Jan Egeland blir ny leder for the Grand Bargain. Her under et besøk i en leir for internt fordrevne i DR Kongo. Foto: Flyktninghjelpen

Egeland skal lede The Grand Bargain

Jan Egeland tar over roret for det internasjonale arbeidet for å effektivisere bistanden. Egeland skal lede det som kalles The Grand Bargain de neste to årene, ved siden av å være generalsekretær i Flyktninghjelpen.

The Grand Bargain er en overenskomst mellom giverland, andre bistandsgivere og bistandsorganisasjoner, som har som mål å gjøre bistanden mer effektiv.

The Grand Bargain ble lansert i 2016 på World Humanitarian Summit i Istanbul. Et mål er å skaffe til veie en ekstra milliard dollar på fem år til humanitær hjelp. Man tar sikte på økt bruk av kontantoverføringer og å kutte byråkrati gjennom harmoniserte rapporteringskrav.

Den nye lederen har solid bakgrunn fra sektoren, som tidligere statssekretær med ansvar for bistand, FNs nødhjelpskoordinator, generalsekretær i Røde Kors og nå i Flyktninghjelpen.

Egeland har vært med på den store humanitære reformen fra 2005 som ledet til «cluster-systemet» - der humanitære organisasjoner tok ansvar for nøkkelområder.

 

Fornøyd med kontantoverføringer

I et tiltredelses-intervju med The New Humanitarian blir Egeland spurt om hva han er mest fornøyd med de siste fem årene.

– Det var mye diskusjon om og motstand mot bruk av kontant-overføringer. «Er dere gale? Vil dere gi folk cash?» Bistandsfolk og diplomater fra giverland sa: «Nei, det er for risikabelt. Det finnes ikke teknologi.» I dag gir kontantoverføringer folk mulighet til å gjøre sine egne valg.

– Man har også skjønt at mer penger må komme fortere ut til organisasjonene i felt. Likestilling er også blitt et nøkkelmål for hvordan vi distribuerer hjelp.

 

Redusere bistandsbyråkrati

Egeland er skuffet over at ikke mer har skjedd for å bekjempe bistandsbyråkratiet. Han viser til at bistanden ­som går over enkeltlands budsjetter kommer fra skattebetalernes penger.

– Jeg tror at skattebetalerne virkelig ønsker at deres penger når folk som trenger det fortere og med mindre byråkrati. Skattebetalerne vil ikke betale en hær av revisorer og byråkratier for å lese millioner av rapporter.

The Grand Bargain gikk fra opprinnelig å ha 51 til 2 mål.

– 51 mål ville ha ført til en million seminarer i Geneve. Og den såkalte Kivu-testen – vil dette hjelpetiltaket nå folket i Kivu – ville ikke bli oppnådd. Nå sier vi at kvalitetsfinansiering er en prioritet og lokalisering er en prioritet, sier Egeland.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.06.2021 09.22.33 Sist oppdatert: 23.06.2021 09.22.33