Håkon Mosvold Larsen / NTB  SOC, BNC, POL

Ap-leder Jonas Gahr Støre mottas med applaus og kake på sentralstyremøtet dagen etter stortingsvalget 2021. Norske bistandsorganisasjoner har store forventninger til Støre og den nye regjeringen har skal bruke de kommende ukene til å sette sammen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Bistands-Norge: Store og sprikende forventninger til de rødgrønne

Økt innsats for å løfte mennesker ut av fattigdom. Mer støtte til utdanning for sårbare barn. Krisepakke til nødhjelp. Skape grønne jobber. Mer til likestilling. Fornyet kamp mot ulikhet. En milliard kroner til jenters rettigheter. Klimasmart landbruk. Dette er noe av det norske hjelpeorganisasjoner mener en ny rødgrønn regjering må prioritere i utviklingspolitikken.

Forhandlingene om en rødgrønn regjeringsplattform kommer snart i gang etter valget, i den anledning har vi spurt norske bistandsorganisasjoner:

  1. Hva er deres forventninger til utviklingspolitikken til en ny rødgrønn regjering?
  2. Bistandsbudsjettet for 2022 vil trolig ligge i overkant av 40 milliarder kroner. Det innebærer en økning på 3 milliarder kroner – hvordan vil dere prioritere bruk av disse nye milliardene?

 

Dagfrid Forberg, nestleder i Miljøstiftelsen ZERO:

(1) – ZERO forventer en langt sterkere satsing på klima og fornybar energi fra en ny, rødgrønn regjering. Fornybar-bistanden må få langt mer forutsigbare og økte rammer for at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, sier Dagfrid Forberg, nestleder i Miljøstiftelsen ZERO.

– Regjeringen må slutte opp om og raskt oppkapitalisere det nye Klimainvesteringsfondet som skal vedtas av Stortinget i høst. Arbeiderpartiet har programfestet å etablere "en klimasatsing som fremskynder finansieringen og utbyggingen av fornybar energi og klimateknologi i utviklingsland og fremvoksende økonomier med store utslipp fra kullkraft og hvor kapitalkostnadene er høye." SV ønsker å trappe opp fondet raskere, og Sp har ved flere anledninger uttalt at de støtter en slik satsing. Dette forventer vi at partiene leverer på.

– Det kloke med dette fondet er at det investerer kapital utenfor bistandsbudsjettet, og dermed ikke går ut over andre poster. ZERO mener fondet bør kapitaliseres opp med 25 milliarder kroner over fem år for å erstatte kullkraft med fornybar energi.

– Den nye garantiordningen for fornybar energi må gjennomføres fullt ut og sikres tilstrekkelig finansiering. Den største utfordringen for utbygging av ren energi i utviklingsland er at økt risiko gjør kapitalen for dyr og prosjekter ulønnsomme. Derfor spiller garantiordningen og prosjektstøttemidler så stor rolle.

 

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp:

Dagfinn Høybråten

(1) – Vi forventer en regjering som prioriterer global rettferdighet, med fokus på kamp mot fattigdom, ulikhet og klimakrise. Tross klimakrise, pandemi og økte humanitære behov, var det lite fokus på global rettferdighet i valgkampen, men vi har tro på at ny regjering vil bruke alle politiske verktøy for å løfte sårbare mennesker ut av fattigdom, øke klimafinansiering og ta internasjonal ledelse på skattekonvensjon.

 

(2)– Vi vil sterkt oppfordre regjeringen og stortinget til å ha fokus på fattigdomsbekjempelse og bistand som når de mest sårbare. Tematisk ønsker vi økt innsats på bærekraftig matproduksjon, økt humanitær innsats, bedre helseberedskap og støtte til lokale organisasjoner. Det er også veldig viktig at denne regjeringen øker finansiering av klimatiltak i fattige land. Dette krever finansiering utenfor enprosenten dersom Norge skal innfri Parisavtalen.

 

Generalsekretær Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp:

(1)– Vi har store forventninger til en ny regjering. Vi har over lengre tid vært kritisk til at den sittende regjeringen ikke har brukt utviklingspolitikken for å redusere ulikhet. En ny regjering må fokusere ikke bare på å bekjempe fattigdom, men også på å redusere ulikheter i samfunn og mellom samfunn. Det første de bør gjøre er å sikre lik tilgang for alle til koronavaksiner, noe som innebærer at man gå inn for patentunntak. Vi ønsker også et mer offensiv sivilsamfunnspolitikk med mindre øremerking av midler, samt en styrket satsning på likestilling. Det er behov for betydelig politisk trykk for å bedre samspillet mellom humanitær og langsiktig utvikling. De har for lenge levd i hvert sitt felt.

 

(2)– Vi må erkjenne at mye av bistanden er bundet opp i langsiktige avtaler, slik at det er vanskelig å få endringer over natten. Mer penger må brukes opp til å støtte opp om folkelig mobilisering lokalt, mer til fagbevegelsen og til trepartssamarbeid. Skatt for utvikling bør også få et nytt løft. Utviklingspolitikken bør ta utgangspunkt i erfaringene fra pandemien og bidra til oppbygging av velfungerende stater og velferdssystemer. Vi mener næringslivsbistanden er et område som det er mulig å ta noe ned for å hente penger til andre områder.

 

Generalsekretær i Plan International Norge, Kari Helene Partapuoli:

(1) – Vi forventer at jenters rettigheter får en viktig plass i utviklingspolitikken. Det er kort tid til 2030, da verdenssamfunnet gjennom FNs bærekraftsmål 5 har satt seg som mål at vi skal oppnå likestilling. Dit er det langt igjen. Over hele verden blir kvinner utsatt for vold og seksuelle overgrep. Jenter fullfører ikke utdanningen sin og blir ekskludert fra jobb og økonomiske muligheter. Ved å styrke jenter og unge kvinner slik at de selv kan bestemme over egne liv og bidra til samfunnsutviklingen, kan vi ta et stort steg i riktig retning mot faktisk likestilling. Vi forventer at dette er en av de viktigste prioriteringene for den nye rødgrønne regjeringen.

 

(2) – For å bidra til å styrke jenters rettigheter mener vi at det trengs en investering på en milliard kroner i året, de neste fem årene til målrettede tiltak for tenåringsjenter (10-19 år) knyttet til seksuelle og reproduktive rettigheter og yrkesopplæring. De kritiske årene for jenter er tenårene. De er i en alder hvor de er attraktive som seksualpartnere og koner, men andre enn jentene tar ofte valg på deres vegne. For å sikre at tenåringsjenter blir sjef i eget liv ser vi at seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er en forutsetning for skolegang. Samtidig må tenåringsjentene få yrkesopplæring som kvalifiserer dem til jobber som er tilgjengelige og legger grunnlag for økonomisk frihet.

 

Tiril Skarstein, talsperson i Flyktninghjelpen:

 (1) – Vi håper at bistandspolitikken vil reflektere den dramatiske økningen i behov for nødhjelp grunnet koronapandemien, som har kommet på toppen og forverret eksisterende kriser. Allerede sårbare mennesker i konflikt- og kriserammede områder har blitt særlig hardt rammet av de økonomiske konsekvensene av pandemien. Mange har mistet jobb og livsgrunnlaget, antallet som sulter øker og vi frykter at konsekvensene vil bli langvarige. 

I mange humanitære kriser forverres også situasjonen på grunn av klimaendringer og naturkatastrofer, og vi håper også at en rødgrønn regjering vil prioritere støtte til klimatilpasning. 

 

(2) – Vi mener at det nå er behov for en ekstraordinær krisepakke til nødhjelp og ville prioritert dette. Antallet mennesker med behov for nødhjelp globalt har økt med 40 prosent siden før pandemien, og det er beregnet at 235 millioner mennesker trenger støtte. Mangel på penger til nødhjelpsarbeidet betyr at mange av disse menneskene ikke får nødvendig hjelp. 

 

Generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i CARE Norge:

(1) – CARE forventer en tydelig prioritering av utvalgte temaer hvor Norge kan utgjøre en forskjell. Likestilling kommer høyt på den listen. Spesielt forventer vi at seksuell helse og rettigheter blir høyt prioritert. Klimasmart landbruk blir enda viktigere, og generelt vil vi se at klima blir integrert gjennomgående i bistandspolitikken. Jobbskaping og entreprenørskap vil være et viktig resultatmål på vei ut av pandemien. Den humanitære situasjonen globalt tilsier at mer ressurser vil gå til nødhjelp. Det må ikke gå på bekostning av den langsiktige bistanden som virker.

 

(2) – Korona er synonymt med krise for likestilling. Det må 2022-budsjettet reflektere, med vekt på utdanning, seksuell helse og kvinners deltagelse. Det må også satses mer på sivilsamfunn, som mange steder blir strupet og øker det demokratiske underskuddet. CARE ser styrken i å samarbeide med lokale partnere og støtten til den typen arbeid må prioriteres.

 

Strømmestiftelsens generalsekretær Erik Lunde:

(1 og 2)– Vi har bare ni år igjen for å nå FNs bærekraftsmål. Vi forventer at den nye regjeringen prioriterer tiltak som bidrar til at vi når målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Da kommer vi ikke utenom en sterk satsing på utdanning for sårbare barn og unge, særlig jenter. Og vi løser verken fattigdomskrisen eller klimakrisen uten å skape nye, grønne jobber. Her må den nye regjeringen vise vei.

 

 

Publisert: 14.09.2021 15.28.05 Sist oppdatert: 14.09.2021 15.28.05