De siste årene har Kongobassenget vært særlig utsatt for industriell hogst, gruvedrift og oljevirksomhet. Foto: NTB

Strid om utbetalinger fra norsk-støttet fond etter anklager om ulovlig hogst i DR Kongo

Kongolesiske aktivister anklager miljøminister Claude Nyamugabo for ulovlig utdeling av hogstkonsesjoner til kinesiske selskaper. Et stort norskstøttet skogbevaringsfond oppfordres til å fryse utbetalingene til DR Kongo. Fondet sier de avventer resultatet av en rettsprosess.

Av Elida Høeg Sist oppdatert: 05.03.2021 14.39.25

– Vi prøver å vise at dette ikke kan fortsette uten konsekvenser, sier advokat Augustin Mpoyi på telefon fra Kinshasa. Sammen med organisasjonen Codelt, som arbeider for større åpenhet  i utvinningssektoren i DR Kongo, har han gått til sak mot landets miljøminister. Årsaken er at Claude Nyamugabo i fjor delte ut tre hogstkonsesjoner i skogområder med størrelse på nesten tre millioner hektar.

Sivilsamfunnet mener konsesjonene er i strid med et lovfestet moratorium, altså en midlertidig stans i konsesjonsutdelingen, som har vart siden 2002.

– Det myndighetene gjør nå er ulovlig, og de vet det. Vi håper rettssaken vil gjøre det vanskeligere for kongolesiske statsråder å bryte loven i fremtiden, sier Mpoyi.

Advokat Augustin Mpoyi

– Men det handler også om noe større. Vi prøver å bevisstgjøre offentligheten om at vi er avhengige av å bevare skogen, og at vi trenger nye måter å gjøre det på, sier han.

 

De siste av flere brudd

Det er ikke første gang slike brudd skjer. Kongolesiske myndigheter har delt ut hogstkonsesjoner på ulovlig vis en rekke ganger i løpet av moratoriets nesten tjue år lange historie. De siste bruddene ble avslørt mens myndighetenes forhandler med Central African Forest Initiative (CAFI), et fond der Norge er initiativtaker og blant de største investorene, om en ny partnerskapsavtale. Avtalen skal vare fram til 2030 og ventes å sikre kongolesiske myndigheter opp mot en milliard dollar.

Cafi har fryst utbetalinger til myndighetene i etterkant av brudd tidligere. Internasjonale organisasjoner som Rainforest Foundation UK og Greenpeace Africa har kommet med skarp kritikk mot utdelingene, og sistnevnte har formelt oppfordret fondet til å fryse utbetalinger igjen nå.

 

Cafis sekretariatsleder, Berta Pesti, sier de avventer resultatet fra rettssaken mot Nyamugabo og andre juridiske gjennomganger av konsesjonene før de tar stilling til saken.

– Vi vil basere våre beslutninger og vår posisjon overfor myndighetene på utfallet av disse rettsprosessene, sier hun på videosamtale fra Genève.

– Å la være å handle er imidlertid ikke et alternativ for oss. Det har vært problemer underveis, og det vil komme nye problemer – men skogen er under press, befolkningen også. Dette landet trenger støtten, sier Pesti.

 

Skogområder i faresonen

De siste årene har Kongobassenget vært særlig utsatt for industriell hogst, gruvedrift og oljevirksomhet. I tillegg representerer svedjebruk, en jordbruksteknikk der skogen brennes ned for så å dyrkes, en stor trussel. Fra 2001 til 2019 har DR Kongo mistet 14.6 millioner hektar skogdekte områder.

Rainforest Foundation UK, altså Regnskogfondet i Storbritannia, skriver i en uttalelse at «gjentagende forsøk på å reformere tømmerindustrien har mislykkes i å adressere dyptgripende korrupsjon».

Organisasjonens leder, Joe Eisen, utdyper i en kommentar overfor Bistandsaktuelt at «Cafi og kongolesiske myndigheter må forklare hva som har blitt gjort for å adressere de ulovlige tildelingene som har vært kjent siden forrige januar og som ser ut til å være i strid med finansieringsavtalen dem i mellom».

«Det lokale sivilsamfunnet er under press, og kan bli direkte truet, så internasjonale givere burde ikke legge byrden om å holde kongolesiske myndigheter ansvarlige over på dem. Om ikke givere beholder og noen ganger bruker troverdige trusler om å stanse finansiering, vil de miste all mulighet til å få gjennom nødvendige forbedringer i styresettet», skriver Eisen.

I en kommentar til Bistandsaktuelt fremholder Greenpeace Africa at «Cafi har sviktet totalt i sin første engasjementsfase i DR Kongo. Lærdommene fra fortiden må reflekteres i Cafis nye engasjementsfase i landet. Greenpeace Africa mener det ikke har blitt gjort tilstrekkelig så langt».

 

Ny rettslig gjennomgang

Sekretariatsleder i Cafi, Berta Pesti, svarer at fondet skal gjøre en juridisk gjennomgang av alle hogstkonsesjoner som er gitt, og vurdere legaliteten til hver enkelt. Denne gjennomgangen finansieres med EU-midler og er en del av et veikart for skogsektoren i DR Kongo, et arbeid som ble formalisert i en intensjonsavtale mellom kongolesiske miljømyndigheter og internasjonale partnere i 2019. Forrige gang en slik gjennomgang ble gjort, ble imidlertid få av tildelingene/konsesjonene som ble vurdert som ulovlige annullert, ifølge en rapport utgitt av Regnskogfondet i Norge og Storbritannia i 2009.

Kongobassenget

Kongobassenget er verdens største regnskog etter Amazonas og seksti prosent av den ligger innenfor DR Kongos grenser. Over 600 forskjellige trær vokser i skogen, og rundt 10 000 dyrearter bor i den. Åtte prosent av alt karbonet som er lagret i verdens skoger bindes i Kongobassenget, i tillegg er den livsgrunnlaget til førti millioner mennesker bare i DR Kongo.

 

– Vi tror denne nye gjennomgangen er veldig viktig, den vil resultere i mer klarhet om de forskjellige konsesjonene som er gitt. En del av den rettslige gjennomgangen er å gi anbefalinger om hva som trengs å gjøres innenfor det eksisterende lovverket, men det er for tidlig å si hvordan vi skal håndheve resultatene fra disse prosessene. Cafi kan heller ikke vente at myndighetene i DR Kongo innfører tiltak som går mot administrative prosedyrer i landet, sier Pesti.

– Jeg har imidlertid ikke hørt noen representanter fra sivilsamfunnet i DR Kongo si at de vil at vi skal stanse utbetalingene mens denne prosessen pågår, sier hun.

 

Vil ha konsesjonene annullert

De tre siste hogstkonsesjonene som miljøminister Claude Nyamugabo delte ut i fjor var til to kinesiske tømmerselskaper og et kongolesisk opprydningsfirma. Da advokat Mpoyi og hans samarbeidspartnere i det kongolesiske sivilsamfunnet bestemte seg for å fremme saken for  retten, var det etter å ha prøvd å nå fram til ministeren med sine anklager gjentatte ganger.

– Vi så at det ikke førte noe vei. Det var derfor vi bestemte oss for å gå gjennom rettssystemet. Vi har dokumentasjon som viser at moratoriet ikke har blitt respektert og at loven har blitt brutt, sier han.

Saken vil bli lagt fram for Conseil d'État, som er det høyeste administrative rettsorganet i DR Kongo.

– Målet vårt er få konsesjonene erklært ulovlige og at de så blir annullert. Samtidig prøver vi å bevisstgjøre politikere og myndighetspersoner om deres miljøansvar. Og at vi ikke kan fortsette som før når det gjelder skogdrift.

 

Ønsker ikke stans i utbetalinger

– Hva tenker du om oppfordringene til internasjonale givere om å stanse utbetalingene?

– Jeg er ikke enig i det. Vi har en annen oppfatning av situasjonen. En stans i utbetalingen utgjør en stor risiko for DR Kongo, vi har behov for støtte til langsiktige skogprogrammer. Om støtten stanses, kan det ta lang tid før disse kommer opp og går igjen. Vi trenger en ny skogforvaltningspolitikk, og stans i finansiering kan bremse dette arbeidet, sier Mpoyi.

 

Om moratoriet oppheves

Moratoriet på stans i konsesjonsutdeling ble innført på begynnelsen av 2000-tallet for å rydde opp i DR Kongos skogsektor, og for å sikre at hogstkonsesjoner ble utdelt gjennom en ryddig prosess. Moratoriet ble så bekreftet gjennom en presidentordre i 2005. Kongolesiske myndigheter har hevdet at de ferskeste utdelingene er i tråd med loven, men presidentordren slår fast at det gjelder enhver anskaffelse av driftsrettigheter i skogen. For at moratoriet skal kunne oppheves, må det defineres en treårig plan for utdeling av konsesjoner i hele landet. Den skal spesifisere hvor skogdrift kan finne sted, forklarer Lionel Diss, spesialrådgiver på forhold i DR Kongo i Regnskogfondet.

– Når denne betingelsen innfris, kan moratoriet oppheves etter loven. Problemet er at det ikke finnes noen klare og solide føringer for hvordan industrielle hogstkonsesjoner skal fordeles hvis det skjer, sier han.

Opphevelsen av moratoriet er en del av loven, og det er meningen at skal skje på et tidspunkt. Om det ikke finnes en langsiktig plan da, som skjermer regnskogsområdene fra industriell hogstvirksomhet, vil det være katastrofalt, mener Diss, gitt at myndighetene per i dag ikke er i stand til å kontrollere eksisterende hogstkonsesjoner.

– Miljømyndighetene vil i praksis kunne dele ut hogstkonsesjoner hvor som helst i landet, i de mest sårbare regnskogsområdene. Og det er også disse områdene som hogstselskapene er mest interessert i, sier han.

– Vi og sivilsamfunnet i DR Kongo har hele tiden insistert på at denne betingelsen for opphevelse må knyttes til arealplanlegging. Det er avgjørende at primærskog og biomangfold bevares gjennom arealplanlegging, skog- og landreformer, sier han.

 

Uenige

Rådgiveren mener de pågående forhandlingene om ny partnerskapsavtale mellom Cafi og kongolesiske myndigheter kan brukes til å få inn et nytt prinsipp i landets arealplanleggings- og skogreformer.

Prinsippet går ut på at gjenstående sammenhengende regnskogsområder ikke skal røres om moratoriet oppheves. Diss har ikke tro på at en stans i utbetalinger er riktig fremgangsmåte.

– Dette er det eneste initiativet i regionen som både er helhetlig, går på tvers av sektorer og som er fremtidsrettet. Mange av programmene Cafi støtter har nettopp begynt. De bør fokusere mer på hvordan de helt konkret skal bidra til å bevare gjenstående regnskogsområder i landet. Hvis vi paralyserer disse prosessene, noe som har skjedd før, så kommer det ikke til å love godt for skogbevaring i landet, sier han.

Diss mener løsningene som skal bevare regnskogen må satse på lokalbefolkning og urfolk, som bor i skogene, og er avhengige av dem. Han vedgår at den nåværende situasjonen er alvorlig. Diss mener de nylige bruddene må fordømmes og at beslutningstakerne må holdes ansvarlige.

– Det er veldig positivt å se at sivilsamfunnet i DR Kongo går til retten for å utfordre lovligheten av disse konsesjonene. Utover brudd på moratoriet, er det også viktig å ha fokus på å finne langvarige, bærekraftige løsninger – noe sivilsamfunnet har jobbet for i mange år, sier han.

 

(Artikkelen er blitt endret i forhold til morgenutgaven med en mer presis og forklarende kommentar fra Regnskogsfondet UK)

Publisert: 05.03.2021 07.32.29 Sist oppdatert: 05.03.2021 14.39.25