Han var født i Tigray, men arbeidet i over 40 år med forskning og undervisning i den etiopiske Amhara-regionen. Tidligere denne måneden leverte han inn papirene for å pensjonere seg, men samme dag ble han henrettet foran hjemmet sitt. Foto: Privat 

Etiopia: Professor jobbet i byen i 40 år – så ble han henrettet foran huset sitt

Kjente akademikere er blant ofrene i en etnisk hatkampanje i Etiopia rettet mot sivile. Massearrestasjoner og drap skjer nå stadig oftere. – Nå må norsk akademia våkne og ta stilling til det som pågår, mener norsk professor.

«Massearrestasjoner og etnisk profilering hjemsøker Addis Abeba», skrev BBC i helgen.

Den britiske kringkasteren omtaler arrestasjonen av to fremstående professorer som eksempler på at myndighetene nå står bak en brutal etnisk kampanje mot sivile tigrayere. Dette skjer samtidig som regjeringen har innført omfattende unntakslover i kjølvannet av at opprørere er på offensiven i borgerkrigen og nærmer seg hovedstaden.

Professorene Assefa Fissiha og Mehari Redeai underviste i jus ved Addis Abeba-universitetet, et universitet som også inngår i norsk bistandsfinansiert institusjonssamarbeid. Begge professorene har tigrayisk bakgrunn.

 

– Arrestasjoner, lynsjing og drap

Bistandsaktuelt er også kjent med at en annen fremtredende akademiker, som har samarbeidet med en norsk institusjon, ble arrestert sist uke. Norske akademikere prøver nå å bistå ham og familien.

– Den etniske kampanjen brer om seg. Jeg kjenner til flere fremtredende akademikere som er blitt utsatt for trusler, arrestasjoner, lynsjing og drap, sier professor og Afrikas horn-kjenner Kjetil Tronvoll ved Oslo Nye Universitet (tidl. Bjørknes høyskole).

Han har selv deltatt i faglige diskusjoner med jusprofessor Assefa Fissiha, som er en av de to som ble arrestert i helgen.

 

Mange har rømt

Ifølge Tronvoll, som følger situasjonen i Etiopia tett, har mange tigrayiske akademikere og samfunnstopper de siste ukene rømt ut av landet eller gjemmer seg i hovedstaden. Mange av dem har forlatt sine boliger og arbeidsplasser i Amhara-regionen, som er der den verste etniske hat- og voldskampanjen nå pågår.

Den etiopiske statstilknyttede menneskerettighetskommisjonen EHRC, FN, Amnesty og Human Rights Watch er blant institusjoner som de siste dagene har uttrykt alvorlig bekymring over massearrestasjonene som nå pågår. En ytterligere kilde til bekymring er at jakten på tigrayere nå delvis er overlatt til irregulære militsgrupper og nyrekrutterte vigilante-grupper i hovedstaden. Dette sies å være en av årsakene til at USA nylig oppfordret sine innbyggere til å forlate landet.  

Også akademikere fra landets største etniske gruppe, oromoene, utsettes for arrestasjoner. Den sannsynlige årsaken er at en oromisk opprørsgruppe har gått i allianse med Tigray-styrkene og at myndighetene rydder unna mulige støttespillere.

 

Henrettet foran hjemmet

Professor i kjemi Meareg Amare er blitt et av de tragiske symbolene på den dype tragedien som nå utspiller seg. 62-åringen var født i den hellige byen Axum i Tigray, men hadde gjort sitt akademiske arbeid i og til fordel for Amhara-regionen helt siden 1979.

3. november i år reiste Meareg til universitetet i regionhovedstaden Bahir Dar der han møtte universitetets nestleder og innleverte dokumenter i forbindelse med sin forestående pensjonstilværelse. Om ettermiddagen samme dag møtte folk fra sikkerhetsstyrkene opp foran huset hans i byen.

Der ble han henrettet. Ingen fikk lov til å hente liket og begrave ham, det ble liggende på bakken i flere timer, et kjent fenomen fra en rekke andre henrettelser og massakrer av tigrayere. 

 

– Hardtarbeidende og ydmyk

– Professor Meareg omtales som en svært hardtarbeidende fagmann, en ydmyk, disiplinert og religiøs person. Han var en hyppig gjest på Amhara TV, der han blant annet snakket om universitetets kjemilaboratorium eller prosjektene han hadde igangsatt for å utnytte avfall fra Bahir Dars garverifabrikker, sier professor Jan Nyssen ved universitetet i Ghent i Belgia.

Ifølge Nyssen etterlot han seg kone og fire barn.

Den belgiske professoren sier at han – i egenskap av leder for det bistandsfinansierte flamske universitetssamarbeidet med universitetet i Bahir Dar oppfordret universitetetsledelsen til å ta avstand fra drapet.

Snart tre uker senere har ennå han ikke fått noen formell respons på henvendelsen fra universitetsledelsen.  

Også Norge har hatt bistandsfinansiert samarbeid med universitetet i den amhariske regionhovedstaden.

– Flere av dette universitetets ansatte - med tigrayisk bakgrunn - sitter nå fengslet, tilsynelatende uten at ledelsen ved universitetet gjør noe med det. Uformelt sier noen at de er redd for at de også skal bli regnet som "junta" (et økenavn på tigrayere, red.anm.), men samtidig ser vi jo at deres personlige twitter-kontoer er fulle av krigspropaganda, sier Nyssen. 

Han forteller at de berørte universitetene i Belgia nå vurderer sine forbindelser til universitetet i Bahir Dar og at samarbeidet i øyeblikket skjer på lavbluss.

 

Parlamentet vedtok fordømmelse

Parlamentet i Flandern i Belgia vedtok nylig en uttalelse der det tok sterk avstand fra etniske forfølgelser i Etiopia. Flamske universiteter og høyskoler har, på samme måte som norske, hatt et omfattende bistandsfinansierte partnerskapssamarbeid med akademiske institusjoner i Etiopia.

Deler av den akademiske eliten i landet er selv aktive deltakere og til dels pådrivere i den etniske hetskampanjen som nå pågår, påpeker Nyssen.

Ubekreftede meldinger på sosiale medier forteller også at to navngitte tigrayiske forelesere ved universitetet i Wollo ble drept av lokal mobb like før Tigray-styrkene erobret byen Dessie tidligere denne måneden. Dette skjedde kort tid etter at en framstående amharisk politiker skal ha omtalt at det fantes "kollaboratører" blant oss. 

Tronvoll forteller at det nå hersker en betydelig bekymring i internasjonale forskningskretser for utviklingen i Etiopia og profileringen av tigrayiske og oromiske akademikere. I Norge er det imidlertid lite som skjer, ifølge professoren.

 

– Norsk akademia må reagere

– I lys av den alvorlige situasjonen som nå hersker i Etiopia – med massearrestasjoner og tydelig etnisk profilering, er det på tide at forskningselitene spør seg hva de skal foreta seg. Det gjelder også Norge. Hvilke konsekvenser bør dagens situasjon ha for framtidig forskningssamarbeid? Er institusjonene de samarbeider med medløpere i en etnisk kampanje eller ytrer de motstand? Hva med sikkerheten til forskerne de samarbeider med? Hva med den akademiske friheten? Hva med bistandsfinansieringen, spør professoren.

Han viser til at titusener av tigrayere og en god del oromoer er arrestert og internert på etnisk grunnlag i interneringsleirer.

Frivillige i lokale vigilante-grupper sjekker identitetskort under unntakstilstanden i hovedstaden Addis Abeba. Frykten er at kontrollene egentlig har som mål å finne, arrestere og internere innbyggere på etnisk grunnlag. Foto: AFP / NTB

Over 80 etniske grupper

Etiopia har over 80 ulike etniske grupper. Oromoer utgjør den største gruppen, etterfulgt av amharaer og deretter tigrayere og somaliere. Landets politiske historie har vært preget av en rivalisering og maktkamp mellom ulike etniske eliter. Den mest framtredende rivaliseringen er i dag mellom amharaer, som er Abiy-regjeringens fremste støttespillere, og tigrayere der mange støtter opprørsstyrkene.

Det siste året har det vært borgerkrig mellom etiopiske regjeringsstyrker, støttet av Eritrea og Amhara, og Tigray-styrker. Den førstnevnte alliansen okkuperte i flere måneder Tigray-regionen, men tigrayiske styrker gjenerobret i sommer store deler av regionen – med unntak av vest-Tigray.

Dette er et område Amhara mener feilaktig er tildelt Tigray for rundt 30 år siden. Fra dette amharisk- og eritreisk-okkuperte området meldes det nå om omfattende dør-til-dør-aksjoner og bortføringer av tigrayere som fortsatt bor der.    

Forskere er nødt til å forholde seg til det som nå skjer. Det gjelder også Norge. Hvilke konsekvenser bør dagens situasjon ha for framtidig forskningssamarbeid?

Kjetil Tronvoll, professor ved Oslo New University
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.11.2021 07.43.51 Sist oppdatert: 23.11.2021 07.43.51