Nargis Negan er tidligere gruveminister i Afghanistan og har også hatt en rekke lederstillinger i flere departementer. De siste årene har hun ledet rettighetsorganisasjonen Equality. Torsdag forrige uke kom hun til Norge. Til Bistandsaktuelt understreker Nehan at Taliban må danne en ekte inkluderende regjering og vise gjennom sine handlinger at man kan stole på det de sier. Foto: Tor Aksel Bolle

Afghansk eks-minister flyktet til Norge: Talibans handlinger – ikke ord – vil vise hva de står for

Da sjåføren ble skutt rett utenfor huset hennes innså Nargis Nehan at hun måtte flykte. Den tidligere ministeren i Afghanistan kom til Norge på torsdag. – Gir Taliban garantier om at jeg er trygg, drar jeg tilbake til Afghanistan på dagen, sier hun.

For andre gang i livet har Nargis Nehan måtte flykte fra Afghanistan. Hun var 11 år gammel da familien flyktet til Pakistan i 1989. Etter at Taliban igjen tok makten i løpet av noen kaotiske august-dager måtte 43-åringen igjen rømme fra hjembyen Kabul i all hast.

Nehan har vært gruve, olje og industri-minister i tidligere president Ghanis regjering og leder nå rettighetsorganisasjonen Equality. Hun har også hatt en rekke toppstillinger i blant annet det afghanske finansdepartementet og utdanningsdepartementet.  

Torsdag i forrige uke kom Nehan til Norge sammen med mesteparten av familien. Flukten via flyplassen var dramatisk. Faren og søsteren ble igjen i Kabul.

– Alt skjedde enormt fort. Vi ble selvsagt veldig bekymret etter hvert som Taliban tok provins etter provins, men vi trodde faktisk på de som sa at Kabul ville holde stand en stund. Vi ble sjokkerte da Taliban plutselig var rett utenfor Kabul. Og i løpet av noen kveldstimer tok de kontroll over byen.

– Hvorfor bestemte du deg for å forlate landet?

– I utgangspunktet ønsket jeg absolutt ikke å dra og hadde ingen planer om det. Men situasjonen ble veldig uoversiktlig og farlig. Jeg kunne ikke bo i huset mitt, jeg flyttet rundt og bodde hos venner. Som tidligere minister var jeg utsatt fordi mange fortsatt forbinder meg med Ghani-regjeringen. Etter årene som minister er det også folk som er ute etter meg blant annet fordi jeg forsøkte å rydde opp i korrupsjonen. I tillegg var jeg redd for hva Taliban kunne gjøre,  jeg arbeider jo blant annet for kvinners rettigheter. Så jeg følte press fra mange kanter.

– Da sjåføren min ble skutt rett utenfor huset mitt innså jeg at jeg burde dra. Jeg og en del av familien min fikk hjelp fra den norske ambassaden, noe jeg er veldig takknemlig for. Men det var en fryktelig vanskelig avgjørelse å forlate landet, sier hun til Bistandsaktuelt.

Nargis Nehan var gruve og petroleumsminister i den afghanske regjeringen fra 2016 til 2019. Hun har hatt en rekke andre lederstillinger, blant annet i finans- og utdanningsdepartementet i Afghanistan. Hun er grunnlegger og leder av den den afghanske rettighetsorganisasjsonen Equality. På torsdag kom hun til Norge. 

Kritisk til Ghani

Det var tidligere president Ghani som utnevnte Nehan til gruve, olje og industri-minister  2017, en stilling hun hadde fram til høsten 2019.

Statsrådposten var viktig og mange reagerte på at Ghani ga jobben til en kvinne. Men selv om Nehan i lange perioder har samarbeidet med tidligere president Ghani er hun nå meget kritisk til at han valgte å forlate landet midt i en krise.

– Alt raknet da president Ghani og en del av hans folk stakk av. De etterlot seg et maktvakuum. Ghani viste en total mangel på lederskap og forståelse for situasjonen i Afghanistan, sier hun.

– Det er veldig vanskelig å forstå hvordan regjeringen og hele systemet som Norge og andre land har pumpet milliarder inn i kunne rakne så fort. Du var i flere år en del av regjeringen. Hvordan forklarer du kollapsen?

– Det er viktig å være klar over at Afghanistan er et svært fattig land som, på grunn av sine geopolitiske betydning, i mange år har vært og fortsatt er åsted for konflikter mellom andre stater. USA mot Sovjetunionen, India mot Pakistan eller Iran mot Saudi-Arabia. Det bidro blant annet til at Afghanistan i mange år var et lovløst land uten en fungerende stat som ble tilholdssted for terrorgrupper.

Hun påpeker at når det internasjonale samfunnet med USA i spissen gikk inn i Afghanistan i 2001 var de først og fremst opptatt av å bekjempe terror.

– Å bidra til en fungerende stat og å utvikle Afghanistan kom i beste fall andre rekke. De bidro til å bygge opp en sentralisert og korrupt stat, noe ingen afghanere ønsket seg. Det internasjonale samfunnet støttet ledere, som Ghani, som ikke hadde tilstrekkelig forståelse av det afghanske samfunnet. Han var mer opptatt av relasjonen sin til det internasjonale samfunnet enn å være ansvarlig overfor egen befolkning. Og når USA og de andre trrakk ut styrkene sine i alle hast, et historisk feilgrep av president Biden, så forsvant all tillitt til systemet. Kollapsen kunne trolig vært unngått om man bare behold noen internasjonale styrker i landet en stund til.

– The Economist skriver at det var korrupsjonen som felte den afghanske regjeringen. Hva er din kommentar til det?

– Korrupsjon, straffefrihet for mektige personer og en total mangel på dyktige og troverdige folk i de rette posisjonene mener jeg var de største problemene i den afghanske regjeringen.

Nehan sier hun gjorde det hun kunne for å bekjempe korrupsjon som statsråd. 

– Vi fikk endret lover og sørget for langt større åpenhet i sektoren.  Jeg stanset også en rekke inngåtte kontrakter som innvolverte folk i regjeringen og i parlamentet, sier Nehan.

Hun forteller at hun møtte motstand og fikk ikke den støtten hun forventet fra president Ghani. 

– Jeg konkluderte med at jeg ville ha større muligheter til å påvirke utviklingen i landet som leder for en ikke-statlige organisasjon. Men fordi jeg var såpass tydelig i min kritikk av korrupsjonen og også av seksuelle ovegrep ble jeg selv beskyldt for korrupsjon.

 

Tror på handlinger, ikke ord

– Taliban har kommet med en rekke positive uttalelser, blant annet om amnesti for tidligere fiender, om at regjeringen skal være inkluderende, at kvinner både skal kunne studere og jobbe. Kan man stole på dette?

– Både Taliban, landets tidligere ledere og det internasjonale samfunnet har gang på gang gitt løfter til det afghanske folket, løfter som de har brutt igjen og igjen. Så vi stoler ikke lenger på løfter, det er kun handlingene som vil vise om Taliban mener alvor med det de sier. Men så langt har det bare vært ord. Taliban har ikke forpliktet seg på noen måte foreløpig verken i forholde til kvinners rettigheter eller en inkluderende regjering. Blant annet gjenstår det å se hva Taliban mener når de snakker om en inkluderende regjering. Det holder ikke at de utnevner noen andre som er like konservative som dem selv eller at de har med noen fra forskjellige etniske grupper i regjeringen. En ekte inkluderende regjering må inkludere kvinner, ulike samfunnsgrupper, unge mennesker og så videre. Det bør være en regjering som representerer hele det afghanske folket.

– Du har nettopp kommet fra Afghanistan og har et stort kontaktnettverk i landet. Hva er erfaringene med Taliban-styre så langt?

– Det er blandet. Taliban har for eksempel gitt beskjed om at mange offentlige ansatte kvinner skal holde seg hjemme foreløpig. Det bekymrer.  Vi hører at undertrykkende praksiser mot kvinner er blitt gjeninnført i en del konservative provinser. Samtidig ser det ut som Taliban er villige til å forhandle på flere områder. Jeg var i Kabul en uke mens Taliban styrte. Jeg var ute og gikk og så ikke at Taliban trakasserte kvinner og spurte hvorfor de gikk uten mannlig følge og så videre. Og sammen med flere andre kvinner fra det sivile samfunnet klarte vi å avholde et møte med ledere som Abdullah Abdualla og tidligere president Karzai hvor vi diskuterte situasjonen. Så det er positive signaler. Men det er for tidlig å konkludere, det er Talibans handlinger fremover som vil vise hvilken linje de velger.

 

–  De unge er håpet

Nehan understreker at Afghanistan i dag er et helt annet samfunn enn da Taliban hadde makten sist på slutten av 90-tallet. Hun mener islamistene blir nødt til å forholde seg til disse endringene.

– Vi har for eksempel massevis av ungdom med utdannelse som er vokst opp i et annet og mer moderne Afghanistan. De er det store håpet. De kommer neppe til å la seg undertrykke så lett. Etter at Taliban tok makten har vi sett ungdom som demonstrere for det afghanske flagget og unge kvinner som demonstrerer for sine rettigheter. Jeg tror og håper at Taliban innser at de ikke kan styre Afghanistan kun med makt og undertrykkelse. Afghanere stoler ikke på Taliban og de er nødt til å forsøke å vinne befolkningens tillit. Jeg tror det blir langt mer krevende for Taliban å styre nå enn sist gang de hadde makt. Jeg håper på at de har lært av sine egne feil og av alle feilene som ble begått av den forrige regjeringen. At de innser at de ikke kan styre alene.

– Bistand utgjorde en stor del av budsjettet til den forrige regjeringen. Tror du Norge og andre giverland kan bruke bistanden til å presse Taliban i riktig retning?

– Det ligger selvsagt mye makt i å ha kontroll over penger og økonomi. Så det er nok et visst rom for å bruke det som pressmiddel. Problemet er at det internasjonale samfunnet tidligere ikke har vært konsekvente i sine krav til afghanske myndigheter. Man har snakket pent om kampen mot korrupsjon, om menneskerettighet og så videre. Men man har ikke fulgt opp med konsekvente krav.  Ikke en krone bør gis til afghanske myndigheter uten at de får på plass en reelt inkluderende regjering. Ikke en krone bør gis til afghanske myndigheter uten at regjeringen forplikter seg når det gjelder kvinners rettigheter og menneskerettigheter generelt. Bistand bør foreløpig kun gis humanitært og til sivilsamfunnet og pressen slik at den konstant kan påvirke og fungere som en vaktbikkje.

– Svært mange afghanere med høyere utdannelse og erfaring har, som deg, forlatt landet. Kan det bli et problem for utviklingen i landet?

– Helt klart, det er mange som har dratt og fortsatt trenger mange hjelp til å komme seg ut. Det er dyktige mennesker som landet trenger. Men jeg og mange andre vil raskt reise hjem til Afghanistan for å bidra til å utvikle landet hvis vi får en garanti fra Taliban om at vi er trygge. Jeg reiser tilbake på dagen hvis jeg får en slik garanti.

 

Publisert: 29.08.2021 11.50.40 Sist oppdatert: 29.08.2021 11.50.40