utvikling, men de understreker at det må være en vektlegging av rettferdig fordeling av de økte inntekter.

 

  • Urbanisering og grønn utvikling: Rapporten påpeker at byer vokser i stor fart. Byen er en sentral arena for fattigdomsbekjempelse, klimakutt og klimatilpasning. Norge har hittil jobbet lite spesielt rettet mot byer.

 

  • Fremme sirkulær økonomi: Som bistandsgiver kan Norge sørge for at teknologiske løsninger er tilgjengelig for alle. De trekker fram Yr som et eksempel på deling av kunnskap.

 

Dere foreslår tre mulig nye innsatsområder – kan du gi eksempler på tiltak som Norge bør gjøre mer av eller ta lærdom av?

– Fram mot 2030 bør Norge lære av klima- og skogsatsingen i det at vi kan sette temaer på den internasjonale agendaen, og at vi må tørre å sette oss hårete mål om store systemendringer. Da må vi få med oss myndigheter, selskaper og lokalbefolkning, sier Heidi Bade, hovedforfatteren av rapporten «Bistandens bidrag til å redusere klimagass-utslilpp».

Heidi Bade under presentasjonen av rapporten tirsdag. Foto: Jan Speed

– Jeg synes også vi kan være mer innovative og støtte kombinasjonen av ny og tradisjonell teknologi: for eksempel forskes det på bruk av seil for å redusere drivstoffbruken i shippingen, og vi støtter allerede sirkulære initiativ som bruk av larver som omdanner bioavfall til dyrefor i Mali og kokosnøttskall til erstatning for isopor, sier Bade.

 

Oppskalere

Rapportforfatterne mener det er mulig å oppskalere det som allerede gjøres av Norad:

  • Ren energi og energiomstilling: Norsk bistand kan bidra til å bygge ned barrierer som hindre investeringer i fattige land og drive målrettet risikoavlastning.

 

  • Naturbaserte løsninger: Bevaring av natur spiller en avgjørende rolle både for å lagre karbon, beskytte mot ekstremvær og å bidra til nødvendig klimatilpasning, skriver rapporten. Den påpeker at den fundamentale rollen urfolk spiller for bærekraftig bevaring av naturen, bør gjenspeiles i bredden av norsk bistand.

 

  • Bærekraftige matsystemer: Klimasmart matproduksjon, redusert matsvinn og bedre forvaltning av naturens ressurser fra hav og land kan bidra til mer karbonrike og bærekraftige landskap, og samtidig ivareta matsikkerhet, fattigdomsreduksjon, helse og natur, heter det i rapporten.

 

6 milliarder bistandskroner

Samtidig slås det fast at «bistandstiltak for å redusere utslipp må samtidig har betydelige utviklingseffekter, primært i Norges prioriterte partnerland.»

Klimarelatert bistand (både utslippsreduksjoner og tilpasning) utgjorde i 2020 6,2 milliarder koner, om lag 15 prosent av den totale bistanden.

De 10 partnerlandene for langsiktig utvikling som Norge nå har står samlet sett for under fire prosent av de globale utslippene, hvorav Indonesia står for 2,19 prosent. Rapporten påpeker at alle landene vil likevel ha behov for støtte til lavutslippsutvikling, for eksempel til utbygging av fornybar energi. Dette vil være et bidrag for å unngå at landene utvikler flere kull-, diesel- eller gasskraftverk.

Rapporten påpeker at land med store utslipp i dag er ikke prioriterte norske samarbeidsland. Det er en del mellominntektsland som Sør-Afrika, Egypt, Kina, India og Vietnam som har mange og store kullkraftanlegg.

 

Kunnskapsmangel

Deres skriver «Det er mangel på kunnskap om hva som er utslippseffekten av ulike bistandsprosjekter». Men dere mener dette likevel er noe man må satse på?

– Ja, vi må jobbe mer med metodene for å måle effekt. Det er vi i gang med. Noe av grunnen til at vi per i dag ikke har klare svar, er at hittil har ikke klimaeffekten av bistandstiltak vært noe givere nødvendigvis har etterspurt. Vi mener vi er helt nødt å se utvikling, klima og natur i sammenheng i prosjektene vi støtter. Alternativet er å undergrave muligheten for langsiktig utvikling, sier Bade.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 25.10.2021 07.14.58 Sist oppdatert: 25.10.2021 07.14.58