De første AstraZeneca/Oxford-vaksiner levert gjennom Covax-ordningen, og utviklet med støtte fra Cepi ankom Elfensbenskysten fredag. Foto: Reuters  /NTB

­­­Cepi planlegger nye vaksiner bedre egnet for fattige land

Vaksinekoalisjonen Cepi har satt seg mål om å utvikle vaksiner mot nye, muterte virusvarianter, og vaksiner som skal bli enklere å lagre og distribuere.

Av Elida Høeg Sist oppdatert: 26.02.2021 14.23.13

– Vi ble kastet inn i en ny fase tidligere enn forventet, sier Elen Høeg, senior policy manager i Cepi.  Hun referer til de muterte variantene av koronaviruset, som for eksempel har oppstått i Sør-Afrika og Brasil, som later til å hemme effekten til noen av vaksinene som er i bruk.

– Selv om det er mye vi ikke vet om disse variantene, er det klart at de representerer en ny trussel. Og det gjør det enda viktigere å fortsette forskningen og utviklingen, sier hun.

Vaksinekoalisjonens ambisjon er å få til en koronavaksine som beskytter bredere enn dem som nå foreligger, altså mot nye varianter, ettersom viruset vil fortsette å mutere så lenge brorparten av verdens befolkning går uvaksinert. Cepi holder på å vurdere søknader fra utviklere som kan utvikle vaksiner som er mer robuste, og som for eksempel ikke vil trenge svært lave lagringstemperaturer. De vil altså være enklere å distribuere i lavinntektsland.

– Vi ser at vaksinene som er tatt frem så langt ikke er så godt egnet i land med dårligere utbygd infrastruktur. Vi vil derfor at de kommende vaksinene skal ha bedre oppbevaringsbetingelser, i tillegg til at vi har et mål om god vaksineeffekt med én dose i stedet for to, sier Høeg.

 

Pan-koronavaksine på sikt

Vaksinekoalisjonen har også et annet, enda større mål: Å utvikle en vaksine som virker mot flere av koronavirusene. Den skal beskytte mot covid-19, men også andre koronasykdommer som MERS og SARS, i tillegg til muterte varianter av disse. Pan-koronavaksinen skal også virke mot nye koronavirus som kan oppstå i fremtiden, sier Høeg.

Elen Høeg, senior policy manager i Cepi.

– Det var en del av den langsiktige planen vår, men vi ser at vi må i gang med det arbeidet så fort som mulig. Vi vet vi ikke når vi vil være i stand til å levere en pan-koronavaksine, men visjonen vår er å få utviklingstiden ytterligere ned, sier farmasøyten.

Hun viser til at det tok litt over 300 dager fra sekvenseringen av koronaviruset ble gjort og til det ble søkt om markedsføringstillatelse for den første vaksinen. Cepi har satt seg fore å få denne tidsrammen ned til 100 dager.

– Det skal være mulig i fremtiden, når man kan lene seg på etablerte teknologiplattformer. Det er et hårete mål, men vi tror verden står bedre rustet til å klare det nå enn før, sier Høeg.

Torsdag denne uken kunngjorde regjeringen at de bevilger 200 millioner kroner til Cepi for å gå i gang med nettopp dette arbeidet.

– Det gjør at vi kan holde tempoet oppe og ikke miste tid i denne kritiske fasen, sier Høeg, som framhever at Norge spiller en avgjørende rolle i det brede internasjonale arbeidet for å få slutt på pandemien og legge til rette for rettferdig tilgang til vaksinene.

Vaksinekoalisjonen vil lyse ut midler til de første forskningsprosjektene på en pan-koronavaksine i løpet av våren. I tillegg er det nå lyst ut midler til prosjekter som vil se på hvordan vaksinene som er tatt frem til nå kan gi bedre effekt, for eksempel ved å kombinere forskjellige typer vaksinedoser, og som vurderer vaksineeffekten på flere befolkningsgrupper som eldre, gravide og folk med spesifikke helseproblemer.

 

Ny investeringsrunde

Cepi investerte i 11 vaksinekandidater i 2020, hvorav 9 fremdeles er aktive. To av dem – AstraZeneca/Oxford og Moderna – har så langt gjennomgått nødvendig klinisk testing og blitt tatt i bruk. Med unntak av en kinesisk samarbeidspartner var alle vestlige, og de fleste fra USA og Storbritannia, noe enkelte folkehelseeksperter har kritisert, blant annet for å være vanskelige å produsere og distribuere.

Hva vil dere gjøre annerledes i denne nye runden med investeringer?

Vi lærer hele tiden. Våre fremtidige forskningsinvesteringer må både informeres av kunnskapen vi får om mutasjonene og det globale behovet. Vi har hele tiden vært opptatt av spredning, både når det gjelder geografi og teknologi. Nå skal vi se på de nye teknologiplattformene som kan gi rom for bredere dekning, i tillegg til hvordan vi kan optimalisere bruken av de vaksinene som nå er tilgjengelige, sier Høeg.

Det at virusene muterer, er ikke noe nytt. Vi må forberede oss på at det kan komme en virusvariant som vaksinene ikke har effekt på. Derfor er vi veldig opptatt av fordeling, at så mange som mulig blir vaksinert. For så lenge vi står uten god, internasjonal dekning vil disse virusene fortsette å spre seg, og fortsette å mutere.

 

Covax trenger støtte

Denne uken mottok Ghana 600 000 vaksinedoser. De var utviklet av AstraZeneca og satt startskuddet for utdelingen gjennom Covax-fasiliteten, som skal sikre lav- og mellominntektsland vaksinetilgang. Cepi melder at flertallet av landene som deltar i Covax-samarbeidet vil motta sine doser i løpet av de neste ukene. I forkant hadde G7-landene og EU varslet at de forpliktet seg til å gi 4,3 milliarder dollar til ACT-A, som koordinerer Covax. Fortsatt mangler ACT-A nesten 23 milliarder før samarbeidet er fullfinansiert. Men penger er ikke den eneste utfordringen, uttalte Verdens helseorganisasjons generaldirektør Tedros Ghebreyesus på en pressekonferanse tirsdag.

Han anklaget høyinntektsland for å lage egne vaksineavtaler som undergraver Covax, og oppfordret dem til å respektere avtalene Covax har gjort med vaksineprodusenter. Tedros henvendte seg også til produsentene og ba dem prioritere avtalene de har med Covax.

Det er et stort finansieringsgap. Når det da foreligger attraktive bilaterale avtaler på bordet, så går de foran. Men, de 191 landene som har blitt med i Covax har gått med på prinsippene som gjelder om rettferdig fordeling. Da bør de også være med på å finansiere slik at det kan bli mulig, sier Høeg.

Hvilken tyngde har Cepi til å kreve at produsentene skal prioritere Covax først nå som dosene produseres?

Vi har sikret Covax kjøperett til et visst antall doser i de fleste avtalene, men den omfatter ikke selve anskaffelsen av vaksinene. Det er Covax som gjør selve forhandlingen om pris og blir enige med firmaene om når dosene leveres. Det er nettopp der de trenger stor politisk og økonomisk støtte nå, for å ha muligheten til å følge opp målsetningene sine. Både landene og firmaene må være med på dette.

– I et tidligere intervju med nestleder i Cepi, Frederik Kristensen, sa han at koalisjonen har en viss mulighet til å stille krav til selskaper dere har gjort store investeringer i, som AstraZeneca. Er ikke det tilfellet?

Alle våre avtaler med vaksineutviklings-partnere er forskjellige, men der hvor vi har gått inn med betydelige midler, eller hvor det er en stor produksjons-komponent, slik som AstraZeneca og andre, stiller vi krav om at dosene som er produsert med støtte fra Cepi skal gå til Covax. Slike betingelser om tilgang garanterer at Covax har forkjøpsrett til mer enn en milliard vaksinedoser bare fra vår portefølje i 2021. Det er avgjørende for rettferdig tilgang i en verden hvor rike land overbyr hverandre i kampen om vaksinedosene.

Vårt bein inn i dette er uansett forskningen, og vi ser tilbake på et år der utviklingen har gått raskere enn noensinne. Vi visste at det kom til å bli et spørsmål om etterspørsel, og at det i en pandemi vil være færre doser enn det verden trenger. Da havner vi i en sånn situasjon, men vi forsøker å sikre så bred tilgang som mulig.

 

Finner flaskehalsene

Vaksinedosene som Ghana og Elfenbenskysten mottok denne uken, var produsert ved Serum Institute i India – verdens største vaksineprodusent målt i doser. Cepi prøver å legge til rette for geografisk spredt produksjon, og identifisere utviklere i lavinntektsland. Vaksinekoalisjonen har gjort en undersøkelse som viser at det totalt sett finnes produksjonskapasitet i verden til å produsere to milliarder vaksinedoser, som er antallet Covax har satt seg mål om å levere, forteller Høeg.

Det er likevel ikke slik at fabrikker står tomme og er forberedt på å sette i gang denne produksjonen. Det handler om å finne produsenter som har den nødvendige erfaringen og kapasiteten som trengs, og bygge kompetanse i alle ledd, fra kliniske studier til regulatoriske myndigheter, sier hun.

Målet er å oppskalere produksjonen raskt, og få til teknologioverføring fra legemiddelfirmaene til produsentene. Slike teknologioverføringer er ressurskrevende operasjoner, påpeker Høeg, og vanligvis tar slike flere år.

Det er mye mer enn å sende en oppskrift. Selv de største selskapene kan ikke gjøre flere om gangen, fordi det er veldig detaljerte og sårbare reproduksjonsprosesser. Og det er vi ekstremt opptatt av med medisiner og vaksiner, at det skal være likt hver gang. For det skal veldig små forskjeller til for at en vaksine ikke er regulatorisk akseptabel, sier Høeg.

Hun forteller også at det den siste tiden har blitt tydeligere at det ikke bare er produksjonskapasiteten som er en utfordring, men også tilgang på råvarer: Enkle ting som gummipropper, inkubatorer, filtre og hetteglass.

Vi jobber sammen med industrien og globale helseaktører for å se om det er mulig å strømlinjeforme logistikken, for det er der den største flaskehalsen er nå, det å skaffe alle komponentene som trengs. Cepi har gjort investeringer i hetteglass og gummipropper, men det handler også om å fasilitere dialog, finne ut hva behovet er og finne felles løsninger, avslutter Høeg.

 

Publisert: 26.02.2021 14.23.13 Sist oppdatert: 26.02.2021 14.23.13