De fem store (f.v): Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange, Røde Kors´generalsekretær Bernt Apeland, Kirkens Nødhjelps generalsekretær Dagfinn Høybråten, Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Killi Westhrin og Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland. Fotomontasje: Bistandsaktuelt

De fem store: «Dette blir viktigst i 2021»

Rettferdig vaksine-fordeling, forsterket klimainnsats og en re-start av «utviklingsoptimismen». Fem generalsekretærer om temaene som vil prege det nye året – og hvordan de selv skal bidra.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 12.01.2021 12.00.02

Utviklingen i verden har vært formidabel de siste tiårene: Det er blant annet færre fattige, og flere som får utdanning og helsehjelp.

Så kom 2020 – og pandemien som endret alt.

For første gang har framgangen for FNs bærekraftmål stoppet opp, og ringvirkningene av viruset vil desverre også prege dette året. Så med varslede bistandskutt i en rekke land, økt fattigdom og et dårligere sikkerhetsnett for millioner av mennesker: Hvordan blir «bistandsåret» 2021?

Vi har spurt generalsekretærene i «de fem store» organisasjonene om hva norske myndigheter bør prioritere – og hvordan de selv skal bidra.

 

Flyktninghjelpen: – Færre seminarer, mer handling

Flyktninghjelpens Jan Egeland sier punkt én på prioriteringslista  bli å motvirke «den økonomiske katastrofen» pandemien har skapt for verdens fattigste.

– Vi har enda ikke forstått konsekvensene, hvilket fritt fall en enormt stor andel av verdens mest sårbare nå befinner seg i, sier Egeland til Bistandsaktuelt.

Generalsekretæren mener «vi» også må bli flinkere til å beskytte mennesker i krigssoner, alle de «som befinner seg i kryssilden» i et økende antall land.

– Alt for ofte ser jeg to hundre hjelpeorganisasjoner registrert i et lands hovedstad, mens vi ofte bare er to eller tre som makter å bli ved frontlinjene, der behovene er størst. Og sist men ikke minst blir de klimadrevne naturkatastrofene viktig å adressere, for klimaendringer vil bli vår største utfordring de neste hundre årene.

Hundre år?

– Ja. Klimakrisen er nå irreversibel og jeg tror den vil forverre seg de neste to tiårene. Så vil det ta 80 år å reparere alt som er ødelagt. Det handler om at klimakatastrofene kommer på toppen av befolkningsvekst og politisk og sosial handlingslammelse i mange land, sier Egeland.

En kvinne som er massevoldtatt i DR Kongo trenger ikke en ny resolusjon eller en ny brosjyre i fire farger, hun trenger at voldsmennene blir stilt til ansvar

Jan Egeland på besøk i en leir for internt fordrevne i Etiopia i fjor. Generaslekretæren håper norske myndigheter skal bruke sikkerhetsråd-plassen til å bringe røster som kan tale sivilbefolkningens sak til rådets medlemsland. Foto: NRC

Han mener Norge har et uforløst potensial for å ta internasjonale initiativ.

– De gangene norske myndigheter har gjort et internasjonalt løft, har det vært vellykket. Tilsvarende så vi at Sverige klarte å sette Venezuela, Jemen og Sahel på agendaen i FNs sikkerhetsråd i fjor. Det viser at «den lille stat» har et stort potensial, og sikkerhetsråd-plassen gir Norge makt til å bringe røster som kan tale sivilbefolkningens sak til rådets medlemsland. Norske myndigheter må nå bli mer uredde, også overfor regionale stormakter, og rette søkelyset mot de kreftene som forhindrer hjelp til sivile som blør og dør i alt for mange land.

Og hva kan Flyktninghjelpen gjøre bedre i det nye året?

– Våre 15 000 hjelpearbeidere er øyenvitner til overgrep hver eneste uke, men vi er ikke flinke nok til å bringe kunnskapen i fleisen på beslutningstagerne. En kvinne som er massevoldtatt i DR Kongo trenger ikke en ny resolusjon eller en ny brosjyre i fire farger, hun trenger at voldsmennene blir stilt til ansvar, sier Egeland.

Han mener det krever full oppmerksomhet om overgrepene – når de begås.

– Det må rett og slett bli færre seminarer i Oslo, Genevé eller New York – hvor diplomater utrykker sin «bekymring» – og mer handling. Hjelpeorganisasjonene og jeg gjør for lite for å hindre den tiltagende volden mot forsvarsløse sivile.

 

Røde Kors: – Bruk rollen som solidaritetsmisjonær

Bernt Apeland mener de siste tiårene har vært en historie om framskritt. Røde Kors-sjefen tror det blir viktig å holde fast ved det han omtaler som en «utviklingsoptimisme», selv om det nå er flere som lever i fattigdom enn i 2019.

– Å beholde optimismen og en utviklingsvilje blir viktig, ikke bare dette året, men hele det neste tiåret, sier Apeland når Bistandsaktuelt snakker med ham på telefon.

– Hvorfor er «en utviklingsoptimisme» viktig?

– Det er så lett å fortape seg i alt som ikke går bra. Den positive utviklingstrenden fra de siste tiårene snudde i fjor, men vi kan ikke tillate at helse- og utdanningstilbudene svekkes ytterligere – og da er det viktig at vi holder fast ved fakta, at utviklingsarbeid faktisk nytter, sier generalsekretæren.

Apeland sier fattigdomsreduksjonen, at flere har fått tilgang til vann, helsetjenester og skolegang de siste tiårene, ikke kan forklares med økonomisk vekst alene.

– Det handler også om politisk vilje. Når behovene nå øker, er det avgjørende at de politiske miljøene opprettholder en vilje til å finansiere utviklingsarbeid. I tillegg er det selvfølgelig presserende at alle mennesker får tilbud om vaksinering for at vi skal klare å stanse denne negative utviklingstrenden, sier Apeland.

Det er så lett å fortape seg i alt som ikke går bra – derfor er det viktig at vi holder fast ved fakta, at utviklingsarbeid faktisk nytter

I desember 2020 besøkte Bernt Apeland Jemen – og denne Røde Kors-klinikken, hvor han traff lille Mohammed og hans mor. Selv om det er flere fattige i verden nå enn i 2019, mener han at «vi må holde fast ved en utviklingsoptimisme». Foto: Røde Kors

Generalsekretæren kaller Norge er en sjelden blomst i det globale landskapet.

– Norske myndigheter må berømmes for at de prioriterer nødhjelp og utvikling, for det kan man faktisk ikke ta for gitt. Denne rollen som solidaritetsmisjonær kan i enda større grad brukes i internasjonale fora som Sikkerhetsrådet i det nye året.

– Men hva kan Røde Kors gjøre bedre i en krevende koronatid?

– I fjor ble det veldig tydelig at vi i større grad må jobbe gjennom lokale partnere. Det handlet om at det var vanskelig å reise, men for å ha råd til alt utviklingsarbeid og nødhjelp framover, må vi i enda større grad tenke lokalisering. Også er det viktig at vi klarer å ha en stayer-evne i kriser. Vi har vært i Somalia siden 80-tallet, i Afghanistan siden 90-tallet og i Syria de ti siste årene. Dette er krevende, men vi må klare å opprettholde trykket slik at folk får tilgang til vann, helsetjenester og dekket helt grunnleggende behov, sier Apeland.

 

Norsk Folkehjelp: – Norge, en brobygger?

Også Norsk Folkehjelps generalsekretær mener det viktigste blir å stanse pandemien, og peker spesielt på rettferdig fordeling av vaksiner.

– Vi ser allerede at det globale skillet er enormt. USA, Storbritannia, Canada, Israel og EU, inkludert Norge – land med bare 10 prosent av verdens befolkning – har nå skaffet seg mer enn halvparten av alle tilgjengelige vaksinedoser i verden. Et grelt eksempel er Israel, der myndighetene sier de skal vaksinere hele sin befolkning innen utgangen av mars, inkludert bosettere, mens palestinerne som bor vegg i vegg får ingenting, sier Henriette Killi Westhrin.

Generalsekretæren mener alt nå tyder på at de fleste rike land kommer til å være ferdigvaksinert før vaksineringen starter i mange utviklingsland.

– Dette må bli et sentralt tema for alle som er opptatt av rettferdig fordeling.

Westhrin mener også menneskerettighetssituasjonen er forverret av korona-krisa.

– Før pandemien var det massive demonstrasjoner i mange land, særlig i Latin-Amerika og Midtøsten. Nå ser vi at mange regimer har brukt denne helsekrisa til å svekke demokratiske rettigheter og organisasjonsfriheten ytterligere, sier Westhrin.

Hun mener også at ulikheten har økt det siste året, både mellom og innad i land.

– Koronapandemien har vært en økonomisk krise, en ulikhetskrise og enn matvarekrise i like stor grad som det har vært en helsekrise. Når økonomien stenges ned, så rammes man mye hardere i et land som ikke er en velferdsstat.

Hun sier Norge kan ta en gamechanger-rolle for vaksinefordeling.

– Om de tør ta i bruk de verktøyene de har, kan norske myndigheter være en brobygger og ta til orde for å endre patentlovgivning i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det kan bidra til at lav- og mellominntektsland selv kan produsere billigere medisiner og vaksiner, sier Westhrin.

Vi må sikre at vi fremmer likestilling og mangfold, og at vi ikke ubevisst bidrar til å ivareta undertrykkende systemer

Norwegian People's Aid  landrettigheter, settlement, slum

Henriette Killi Westhrin på partner-besøk i Durban i Sør-Afrika hvor hun blant annet møtte Nonhjanhla Nzama. Generalsekretæren sier norske myndigheter etter pandemien bør jobbe for å bidra til systemer for sosial sikkerhet i norske samarbeidsland. Foto: NPA

Generalsekretæren etterlyser også en forsterket innsats mot ulikhet.

– Norge burde bidra til å utvikle systemer for sosial sikkerhet, for arbeidstakerrettigheter og for omfordelende skattesystemer. Norske myndigheter kunne også rendyrke støtten til krefter som jobber for demokratisk utvikling, og slutte å binde slik støtte til politiske målsetninger Norge selv har, sier Westhrin.

Men hvordan kan Norsk Folkehjelp jobbe smartere fremover?

– Alle bistandsaktører må intensivere arbeidet med lokaliseringsagendaen; hvordan vi kan få mer av ressursene ut til lokale aktører. Pandemien har vist oss at vi kan bli begrenset i vårt arbeid av reiserestriksjoner, mens lokale organisasjoner gjør jobben. Det er derfor viktig at de sitter med ressurser når vi blir begrenset. I Norsk Folkehjelp jobber vi konstant med å forbedre oss på dette området. I tillegg må vi ta innover oss oppfølgingen av Metoo- og Black Lives Matter-bevegelsene. Vi må sikre at vi er en organisasjon som fremmer likestilling og mangfold, og at vi ikke ubevisst bidrar til å ivareta undertrykkende systemer.

 

Redd Barna: – Vi er alle i samme båt

Pandemien har lært oss at vi er alle i samme båt, mener Birgitte Lange. Hun håper dét skal bidra til en større vilje til å gi bistand fra de rikeste landene.

– For første gang på mange tiår har utviklingen i verden stagnert, og på flere områder gått tilbake. Jeg tror mye av debatten i det nye året kommer til å handle om å få verden tilbake på rett kjøl, sier generalsekretæren i Redd Barna.

150 millioner flere barn er blitt kastet ut i fattigdom på grunn av korona.

Birgitte Lange på prosjektbesøk ved en skole i Palestina høsten 2019. Redd Barnas generalsekretær mener norske myndigheter må presse på for at helsepersonell og risikogrupper skal få vaksine først, uavhengig av hvor i verden man bor. Foto: RB

Også hun håper det vil tvinge seg fram en debatt om rettferdig vaksine-fordeling.

– 150 millioner flere barn er blitt kastet ut i fattigdom på grunn av korona. Fattige land trenger vaksinen sårt for å forebygge ytterligere tilbakegang på bærekraftsmålene, sier Redd Barna-sjefen.

Lange mener norske myndigheter kan gjøre mye for å bidra positivt.

– Norge er et lite land og kan ikke diktere stormaktene, men med lederplass i initiativet Access to Covid Tools Accelerator har norske myndigheter likevel stor makt. Den må regjeringen bruke til å presse på for at helsepersonell og alle mennesker i risikogrupper skal få vaksine først, uavhengig av hvor i verden de bor. Norge bør bruke sin påvirkningskraft ovenfor andre land.

Redd Barna-sjefen ønsker også at menneskerettigheter får mer oppmerksomhet.

– I fjor så vi at autoritære regimer stramme grepet, og mennesker er frarøvet sine rettigheter ikke bare i land langt borte, men også på europeisk jord – som flyktningene på de greske øyene. De siste dagers utvikling i USA blir kanskje en oppvåkning for oss alle om at demokrati ikke er noe vi skal ta for gitt, sier Lange.

På spørsmål om hva norske organisasjoner kan gjøre mer av i det nye året, sier generalsekretæren at Redd Barna har en viktig pådriverrolle overfor norske og andre myndigheter, men også for å levere mest mulig effektivt på bakken i de landene de jobber. Hun peker spesielt på lokaliseringsagendaen, som betyr mer makt og penger til lokale samarbeidsaktører.

 

Kirkens Nødhjelp: – Lokalisering er viktig

Dagfinn Høybråten mener det å nedkjempe pandemien med vaksiner er selve fundamentet for å få til alt som må gjøres utviklingsmessig.

– Så blir det viktig å få til en omstart av arbeidet med en grønn verdensøkonomi, der man benytter gjenoppbyggingen til å få på plass bærekraftig systemer som bidrar til å oppfylle bærekraftsmål og klimaforpliktelser. Sist men ikke minst, må kriser som pandemien har forsterket – sult og ulikhet – håndteres med en forsterket innsats, sier Kirkens Nødhjelps generalsekretær.

Høybråten mener norske myndigheter må følge opp «den viktige rollen» Norge har tatt i det globale helsearbeidet.

– Regjeringen må også fokusere på sammenhengen mellom fred og sikkerhet og ulikhetsspørsmål i Sikkerhetsrådet.

Høybråten mener bistand blir viktigere etter korona, der bistandsbransjen må jobbe enda mer med lokale partnere.

– Om man på noe tidspunkt har bevist at lokalisering er viktig, så er det nå. Vi hadde ikke vært i nærheten av å gjennomføre planer i 2020 om vi ikke allerede hadde begynt på lokaliseringsarbeidet. Å bygge lokal kapasitet er noe av det viktigste bistandsbransjen kan bidra med i fremover.

Om det på noe tidspunkt er bevist at lokalisering er viktig, er det nå. Vi hadde ikke vært i nærheten av å gjennomføre våre planer om vi ikke allerede hadde begynt dette arbeidet

Dagfinn Høybråten på prosjektbesøk i Etiopia høsten 2019. Generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp mener det å nedkjempe pandemien med vaksiner er selve fundamentet for å få til alt som må gjøres utviklingsmessig i det nye året. Foto: KN

KN-sjefen sier pandemien for alvor har vist sårbarheten i de fattigste landene.

– Det er derfor viktig at givere støtter opp om å etablere sosial infrastruktur – hvor rett og plikt henger sammen – og der bistandsprogrammer som for eksempel Skatt for utvikling blir sentrale. Vi må både bekjempe ulikhet på globalt nivå, som økt gjeldsbyrde og skatteparadiser, men også lokalt gjennom å bidra til bedre helse- og velferdssystemer. Og lokaliseringsdebatten handler ikke bare om hvordan sivilsamfunnsorganisasjoner bør innrette seg, sier Høybråten:

– Også de store aktørene må tenke gjennom hvordan de best bidrar til å bygge samfunnsstrukturer som er motstandsdyktige. Da er lokalt næringsliv, lokal forvaltning og lokalt sivilsamfunn avgjørende.

Publisert: 12.01.2021 12.00.02 Sist oppdatert: 12.01.2021 12.00.02