En mor holder hånden til sin underernærte datter på en helsestasjon like ved byen Abi Adi i Tigray nord i Etiopia. FN mener regjeringen i landet blokkerer nødhjelp og advarte allerede i jun i om  at over 400 000 mennesker var rammet av sult. Siden den gang har situasjonen trolig blitt forverret. FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths kaller situasjonen en "skamplett på vår samvittighet". Etiopia har etter uttalsen fra FN-toppen utvist sju FN-medarbeidere. Foto: Ben Curtis/AP/NTB

FN mener Etiopia kan få en slutt på sultkatastrofen i Tigray

Hungersnøden i Etiopia er menneskeskapt og kan forhindres av et regjeringsvedtak, mener FN. Men fredsprisvinneren kaster ut dem som vil hjelpe.

– Det er drap i det stille. Folk bare dør, sier Hayelom Kebede ved et sykehus i Tigrays hovedstad Mekele til nyhetsbyrået AFP.

Sultalarmen gikk for flere måneder siden. Likevel har svært lite av hjelpen kommet fram til den krigsherjede Tigray-regionen nord i Etiopia.

Allerede i juni advarte FN om at 400.000 mennesker var rammet av sult. Siden er situasjonen bare forverret. Hvor mange som nå sulter, er svært vanskelig å anslå. Rapportene som kommer ut av Tigray, er få.

 

Menneskeskapt

Drøyt 600 lastebiler med nødhjelp og forsyninger har kommet inn i regionen de siste månedene. Det dekker bare en tidel av det anslåtte behovet, ifølge FN. Hjelpeorganisasjoner mener at 100 lastebiler må inn i Tigray hver eneste dag.

Ifølge FN skyldes sultkatastrofen at fredsprisvinner Abiy Ahmeds regjering bevisst har blokkert nødhjelp til Tigray etter at Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) gjenerobret makten i regionen i sommer.

– Dette er menneskeskapt og kan avhjelpes gjennom et regjeringsvedtak, sa FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths til nyhetsbyrået Reuters 28. september.

Dagen etter sa Griffiths at krisen er en "skamplett på vår samvittighet".

 

Fordømmelser

Etiopias regjering benekter at de blokkerer mathjelp, og anklagene ble ikke tatt godt imot i Addis Abeba. Få dager etter nødhjelpssjefens kraftsalve rystet Abiy verdenssamfunnet med å utvise sju sentrale FN-ansatte. Blant dem var nødhjelpskoordinatoren og sjefen for FNs barnefond i Etiopia.

FNs generalsekretær António Guterres og USA var snar med å fordømme. Guterres mener Etiopia ikke har noen hjemmel for å kaste ut FN-toppene og har gitt Abiy beskjed om det.

Norge har bedt Abiy om umiddelbart å omgjøre beslutningen.

– Det bringer landet inn i en lite attraktiv klubb av udemokratiske og undertrykkende land, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) om utvisningene.

Etiopia anklager de FN-ansatte for å ha gitt støtte til TPLF med blant annet humanitær hjelp og kommunikasjonsutstyr. FN avviser anklagene og mener Tigray står overfor den verste sultkatastrofen verden har sett på ti år.

Krigshandlingene i Tigray startet midt i innhøstingen i november i fjor. Avlinger som skulle rekke hele året, ble ødelagt. Regjeringen sendte soldater inn i Tigray og avsatte de regionale styresmaktene, TPLF. Det var ifølge nobelprisvinner Abiy Ahmed et svar på TPLF-angrep mot regjeringshæren.

Regjeringen gir TPLF skylda for at folk sulter i Tigray og anklager dem for å ha beslaglagt lastebiler med nødhjelp. FN bekrefter at flere hundre lastebiler står fast i Tigray.

 

– Pines til døde

90 prosent av befolkningen i Tigray – 5,2 millioner mennesker, antas å ha behov for hjelp. Matlagrene gikk ifølge FN tomme i august. Mer enn ett av fem barn under fem år er underernært. Nesten 80 prosent av ammende eller gravide kvinner lider av akutt underernæring.

– Når folk sulter i hjel, er det verste å se mennesker som pines til døde, sier Hayelom Kebede ved Ayder-sykehuset, Tigrays største sykehus.

– De dør ikke umiddelbart. Det tar tid, og kroppene deres blir bare svakere og svakere. Det er mer grusomt enn å bli drept av kuler, sa han til AFP i slutten av september.

På sykehuset der han er forskningssjef, får minst 50 barn intensivbehandling for underernæring. Men Hayelom sier det er lite legene kan gjøre for dem.

– Vi pleide å gi dem næring, men nå er vi tomme for medisiner og mat, så vi kan ikke hjelpe dem, sier han.

I sin siste rapport beskriver FN det høye nivået av underernæring blant barn som alarmerende.

I over 20 distrikter er det meldt om folk som sulter i hjel, skrev nyhetsbyrået AP nylig.

 

«Nødhjelpsblokade»

Da TPLF overraskende gjenerobret mesteparten av Tigray i sommer, trakk regjeringsstyrkene seg tilbake. Abiys kontor erklærte en humanitær våpenhvile. Men hjelpen har likevel latt vente på seg, noe som ifølge FN skyldes at regjeringen har innført en nødhjelpsblokade.

Etiopias regjering hevder på sin side at FNs ansatte sprer feilinformasjon og bruker nødhjelp som et politisk verktøy. De avviser at utvisningene av FN-toppene vil ramme hjelpearbeidet.

– Den etiopiske regjeringen hindrer adgangen fra land og fra lufta, som sammen med strøm, telefon, bankaktiviteter og drivstoff er avgjørende for å få nødhjelpen fram, og dette er indikasjoner på en beleiring, sa en talsperson i USAs utenriksdepartement til AFP i september.

Siden krigen brøt ut nord i Etiopia, er flere tusen mennesker blitt drept. Det er også kommet rapporter om massakrer, gjengvoldtekter, angrep på helsesentre og anklager om etnisk rensing.

Publisert: 04.10.2021 07.30.52 Sist oppdatert: 04.10.2021 07.30.52