Glass med vaksinedoser hos Serum Institute, India. Foto: Rafiq Maqbool / AP / NTB

Vaksinedoser under produksjon ved indiske Serum Instiute (SI). Leveranser fra denne indiske produsenten står sentralt i planene for det globale vaksinesamarbeidet Covax første halvår 2021. Foto: Rafiq Maqbool / AP / NTB 

Canada får sine første vaksinedoser fra Covax

Canada får nå sin første leveranse av vaksinedoser fra Covax, og blir dermed et av få rike land som har valgt å benytte sine opsjoner på vaksiner fra det globale innkjøpssamarbeidet. I Norge stiller opposisjonen nye spørsmål om Norges vaksineopsjoner.

Av Asle Olav Rønning og Jan Speed Sist oppdatert: 07.04.2021 18.18.05

Denne uka får Canada mer enn 300 000 vaksinedoser gjennom innkjøpssamarbeidet Covax, ifølge nyhetsbyrået The Canadian Press og flere kanadiske aviser. Canada er et av få rike land som har valgt å bruke sine opsjoner på innkjøp gjennom den globale ordningen.

En opsjon er en forhåndsbetalt rett på kjøp en gang i framtida. I likhet med Norge har Canada gitt bistand gjennom Covax til vaksinedoser i lavinntektsland, og samtidig forhåndsbetalt en tilsvarende sum for doser til eget bruk.

I Norge har regjeringen valgt å ikke utløse sine opsjoner, noe som ble politisk omstridt da det ble kjent.

Allerede da Norge inngikk den formelle avtalen med Covax i september i fjor, var det imidlertid klart at Norge mest sannsynlig ikke ville kjøpe vaksiner gjennom dette innkjøpssamarbeidet. Bistandsaktuelt skrev da at Covax kun var en Plan B for Norge.

Covax er et globalt innkjøpssamarbeid for vaksiner, med Verdens helseorganisasjon (WHO), vaksinealliansen Gavi og Unicef i sentrale roller. Tall fra Gavi viser at Canada etter planen skal få 1,6 millioner doser gjennom Covax innen utgangen av mai.

 

Skulle skape stort volum

En globalt rettferdig fordeling av covid-19-vaksiner var formålet da Covax ble opprettet i fjor vår. Det ble da utformet to ulike spor, eller såkalte «vinduer», der pengene skulle gå.

I det ene sporet skulle de 92 fattigste landene i verden få tilgang på bistandsfinansierte vaksiner til lave priser. I det andre sporet skulle høyinntektsland og de mer velstående blant mellominntektslandene kjøpe vaksiner til full pris.

For å sikre nok penger på forhånd ble det tatt i bruk en ordning med opsjoner.

Hensikten med at ikke bare fattige land skulle delta, var at volumet på bestillingene på innkjøp gjennom Covax ville øke om også rikere land var med. Da ville det bli enklere for Covax å gå til legemiddelfirmaene og legge inn store bestillinger på vaksiner som ennå ikke var ferdig utviklet eller godkjent.

Uavhengig av dette inngikk imidlertid mange høyinntektsland omfattende avtaler med de samme legemiddelfirmaene. Disse avtalene har gitt raskere tilgang på større volumer av vaksinedoser. Covax ble dermed et supplement som de fleste ikke vil benytte.

 

Brasil, Mexico og Iran får flest doser av de som betaler selv

Hvilke land som har sagt fra seg sine opsjoner gjennom Covax er ikke opplyst. Vaksinealliansen Gavi, som deltar i ledelsen av Covax, har ikke svart på Bistandsaktuelts spørsmål om dette. En oversikt viser imidlertid hvilke land som etter planen skal få leveranser av doser i april og mai.

Gruppa av land som selv betaler full pris for sine vaksiner, omfatter altså også høyinntektsland og mer velstående mellominntektsland. Brasil er største mottager blant de selvfinansierende landene med 9,1 millioner doser. Mexcio skal etter planen få 5,5 millioner doser innen utgangen av mai, og Iran 3,6 millioner doser.

Canadas vaksinedoser inngår i den samme gruppen av selvfinansierende land, men utgjør en liten del av totalen.

De fleste vaksinene som disse og andre land får gjennom Covax, er AstraZenecas vaksine produsert hos indiske Serum Institute.

 

Vil vite om opsjonene var bistand

Opposisjonen på Stortinget har stilt flere spørsmål ved regjeringens behandling av Covax og vaksineopsjonene. Både Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum og FrPs nestleder Sylvi Listhaug tok opp saken før påske.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein fikk tirsdag et nytt skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp). «Kan statsråden slå fast at pengene som Norge brukte til å betale for opsjonen på opptil 1,9 millioner vaksinedoser falt innenfor regelverket for ODA-midler på bevilgningstidspunktet?,» heter det i spørsmålet. ODA er det internasjonale begrepet for statlig utviklingsbistand (official development aid).

Ulstein har i media framholdt at bidragene til Covax var finansiert over bistandsbudsjettet.

I november i fjor la regjeringen fram en proposisjon for Stortinget med endringer i statsbudsjettet for 2020. Her heter det at Norges bevilgning på 64,1 million kroner til Covax for vaksiner til lavinntektsland ville bli godkjent som bistand.

Samtidig er det også omtale av at Norge i tillegg har brukt 60,7 millioner kroner «til kjøp av opsjonar på 1,9 millioner vaksinedosar som kan nyttas i Noreg». Det står ikke noe i proposisjonen om dette kan regnes som bistand eller ikke. Det heter videre at dersom «Noreg ikke treng desse dosane, vil dei bli nytta til kjøp av vaksinar for bruk i utviklingsland».

Det er lite sannsynlig at OECDs utviklingskomite DAC, som setter standardene for hva som regnes internasjonal bistand, ville godkjent at penger brukt på vaksineopsjoner til bruk i Norge kunne rapporteres inn som bistand.

I behandlingen av bevilgninger fra Norge og andre land til Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (Cepi), har komiteen for eksempel slått fast at penger til generell vaksineutvikling, som kommer både rike og fattige land til gode, ikke automatisk kan regnes som bistand.

 

Mangler «minst» to milliarder dollar

Uavhengig av debatten om vaksineopsjoner i ulike land, er en av de store utfordringene nå at Covax mangler penger. Ifølge en pressemelding trenger innkjøpssamarbeidet «minst» to milliarder dollar for å nå sitt mål om 1,8 milliarder vaksinedoser til de 92 fattigste landene i verden innen utgangen av året.

USA har under president Joe Biden trappet opp sin internasjonale vaksineinnsats. I neste uke er USA vertskap for en virtuell konferanse som skal hente inn mer av pengene som trengs.

Foreløpig er det sagt lite om hva som kommer etter 2021. Om målet er å bidra til å vaksinere mer enn 20-30 prosent av befolkningen i fattige land, trengs det mye penger også gjennom 2022.

OPPDATERING: Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein har gitt et skriftlig svar på spørsmålet fra Liv Signe Navarsete. Se denne lenken hos Stortinget. Ulstein opplyser at pengene som ble brukt til å betale for opsjonene ble bevilget over bistandsbudsjettet, og sier at de er å regne som offisiell bistand (ODA) «etter hvert som forskuddsbetalingen på 60,7 millioner kroner blir overført til bistandsvinduet COVAX-AMC».

Covax AMC viser til det bistandsfinansierte sporet innen Covax-samarbeidet, som skal gi de 92 fattigste landene i verden tilgang på rimelige vaksiner mot covid-19.

 

Artikkelen er oppdatert 16.04. med lenke til utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins skriftlige svar til Liv Signe Navarsete.

Fakta: Vaksinesamarbeid

- Covax er et globalt vaksinesamarbeid som skal forhandle fram avtaler med legemiddelfirmaer og distribuere vaksine mot covid-19. Det er særlig et viktig verktøy for lav- og mellominntektsland som ikke selv har direkteavtaler med vaksineprodusenter.

- Ledes av Verdens helseorganisasjon (WHO), vaksinealliansen Gavi, Unicef og Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (Cepi).

- Skal sørge for 1,8 milliarder rimelige vaksinedoser til de 92 fattigste landene i verden innen utgangen av 2021. Skal også kjøpe inn vaksinedoser på vegne av høyinntektstland og de mest velstående mellominntektslandene. Disse skal betale selvkost for vaksinene.

- Store leveranser av AstraZenecas vaksine, produsert hos den indiske produsenten Serum Institute, står sentralt i Covax' planlegging av leveranser av vaksinedoser i første halvdel av 2021. Det er usikkerhet om leveransene kan gjennomføres som planlagt på grunn av eksportrestriksjoner på vaksiner innført av indiske myndigheter.

Publisert: 07.04.2021 18.18.05 Sist oppdatert: 07.04.2021 18.18.05