Forrige uke ble det kjent at Egypt skal produsere 80 millioner doser av den kinesiske SinoVac-vaksinen, men det er ikke klart når de vil kunne leveres. Foto: NTB

Cepi: Nytt samarbeid om vaksineproduksjon i Afrika

Kun én prosent av vaksinene som settes i Afrika er produsert på kontinentet. Et nytt samarbeid skal øke andelen til 60 prosent de neste tjue årene.

– Vaksinetilgang kan ikke sikres av godvilje alene. Det har vi sett mange eksempler på det siste året. Afrika må produsere selv, og vi må handle nå.

Det sa John Nkengasong, direktør for Africa Centers for Disease Control and Prevention (Africa CDC), på en videokonferanse strømmet fra Addis Abeba i Etiopia i går kveld.

Hva er Cepi?

  • Cepi står for Coalition for Epidemic Preparedness Innovations og er et partnerskap mellom offentlige, private og humanitære organisasjoner. Koalisjonen koordinerer og finansierer utvikling av vaksiner mot utvalgte sykdommer, særlig der utviklingen ikke skjer gjennom markedsinsentiver.
  • Koalisjonen ble grunnlagt i etterkant av ebola-epidemien i Vest-Afrika 2014–2015, hvor internasjonale aktører bestemte seg for å utvikle vaksiner for å bekjempe epidemien. 
  • Norske myndigheter var en av grunnleggerne og er en av de største investorene.

Nkengasong var initiativtaker til konferansen, som hadde som mål å samle afrikanske ledere, internasjonale organisasjoner og næringsliv til diskusjon om hvordan vaksineproduksjonen kan oppskaleres i Afrika. Nesten tusen personer deltok over nettet, deriblant Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa, Felix Tshisekedi, som siden februar har ledet Afrikaunionen (AU), topper fra Verdensbanken, farmasiselskapet Moderna og Norges globale helseambassadør John-Arne Røttingen.

Ordet «betimelig» ble brukt igjen og igjen under seansene. Så langt har kun to prosent av verdens vaksinedoser nådd Afrika, ifølge WHO.

– Alle setter sitt land først når det gjelder vaksiner. Om afrikanske land skal komme seg videre, er det ikke et spørsmål om afrikanske land skal produsere sine egne vaksiner, men hvordan, sa Donald Kaberuka, tidligere direktør for Afrikabanken og nå spesialutsending for covid-19 i AU.

Og akkurat hvordan det skal skje, ble diskutert i detalj under konferansen. Det ble også lansert store, langsiktige mål.

 

Få produsenter, få doser

I dag er det færre enn ti vaksineprodusenter på kontinentet, og de befinner seg i Egypt, Tunisia, Marokko, Senegal og Sør-Afrika. Kapasiteten deres er begrenset og fokusert på nasjonale markeder, altså ikke eksportrettet – og ingen av dem har foreløpig mulighet til å produsere mer enn 100 millioner doser.

Forrige uke ble det kjent at Egypt skal produsere 80 millioner doser av den kinesiske SinoVac-vaksinen, men det er ikke klart når de vil kunne leveres.

Sør-Afrika hadde planlagt å levere egenproduserte vaksiner mot covid-19 i slutten av juni i år, gjennom et samarbeid mellom den sørafrikanske produsenten Aspen Pharmacare og det amerikanske farmasiselskapet Johnson & Johnson. Denne uken ble det imidlertid kjent at Sør-Afrika, EU og USA stopper utrullingen av Johnson & Johnson-vaksinen etter tilfeller av blodpropp. Det minsker sjansen for en afrikansk-produsert vaksine i nær fremtid.

 

Bukkehopp fremover

Den kamerunske virologen Nkengasong i Africa CDC har imidlertid et lengre tidsperspektiv. Under konferansen lanserte han målet om å få andelen vaksiner som importeres til Afrika, som i dag er 99 prosent, ned til 40 prosent innen 2040. Gjennom det nye samarbeidet Partnership for African Vaccine Manufacturing (PAVM), som er inngått mellom Africa CDC, AU og Oslo-baserte Cepi, skal det arbeides for følgende skritt på veien dit:

  • Opprettelsen av fem regionale vaksineproduksjonssentre (se kart)
  • Mobilisere ressurser og finansering
  • Styrke regionale reguleringsmyndigheter
  • Teknologioverføring og utvikling av arbeidsstyrken
  • Agendasetting og koordinering

Under konferansen signerte Nkengasong og Cepis direktør Richard Hatchett en intensjonsavtale som binder tettere bånd mellom vaksinekoalisjonen og de afrikanske organisasjonene.

De fem regionale vaksineproduksjonssentre.

Samarbeidet er en del av Cepis langsiktige strategi for epidemier og pandemier, der de samarbeider med lav- og mellominntektsland om vaksineutvikling. 

– Ved å bygge regional motstandsdyktighet og styrke helsesikkerhet på kontinentet, kan vi redusere de uforholdsmessige innvirkningene som epidemiske infeksjonssykdommer kan ha på befolkningene i lav- og mellominntektsland, sa Hatchett.

 

Steiner i veien

På tross av høye ambisjoner, er det mange hindre som står i veien for rask oppskalering av vaksineproduksjon i Afrika. Et gjennomgående tema under konferansen var finansiering i den kritiske oppstartsfasen, der direktøren i vaksinealliansen Gavi, Seth Berkley, påpekte at vaksinene ikke ville være konkurransedyktige de første årene ettersom kostnadene vil være høye. Han ble motsagt av Vera Songwe, som er leder for FNs økonomiske kommisjon for Afrika (UNECA). Hun mente det ville avhenge av støtten produsentene kunne oppdrive i de første årene.

– Det er investorer som følger med her, så vi må være forsiktige med hvordan vi fremstiller det, sa Songwe.

Irettesettelsen illustrerer et av problemene i oppskalering av produksjonen: Det er stor usikkerhet blant investorer om hvor trygge disse investeringene er. På tross av at det er stor etterspørsel etter koronavaksiner nå, er det usikkert hvor lenge det vil vare. Nødvendigheten av vaksineinvesteringer som et «bankable project», ble ofte trukket fram.

 

Risiko

I tillegg kommer utfordringer som tilgang på råvarer, og en bekymring for at flere vaksineprodusenter vil bety hardere kamp om allerede knappe ressurser – en kamp som kan tapes i møte med produsenter med større økonomiske muskler. En annen utfordring er å sikre faglært arbeidskraft – som i vaksineutvikling må være svært spesifikk og kan variere fra vaksine til vaksine – samt sjansen for å få vaksinene godkjent og lisensiert av reguleringsmyndighetene i forskjellige afrikanske land, en prosess som nå sees på som langdryg og komplisert.

Å harmonisere reguleringene på regionalt plan, slik at en vaksine enklere kan rulles ut i flere land på kort tid, ble fremmet som et av de viktigste tiltakene under konferansen. På toppen av dette kommer behovet for å få tilgang til teknologien og vaksineoppskriftene fra de store farmasiselskapene.

I begynnelsen av april uttalte direktøren i Verdens handelsorganisasjon, Ngozi Okonjo-Iweala, at det «var uakseptabelt at fattige land ble stående bakerst i køen», og at flere farmasiselskaper bør dele sin kunnskap med produsenter i fattige land «for å redde liv». Oppfordringen om å lempe på patentbeskyttelser under pandemien, fremmet av Sør-Afrika og India, skal behandles på nytt i WTO i juni.

 

Å skynde seg langsomt

Så langt har 31 afrikanske land fått 16 millioner vaksinedoser gjennom Covax-fasiliteten, som skal sikre lav- og mellomtinntektsland tilgang.

Hva er Covax?

Covax er en finansieringsmekanisme som skal bidra til at covid-19-vaksiner blir tilgjengelige for lav- og mellominntektsland. Den ledes av vaksinealliansen Gavi, Verdens helseorganisasjon (WHO) og Cepi (Coalition for Epidemic Preparedness).

 

På sikt skal kontinentet motta 600 vaksinedoser, nok til å vaksinere 20 prosent av befolkningen. Det har lenge vært klart at det ikke vil være nok for å stagge koronaviruset, og direktøren for Verdens helseorganisasjon, Tedros Ghebreyesus, har sagt at «de fleste afrikanske land ikke har i nærheten av nok vaksiner til å dekke helsearbeidere og heller ikke risikogrupper».

Nkengasong i Africa CDC var fast bestemt på at dette kunne endre seg da han lanserte målene for «en ny, offentlig helseorden» for Afrika i går.

– Vi må handle nå, kollektivt, og på en ny måte. Det er bare slik vi kan sikre vaksinetilgang i framtida, sa han.

Publisert: 14.04.2021 13.45.03 Sist oppdatert: 14.04.2021 13.45.03