Ledere i Moderna, BioNTech og CanSino har en samlet formue på 19,3 milliarder dollar ifølge tidsskriftet Forbes liste over milliarder. Administrende direktør Stéphane Bancel (t.v) i Moderna er rikest med en formue på 4,3 milliarder dollar mens Ugur Sahin, administrende direktør og en av grunnleggerne av BioNTech, er god for 4 milliarder dollar. Foto: NTB

Leder vaksineselskaper – ble dollarmilliardærer under pandemien

Ni ledere tilknyttet vaksine-produsentene Moderna, BioNTech og CanSino har blitt dollarmilliardærer under pandemien. De kritiseres for å tjene store summer på sine koronavaksiner, mens fattige land knapt har råd til å kjøpe nok doser. – Jeg savner større krav til flere selskaper om å ta globalt ansvar, sier vaksineforsker Sandy Douglas ved University of Oxford.

Under pandemien har et knippe toppledere i legemiddelindustrien tjent store summer på eksklusive patenter på korona-vaksiner. Ledere i Moderna, BioNTech og CanSino har en samlet formue på 19,3 milliarder dollar, hovedsakelig i form av aksjer som har steget i verdi i forventing om enorme overskudd. Disse formuene ville vært nok til å fullvaksinere hele befolkningen i alle verdens lavinntektsland. Det viser en utregning gjort av The People’s Vaccine Alliance basert på tidsskriftet Forbes' liste over globale dollarmilliardærer.  

Alliansen advarer at disse farmasøytiske selskapene har patentmonopoler og total kontroll over tilgang og prisen på vaksiner – de presser opp prisene mens de gjør det vanskelig for spesielt fattige land å sikre seg vaksinebeholdningene de trenger.

Global Justice Now, Oxfam og UNAIDS er blant organisasjonene som står bak alliansen, og som skriver at de har støtte fra blant annet Sør-Afrikas president Cyril Ramaphona og den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown.

Kritikere av BioNtech/Pfizer og Moderna påpeker at begge selskapene har fått omfattende offentlig støtte fra tyske og amerikanske myndigheter for å utvikle korona-vaksinene. Her fra en demonstrasjon i Washington mot ekslusive patentrettigheter på vaksiner. Foto: Allison Bailey/Shutterstock /NTB

Bonus skaper forargelse

Ved siden av Moderna og BioNTech/Pfizer er det AstraZeneca som er den meste kjente tilbyderen av covid-19-vaksiner i Norge.

Direktøren i AstraZeneca, Pascal Soriot, har ikke blitt dollarmilliardær under pandemien, men har skapt misnøye blant investorer etter at bonusen hans ble foreslått hevet opp fra 550 prosent av grunnlønnen til 650 prosent.

Selskapet hadde 275 millioner dollar i inntekter på koronavaksinen, ifølge sin første kvartalsrapport for 2021, hvor det meste av inntektene kommer fra det europeiske markedet. Det var et stort hopp fra kvartalet før, der summen lå på 2 millioner dollar. 97 prosent av vaksineutviklingen var finansiert av offentlige midler, viser et foreløpig anslag gjort av forskere ved universiteter i Oxford, Cambridge, Groningen og Amsterdam. Nesten 12 prosent kom fra norskstøttede Cepi.

AstraZeneca har valgt en helt annen prisprofil enn de to store amerikanske og tyske selskapene.

 

Ville gå utenom store legemiddelselskaper

Sandy Douglas er vaksineforsker ved det høyt anerkjente Jenner Institute ved University of Oxford, og har vært med å utvikle vaksinen som senere skulle distribueres av AstraZeneca.

Hva er eksklusive lisensrettigheter?

Eksklusiv lisens betyr at patentets eier, i dette tilfellet universitetet i Oxford, ikke kan gi fra seg teknologilisensen til andre enn selskapet det inngås avtale med, og de kan heller ikke bruke teknologien selv.

Ikke-eksklusiv lisens betyr at den som eier patentet kan gi lisenser til å bruke teknologien til andre, og de kan også bruke den selv.

 

– Vi hadde en idé om at vi kunne gå utenom de store legemiddelselskapene, direkte fra oss til produsenten. Men det skulle vise seg å bli vanskelig, sier Douglas på videosamtale fra England.

Douglas ville i utgangspunktet ikke inngå en avtale som ga selskapet eksklusive lisensrettigheter.

I mars i fjor, før University of Oxford inngikk avtale med AstraZeneca, var universitetet i ferd med å inngå avtaler med vaksineprodusenter rundt om i verden, deriblant Serum Institute i India. Sandy Douglas arbeidet med å overføre vaksineteknologien til den indiske produsenten, og jobbet seine netter for å få i stand produksjonen. På dette tidspunktet ville flere Oxford-forskere unngå å gi store legemiddelselskaper eksklusive rettigheter til vaksinen.

Lederen for Jenner-instituttet, Adrian Hill, sa i et intervju at han ikke hadde tro på eksklusive vaksinelisenser under en pandemi. Universitetet hadde ennå ikke inngått noen avtale med et nordamerikansk legemiddelselskap, ettersom de typisk krevde eksklusive lisensrettigheter. Hill sa at det å nekte dem det, var å «be dem om mye», ettersom «ingen kommer til å tjene mye penger på dette».

Tidligere hadde vaksineforskerne i Oxford motsatt seg en mulig avtale med det amerikanske legemiddelselskapet Merck, ettersom de fryktet at selskapet ville utelate fattige land i produksjonsprosessen. I et skriv sa forskerne at de ville tilby ikke-eksklusive, royalty-frie lisenser for å støtte gratis eller billig forsyning av koronavaksiner.

Douglas var bekymret for at et stort legemiddelselskap ikke ville prioritere lav- og mellominntektsland, og at de ikke ville la aktører som Serum Institute i India produsere vaksinen.

– Vi så på mulighetene for å lage et lite, universitetsstyrt selskap som kunne få vaksinen ut på markedet uavhengig av de store legemiddelselskapene. Men etter hvert skjønte vi at vi ikke hadde nok erfaring til å få det til raskt og sikkert nok, sier han.

 

Måtte gi seg på eksklusiv lisens

– Vi trengte noen som hadde kredibilitet, styrke og kapasitet til å få registrert vaksinene raskt over hele verden. Flere av oss ville unngå et stort legemiddelskap, men til slutt landet vi på at bare selskap med lang erfaring kunne få til det trygt og pålitelig på kort tid, sier han.

I april inngikk University of Oxford en avtale med svenskbritiske AstraZeneca, og ga selskapet eksklusiv global vaksinelisens.

Det skjedde etter at Bill Gates, som gjennom Bill and Melinda Gates Foundation finansierte vaksineutviklingen, hadde sagt til forskerne at de var «nødt til å inngå partnerskap», for så å gi dem en liste over «folk de skulle snakke med». Douglas sier at han selv ikke var del av forhandlingene, men at han synes Gates sitt forslag var konstruktivt. Det var ikke snakk om press, sier forskeren, og påpeker at stiftelsen hadde investert relativt lite i forhold til andre givere, som britiske myndigheter. Henholdsvis 1,5 prosent mot 29,9 prosent av støttesummen, ifølge det nevnte anslaget.

– I forhandlingsrommet satt representanter for University of Oxford, AstraZeneca og britiske myndigheter, det var disse tre aktørene som hadde det siste ordet, sier Douglas.

 

Eneste måte å få til masseproduksjon

– Jeg var skeptisk til avtalen da. Men jeg tror faktisk det var den eneste måten å få til masseproduksjon og distribuering av vaksiner såpass raskt. Vi lette etter selskaper som ville prioritere lav- og mellominntektsland, men vi fant ikke noen som ville gjøre det uten å sikre seg eksklusiv vaksinelisens. Det var ingen andre måter å gjøre det på, sier han.

– Jeg synes også argumentet om å kunne kontrollere kvaliteten på vaksineproduksjonen gjennom ett selskap står ganske sterkt. Jeg tror for eksempel sikkerhetsproblematikken vi har hatt rundt blodpropp ville ha vært vanskeligere å håndtere uten avtalen, sier han.

 

Etterlyser større krav

I avtalen som ble inngått med AstraZeneca var det en intensjon, men ingen garanti, om at vaksinene skulle være gratis eller billige, og den bant heller ikke selskapet til å produsere i lav- og mellominntektsland som India. Douglas var redd for at intensjonen ikke skulle bli fulgt opp av selskapet, men et drøyt år etter at avtalen ble inngått har de møtt de fleste av ønskene, i at det indiske Serum-instituttet har blitt den største leverandøren av Oxford-utviklede koronavaksiner til Covax, som sikrer tilgang til lav- og mellominntektsland, og at prisen er relativt lav.

Vaksinene til University of Oxford/AstraZeneca selges nå for om lag fem dollar stykket, til sammenligning selges BioNTech/Pfizers vaksine for rundt tjue dollar, og Modernas for rundt tretti. Problemet er at indiske myndigheter har innført et midlertidig eksportforbud på grunn av den alvorlige smittesituasjonen i landet.

– Det er uheldig at Covax er så avhengig av Serum Institute, nå som det er så stort behov for vaksiner i India, men hvor er de andre selskapene? Det er noen legemiddelselskaper som tjener store summer på sine koronavaksiner, men AstraZeneca er foreløpig ikke ett av dem. De har gått med på å holde prisen nede. Jeg savner større krav til flere selskaper å ta globalt ansvar, sier Douglas.

– Tror du vi ville hatt flere vaksiner nå om AstraZeneca ikke hadde fått eksklusiv global vaksinelisens, slik at flere aktører kunne produsere?

– Jeg synes det er vanskelig å se for meg. AstraZeneca fant flere produsenter enn jeg klarte selv, og har inngått avtaler med alle som har hatt tilstrekkelig kapasitet. Jeg tviler på at det finnes flere produsenter som kan være nyttige å inkludere nå, sier han.

 

Trenger press for å få global fordeling

Forskeren mener at det som trengs for jevnere global fordeling på kort sikt, er mer moralsk press på myndighetene.

– Det er de som eier og kontrollerer dosene, de må forventes å donere større mengder til fattige land. I tillegg er de sentrale i å få opp produksjonsforsyningene og vurdere mulighetene for å bruke å bruke mindre av dosene, om det har like god effekt. Selskapene kommer ikke til å fronte en kampanje som kan ende opp med at de selger mindre vaksiner, så det må myndighetene gjøre. Om halvparten av en dose er nok, har vi plutselig dobbelt så mange doser, sier Douglas.

 

Cepi inne fra starten

For å øke den globale tilgangen til vaksiner har koalisjonen Cepi kunngjort at de ville støtte University of Oxford i et forskningsprosjekt som skal se om det er mulig å kombinere doser fra forskjellige vaksineprodusenter, og om det går an å bruke mindre av en vaksinedose og fortsatt få tilstrekkelig effekt. Koalisjonen støtter prosjektet med 7,1 millioner dollar, i tillegg kommer 3 millioner dollar fra britiske myndigheter.

Hva er Cepi, Covax og Act-a?

Cepi står for Coalition for Epidemic Preparedness Innovations og er et partnerskap mellom offentlige, private og humanitære organisasjoner. Koalisjonen koordinerer og finansierer utvikling av vaksiner mot utvalgte sykdommer, særlig der utviklingen ikke skjer gjennom markedsinsentiver. Norske myndigheter var en av grunnleggerne og er en av de største investorene.

Covax er en finansieringsmekanisme som skal bidra til at covid-19-vaksiner blir tilgjengelige for lav- og mellominntektsland. Den ledes av vaksinealliansen Gavi, Verdens helseorganisasjon og Cepi.

Act-A står for «The Access to COVID-19 Tools Accelerator» og er Verdens helseorganisasjons initiativ for rettferdig tilgang til koronarelaterte legemidler. Norge leder initiativet sammen med Sør-Afrika. 

Fra før av har Cepi gjort en av sine største vaksineinvesteringer i University of Oxford/AstraZeneca-vaksinen. Den første investeringen var en liten såkornfinansiering av prosjektet, og den ble gjort før universitetet inngikk avtale med legemiddelselskapet. Etter at Universitety of Oxford begynte å samarbeide med AstraZeneca gjorde Cepi en avtale med selskapet der koalisjonen sikret forkjøpsrett for inntil 300 millioner vaksinedoser til Covax til kostpris.

– Koalisjonen var ikke direkte involvert i beslutningsprosessen om University of Oxford skulle samarbeide med AstraZeneca, sier Frederik Kristensen, som er nestleder i Cepi.

– De forskjellige investeringsavtalene har forskjellig innhold, men vår intensjon er den samme hver gang: At dosene skal sikres til Covax, og prisene skal være såpass lave at dosene er mulige å kjøpe for globale innkjøpsordninger som Gavi eller for land i fattige deler av verden, sier Kristensen.

 

– Kan ikke endre systemet

Intensjonen kan operasjonaliseres på forskjellige måter, og med University of Oxford og AstraZeneca har Cepi en fastprisavtale. Akkurat hva prisen er kan ikke partene si offentlig, men den ligger under fem dollar per dose, sier Kristensen.

– Under kampens hete i fjor, da det var stor rift om dosene, var det heller ikke sånn at vi kunne diktere prisen overfor selskapene. Så det var en forhandlingsprosess, der vi kom fram til et ganske godt resultat. Det er et rimelig produkt, noe som er veldig viktig i den globale pandemibekjempelsen, sier han.

– Hva tenker du om at noen ledere i legemiddelindustrien, deriblant i Moderna som Cepi støtter, har blitt dollarmilliardærer for første gang under pandemien?

– Vi må holde fokus på det globale behovet, sikre doser til fattige land i våre avtaler og få mest mulig verdi for pengene. Utover det kan ikke vi endre systemet. Vi forsøker å fordele doser så raskt som mulig, og så må andre ta ansvar for hvordan systemet er bygd opp, sier Kristensen.

 

Ulstein: Fire prinsipper for legemiddelindustrien

Bistandsaktuelt har spurt utviklingsminister Dag-Inge Ulstein om hvordan regjeringen legger press på for at norskstøttede vaksineprodusenter som University of Oxford/AstraZeneca og Serum Institute prioriterer Covax og global vaksinefordeling. Han svarer skriftlig:

«Norge har tatt en lederrolle i det globale spleiselaget Act-A og jobber for at land og industrien bidrar til at vaksiner, tester, legemidler og annen teknologi utvikles og fordeles likeverdig globalt. Fordelingsmekanismen Covax er en del av dette arbeidet. Covax har basert seg tungt på AstraZeneca-vaksinen, og dette har gjort at Covax har kunnet dele 77 millioner vaksiner i 127 land. Dessverre opplever Covax nå leveringsutfordringer med AZ på grunn av situasjonen i India, og Covax ser etter alternative vaksiner. De har blant annet inngått en avtale om 500 millioner doser av Moderna-vaksinen. I tillegg er det avgjørende at vaksineprodusentene gjør de det kan for å øke produksjonen, og at land med overskuddsvaksiner deler disse nå. Norge vil videreformidle 5 millioner vaksinedoser som del av den internasjonale pandemiresponsen gjennom Covax, og dette vil starte allerede i sommer. Norge overførte allerede i vinter vaksineopsjoner til bistandsarmen av Covax, Covax AMC. Dette vil resultere i 1,7 millioner vaksiner.

For å legge press på legemiddelbransjen lanserte jeg i fjor fire prinsipper som vil kunne sikre raskere og billigere tilgang til covid-19-vaksiner:

Vi må sikre tidlig og bred godkjenning av produkter. Det må være åpenhet rundt avtaler om innkjøp av vaksiner, legemidler og tester. Det må være kjent hvilket antall vaksiner som bestilles og til hvilken pris. Medisinsk teknologi for lavinntektsland og lavere mellominntektsland bør være til kostpris. Alle farmasøytiske selskaper som får godkjent nye medisinske produkter, må øke sin produksjonskapasitet, inkludert gjennom teknologioverføring til andre selskaper og land der det er mulig. Vi ser nå at det er voksende oppslutning om dette, og det gir håp».

 

Publisert: 09.06.2021 15.24.19 Sist oppdatert: 09.06.2021 15.24.19