Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahr Støre under partilederdebatt på Stortinget natt til tirsdag. Utviklingspolitikken vil neppe være den største utfordringen når Støre skal få på plass en ny regjering. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Hovedlinjene i en rødgrønn utviklingspolitikk: Klima, styrket sivilsamfunn og matsikkerhet

En forening av den globale klima- og utviklingspolitikken. Vilje til å fremme samfunnsendringer. Bedre matsikkerhet gjennom klimasmart landbruk. Økt støtte til lokale sivilsamfunnsorganisasjoner. Dette  vil prege utviklingspolitikken til de rødgrønne partiene.

Politiske kommentatorer tror at det blir Arbeiderpartiet som tar føringen i Utenriksdepartementet etter hvert som den nye regjeringskabalen legges.

– Arbeiderpartiets tilnærming er at målet for utviklingspolitikken må være samfunnsendring. Tradisjonell «gavebistand» blir stadig mindre viktig. Utviklingspolitikk er også politikk, sa Anniken Huitfeldt (Ap) til Bistandsaktuelt før valget. Hun har fram til nå ledet Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

 – Vi skal gi penger til gode prosjekter, men vi vil se at de fører til reelle samfunnsendringer, sa Huitfeldt.

 

Mer til bistand, men mye allerede låst

At det blir et bistandsbudsjett med solide påplusninger synes allerede klart. Alle de rødgrønne partiene vil ha én prosent av brutto nasjonalinntekt eller mer til bistand, slik utgangspunktet også er for forslaget til bistandsbudsjettet som Solberg-regjeringen har planlagt for 2022. Det har allerede lekket ut at regjeringen foreslår to milliarder ekstra til et nytt klimafond for ren energi, og en økning av bistandsbudsjettet på 3,1 milliarder.

Neste års bistandsbudsjett blir dermed på over 40 milliarder kroner.

Midt under valgkampen ba Huitfeldt utenriksminister Ine Eriksen Søreide om en samlet oversikt over «alle tilsagn om bistandsmidler regjeringen anser Norge for å være politisk bundet av».

Allerede før behandlingen av neste års statsbudsjett er nærmere halvparten av bistandsbudsjettet for 2022 bundet opp av inngåtte avtaler og forpliktelser. Det begrenser mulighetene til endring når en ny regjering tar plass.

I oversikten fra Eriksen Søreide går det fram at Norge har inngått avtaler som binder opp 18,6 milliarder bistandskroner i 2022, 11 milliarder i 2023 og 7,4 milliarder i 2024. Dette inkluderer pengene til klima- og skogsatsningen som har vært administrert av Klima- og miljødepartementet.

Utdanning, helse, sivilt samfunn og Verdensbanken er feltene der det er inngått de største langsiktige avtalene.

Det inngås stadig nye avtaler, samtidig som det er stor usikkerhet om store langsiktige budsjettposter som til Afghanistan og skogpengene til Brasil og Indonesia. 

 

Mer til ren energi

Ap vil stå ved alle forpliktelsene til Solberg-regjeringen, har Huitfeldt tidligere sagt til Bistandsaktuelt.

–  Vi er opptatt av at Norge som utviklingsaktør skal være til å stole på og vil respektere inngåtte politiske forpliktelser, blant annet innen utdanningsbistand. Men når vi sier at å forene klima- og utviklingspolitikk blir den viktige utviklingspolitiske oppgaven de neste fire årene, med satsing på ren energi som den største enkeltsatsingen, så betyr det at det er her budsjettveksten vil være størst, sa Huitfeldt.

Dette er også et felt der Solberg-regjeringen signaliserte at mer måtte gjøres gjennom etableringen av en nytt klimafond for ren energi. Dette fondet skal etter hvert ha en egenkapital på 10 milliarder kroner. Det skal administreres av Norfund, som allerede har dreiet mye av sine investeringer mot ren energi.

 

Klimavennlig jordbruk

Klimaendringer er en utfordring også Senterpartiet framhever som avgjørende viktig for Norges framtidige utviklingspolitikk. I de senere årene har partiet alltid fremmet forslag om økte bevilgninger til landbruket i utviklingslandene i forbindelse med behandlingen av bistandsbudsjettet.

– Å hjelpe bønder og småbønder i sør til å møte klimakrisen blir viktig framover. Klimakrisen går utover de som har minst. Klimakrisen vil kunne skyve mange mennesker ut i fattigdom. Dette er noe Sp vil satse på dersom vi får plass i en regjering.

– I tillegg satser vi på likestilling, bedret helse og menneskerettigheter. Vi er opptatt av sivilt samfunn og grasrotbevegelser og det å jobbe nedenfra og opp. Vi ser en tendens til at sivilsamfunn og grasrotstemmer får mindre plass i mange land. Derfor blir det viktig å jobbe med god jordbruksbistand parallelt med at vi må støtte opp om et sterkt sivilsamfunn som kan fremme kvinners rettigheter, sa Bjørg Sandkjær (Sp) til Bistandsaktuelt. Hun en av personene i partiet med mest bistandserfaring.

 

– Langreist mat er umoderne

– Betyr det at dere vil åpne det norsk markedet for flere varer fra sør?

– For det første tror jeg ikke at langreist mat er veldig moderne lenger, vi vil helst ha det kortreist og lokalprodusert. Vi har allerede mulighet til å importere fra de minst utviklede landene. Det vi er opptatt av i handelspolitikken er det samme vi er opptatt av for Norge, nemlig at land skal kunne bestemme selv i eget land og bygge opp sin egen industri.

– Vi har under pandemien sett at vi er veldig sårbare om man er avhengig av verdensmarkedet for å få de produktene man trenger. Vi sier at handelsavtaler ikke skal gå utover et lands muligheter til å produsere egne produkter. Heller enn å ta deres kjøtt fra utviklingsland hit, er vi mer opptatt av et handelsregime der landene det gjelder ikke får sin produksjon ødelagt av billig import.

– Når dere satse bistand på å støtte økt matvareproduksjon, hva vil dere redusere?

– Nå øker bistandsbudsjettet, så vi er så heldige at vi ikke har sagt hva vi skal kutte. Vi er mer opptatt av å si hva vi skal løfte fram. Dette med jordbruk og klimatilpasning, likestilling og menneskerettigheter er det vi vil prioritere, sier Sandkjær.

 

Fem prioriteringer

I arbeidet med å danne en ny regjeringen – uansett konstellasjon – vil ikke utviklingspolitikken bli det store stridsspørsmålet.

Arbeiderpartiet har fem hovedprioriteringer innen utviklingspolitikk:

  • Klima, skog og miljøvennlig jordbruk
  • Fornybar energi
  • Abort og prevensjon
  • Humanitær hjelp
  • Rettferdig fordeling

Disse finner gehør hos alle de andre rødgrønne partiene, dog med litt ulik vekting. Arbeidet mot kapitalflukt og for mer rettferdige internasjonale skattesystemer er et arbeid som vil fortsette og kanskje få enda høyere prioritet. SV har tidligere vært svært opptatt av dette feltet.

 

Publisert: 14.09.2021 11.14.47 Sist oppdatert: 14.09.2021 11.14.47