Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein på talerstolen.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein er glad for at vaksiner mot covid-19 nå rulles ut også i lav- og mellominntektsland. Han slår fast at vaksiner er avgjørende for å stoppe pandemien. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB   

Ulstein om vaksiner: – Jeg er utrolig glad for at det har skjedd så mye

Utrulling av Covid-19-vaksiner i utviklingsland er et stort lyspunkt midt i den dystre pandemien. Det mener utviklingsminister Dag-Inge Ulstein. Samtidig mangler 22 milliarder dollar til den globale innsatsen mot pandemien.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 19.03.2021 15.57.54

– Vaksiner er det eneste som kan gjøre at vi får kontroll med pandemien, både her hos oss og i lavinntektsland, sier statsråden til Bistandsaktuelt.

Han understreker at det er avgjørende at vaksinene nå blir distribuert i alle land, takket være et omfattende internasjonalt samarbeid der Norge har spilt en viktig rolle.

Bakteppet er de omfattende konsekvensene koronapandemien har hatt og fortsatt har i utviklingsland.

Ikke minst har tiltakene som skal hindre smittespredning rammet hardt. Millioner av skolebarn har mistet skolegang, uten mulighet for digital hjemmeskole. Bortfall av inntekter fører til at flere rammes av sult. Helsevesenet er hardt rammet.

– I flere land er helsesystemet helt på bristepunktet. Mosambik hadde i januar måned registrert flere sykdomstilfeller av covid-19 og flere dødsfall enn i hele 2020. Mye av det vi var redd for i fjor, er nå i ferd med å skje, sier Ulstein.

 

– Dette er en viktig start

Verdenssamfunnet har ett viktig kort på hånda for å få vaksiner ut til lav- og mellominntektsland. Det er Covax, et innkjøpssamarbeid for koronavaksiner som ledes av blant andre Verdens helseorganisasjon (WHO) og Vaksinealliansen Gavi. Norge er en av de viktigste støttespillerne.

På morgenen 24. februar landet det et fly med 600 000 doser av AstraZeneca-vaksinen produsert i India og finansiert gjennom Covax på flyplassen i Accra i Ghana. Det markerte starten på leveranser av vaksiner til land verden over.

92 lav- og mellominntektsland vil få gratis eller rabatterte vaksiner gjennom Covax. Mange av dem har ikke hatt tilgang på disse vaksinene før nå. Utrullingen av vaksiner startet 11 måneder etter at WHO erklærte at covid-19-utbruddet var en pandemi og 10 måneder etter etableringen av Covax-samarbeidet i april i fjor.

– Jeg er utrolig glad for at det har skjedd så mye. Vi har fått flere vaksiner, og det er sikret 1,3 milliarder doser til de 92 landene. Gjennom Covax-mekanismen er 29 millioner vaksinedoser sendt til 46 land i løpet av de siste ukene. Dette er en viktig start, men mye gjenstår, sier Ulstein.

1,3 milliarder er tallet på vaksinedoser som ennå ikke er produsert, men er forhåndskjøpt av Covax og etter planen skal distribueres i løpet av 2021.

 

– Vaksinene kom raskere enn mange hadde fryktet

Ulstein forteller at han har fått mange glade meldinger fra statsrådskollegaer, ikke minst i afrikanske land, som er lettet over at de første leveransene av vaksiner kom som planlagt.

– Det mange av dem sa var at de var utrolig lettet og glade. Vaksinene kom mye raskere enn det mange hadde fryktet. Det er åpenbart et viktig lyspunkt, sier Ulstein.

Han mener at en viktig grunn til gleden er den historiske bakgrunnen – at det tidligere kan ha tatt lang tid fra nyutviklede vaksiner ble tatt i bruk i rike land til de ble tilgjengelige i lavinntektsland.

En helsearbeider klargjør en covid-19-vaksine ved Yaba Mainland-sykehuset i Lagos i Nigeria sist fredag. Nigeria er blant landene som har fått leveranser av AstraZenecas vaskine gjennom vaksinesamarbeidet Covax. Foto: Sunday Alamba / AP / NTB

Det er i vår alles felles interesse å få bukt med viruset i alle deler av verden, påpeker Ulstein. Han mener denne forståelsen begynner å «sige inn» hos stadig flere, i takt med at flere muterte virusvarianter sprer seg fra kontinent til kontinent.

– Vi er fortsatt på den første mila. Hvis vi lar viruset fortsette å spre seg, øker det faren for at det dukker opp nye varianter, sier statsråden.

 

Fattige land ligger langt etter

Mange rike land legger nå planer for å ha vaksinert store deler av befolkningen i løpet av sommeren, for deretter å kunne åpne opp igjen økonomien og gå tilbake til slik livet var før pandemien. Dette vil ikke være virkeligheten i flertallet av lav- og mellominntektsland.

Covax-samarbeidet alene kan i beste fall gi om lag 25 prosent vaksinedekning i befolkningen, og da først ved utgangen av 2021. Mange land har begrensede muligheter til å kjøpe vaksiner utover dette, og dessuten er tilgangen på vaksiner begrenset.

Ifølge en løpende oversikt utarbeidet av New York Times, er det nå satt 21 vaksinedoser per 100 innbyggere i Nord-Amerika. I Afrika er det tilsvarende tallet 0,6 per 100.

– Hvordan ser du på dette vaksinegapet mellom fattige og rike land, som delvis skyldes at rike land kunne legge mye penger på bordet da de første vaksinekontraktene ble inngått våren og sommeren 2020?

– Dersom fordelingen av vaksiner fortsetter å være så ujevn som den er nå, vil det ta lang tid å bekjempe denne pandemien. Vi vil kunne få stadig nye mutasjoner av koronaviruset. Dessuten vil folk i lavinntektsland måtte leve lengre med restriksjoner. Dermed mister elever skolegang og folk faller under fattigdomsgrensa med alle de negative konsekvenser det medfører, sier Ulstein.

Han mener at det haster med å sikre en mer likeverdig fordeling av vaksinene. Ulstein er imidlertid ikke kritisk til det store omfanget av forhåndsavtaler som i fjor ble inngått mellom rike land og legemiddelfirmaer om framtidig levering av vaksiner.

– Det at rike land bestilte flere vaksiner enn de trenger selv var i sin tid viktig for å sikre vaksineprodusentene økonomiske garantier, slik at de kunne starte produksjon av vaksiner i stor skala og i høyt tempo, uten å frykte for egen økonomi dersom vaksinene ikke ble godkjent, sier statsråden.

 

Mangler 22 milliarder dollar

Norge leder sammen med Sør-Afrika arbeidet med å koordinere den globale innsatsen for vaksiner, tester, medisinsk behandling og styrking av helsetjenester som trengs for å møte pandemien. Dette samarbeidet skjer gjennom partnerskapet ACT Accelerator.

Pandemien krever en omfattende opprustning av helsevesenet, og forhåndsinnkjøp av vaksiner er bare en del av dette. Ulstein understreker at finansieringsbehovet må dekkes. ACT Accelerator har hentet inn 11 milliarder dollar, men det mangler fortsatt 22 milliarder dollar for behovene i 2021.

– Vi leder arbeidet med å få til en bedre byrdefordeling. USA har nå endelig kommet om bord. Det har skapt en bedre framdrift, sier Ulstein.

Selv om behovene er store, påpeker Ulstein at summen ACT Accelerator mener trengs er langt under én prosent av det verdens rikeste land i 2020 brukte på innenlands krisepakker i møtet med pandemien.

Ulstein understreker at tillit og åpenhet er viktige hensyn for Norge pandemiarbeidet. Han sier at Norge ønsker at møtene i dette partnerskapet skal være åpne, og at representanter for sivilsamfunnet blir inkludert.

 

De første leveransene med covid-19-vaksiner gjennom Covax-samarbeidet ble levert til Palestina onsdag. Bildet er fra Nablus på Vestbredden. Tidligere har palestinerne også fått tilgang på den russiske Sputnik V-vaksinen. Foto: Jaafar Ashtiyeh / AFP / NTB 

– Vi ønsker åpenhet på alle arenaer der vi er med. Jo mer transparens jo bedre. Dette kan ikke være en ovenfra-og-ned-kampanje. Å sikre tillit til vaksinene er like viktig i for eksempel Mali eller Somalia som det er her i Norge, sier Ulstein.

 

Har gitt bort opsjoner på 700 000 doser

Gjennom avisa Development Today har det blitt kjent at Norge har sagt fra seg retten til å bruke opsjoner på nærmere 700 000 vaksinedoser gjennom Covax-samarbeidet. I stedet er de frigjort slik at Covax kan levere flere vaksiner til fattige land.

Avtalen om disse opsjonene ble inngått i fjor høst som en del av Covax-samarbeidets innkjøpsordning for rike land, som er en parallell ordning med innkjøpsordningen for de 92 fattigste landene.

Tanken var da at rike og fattige land i fellesskap skulle sikre store forhåndsinnkjøp av vaksiner og spre risiko ved å ha avtaler med flere leverandører. Dette ble aldri noe annet enn en Plan B for Norge, som har sikret seg vaksiner til egen befolkning gjennom samarbeid med EU.

– Hva er grunnen til at det ikke er gjort offentlig kjent tidligere at Norge ikke vil benytte disse opsjonene? Er årsaken frykt hos regjeringen for negative reaksjoner i opinionen på at Norge har sagt dem fra seg til fordel for andre land?

– Dette er en sak jeg gjerne snakker om. Jeg er stolt over at Norge er med på å sikre flere vaksiner til helsearbeidere og folk i risikogrupper i lavinntektsland. Denne delen av den norske innsatsen er bare en liten del. Total norsk støtte til Covax er på nesten 1,3 milliarder kroner, som vil kunne finansiere i overkant av 19 millioner vaksinedoser og sikre vaksiner til 9,5 millioner mennesker. Vi står i en pandemi, og løsningen er fortsatt global, sier Ulstein.

Bistandsaktuelt har vært i kontakt med Vaksinealliansen Gavi, som leder de praktiske sidene ved Covax-samarbeidet, men har ikke fått svar på spørsmål om andre rike land har frasagt seg opsjoner på samme måte som Norge. Tidligere har Canada sagt at landet vil bruke sine opsjoner i vaksinesamarbeidet.

FrPs nestleder Sylvi Listhaug leverte i dag et skriftlig spørsmål om saken i Stortinget. Hun viser til at vaksineleveransene til Norge går seint, og at mange i risikogrupper fortsatt venter på vaksine.

Fakta: Vaksinesamarbeid

- Covax er et globalt vaksinesamarbeid som skal kjøpe inn og distribuere covid-19-vaksiner. Det er et viktig vertkøy for å hjelpe lav- og mellominntektsland som ikke har kunnet inngå direkte avtaler med vaksineprodusenter.

- Covax ledes av Verdens helseorganisasjon (WHO), Vaksinealliansen Gavi, Unicef og Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (Cepi).

- Vaksinesamarbeidet skal sørge for gratis eller rimelige vaksiner til 92 lav- og mellominntektsland med til sammen 3,5 milliarder innbyggere.

- Til disse landene regner Covax med å kunne levere 1,8 milliarder doser innen utgangen av 2021.

Fakta: ACT Accelerator

- Norge og Sør-Afrika leder partnerskapet ACT Accelerator, en forkortelse for Access to COVID-19 Tools Acellerator.

- Dette er et partnerskap mellom land, multinasjonale organisasjoner, filantropiske givere, frivillige organisasjoner, næringsliv og andre.

- Hensikten er å koordinere en global innsats for å mobilisere ressurser til vaksiner, tester, medikamenter, utstyr, medisinsk behandling og helsesystemer for å møte pandemien.

Publisert: 19.03.2021 15.57.54 Sist oppdatert: 19.03.2021 15.57.54