Den filippinske presidenten har flere ganger sagt at han gjerne skulle tatt livet av fredsprisvinneren Maria Ressa (bildet), men finner det mer effektivt å plage henne med søksmål om økonomisk kriminalitet. Foto: Josh Reynolds / AP / NTB

Fredsprisen: Færre journalister drepes – mer avvansert undertrykkelse

Drapene på journalister verden rundt er på retur. Men det betyr ikke at undertrykkelsen stanser. Det finnes mer effektive måter å kneble det frie ord på.

Uka før fredspristildelingen til den filippinske journalisten Maria Ressa og den russiske redaktøren Dmitrij Muratov offentliggjorde vaktbikkja Reportere uten grenser nye tall over drepte journalister.

Så langt i år er 46 journalister tatt av dage verden over. Vi må 19 år tilbake i tid før vi finner lavere dødstall. I 2012 måtte 147 journalister – tre ganger så mange – bøte med livet.

Reportere uten grenser peker på at konfliktene i Syria, Irak og Jemen var på sitt mest intense i årene 2012 til 2016. Det gjenspeiler seg i de høyeste dødstallene de siste 20 årene.

 

Covid-effekt

De siste tre årene har færre journalister måtte bøte med livet. Reportere uten grenser framhever både covid-19-pandemien og at deler av verden, som Libya og Sahel-regionen, rett og slett har blitt for farlige for journalister.

Om journalistdrap i fredsprisvinnernes hjemland

 
Maria Ressas, Filippinene:
  • De siste 10 årene er 33 journalister drept i Filippinene.
  • Etter at president Rodrigo Duterte tok makten i juni 2016, er 15 journalister drept.
  • Reportere uten grenser regner Filippinene som det åttende farligste landet i verden for journalister.
  • Ressas hjemland scorer lavt og ligger på 138. plass av 180 land i pressefrihetsindeksen fra Reportere uten grenser.

 

Dmitrij Muratov, Russland
  • Etter at Vladimir Putin tok makten i Russland er 37 journalister drept.
  • De siste 10 årene er det begått sju journalistdrap i Russland. Seks av dem tilhørte Muratovs redaksjon i Novaja Gazeta.
  • Russland rankes som verdens 21. farligste land å være journalist i.
  • På pressefrihetsindeksen ligger Russland lavt, som land nummer 150 av 180.

Kilde: Reporters Without Borders

– Vi skal glede oss over de fallende tallene på journalistdrap. Men det er også mitt inntrykk at verdens ledere er blitt mer sofistikerte i sin vilje og evne til å undertrykke journalistikk, sier Kjersti Løken Stavrum til NTB.

Hun er styreleder i norske PEN som jobber for ytringsfrihet og levelige arbeidsvilkår for journalister, forfattere og andre som ytrer seg.

Historien til fredsprisvinner Maria Ressa er ifølge Stavrum talende for hva som skjer mange andre steder.

– Å drepe henne er veldig brutalt og konkret. President Rodrigo Duterte har flere ganger sagt at han gjerne skulle tatt livet hennes. Men han vil heller plage henne med fengslinger og påståtte lovbrudd, sier Stavrum.

 

Fabrikkerer andre lovbrudd

Hun viser også til Hongkong der myndighetene tar ut hele redaksjoner ved å fengsle dem for påståtte lovbrudd av en annen art enn den kritiske journalistikken de bedriver. De anklages for brudd på skattelovgivningen og andre lovbrudd som er veldig ressurskrevende å forsvare seg mot.

– Det er et gode at man ikke blir drept. Men det gjør ikke forholdene for journalistikk verden rundt noe bedre, sier hun.

 

Avgjørende tiår

Reportere uten grenser ser på tildelingen av Nobels fredspris som en heder til alle som utrettelig står på for frie og uavhengige nyheter og informasjon.

– Prisen er en ekstraordinær hyllest til journalistikk og oppfordring til handling. Det neste tiåret blir avgjørende for journalistikkens framtid. Prisen gir en kraftfull beskjed i en tid da demokratiet undermineres av spredningen av falske nyheter og hatefulle ytringer, sier generalsekretær Christophe Deloire i en uttalelse.

 

Journalistikk passer dårlig inn

Metodene for å stanse brysomme journalister blir mer avanserte. Loven blir brukt på en mer utspekulert måte. I Russland blir journalister beskyldt for å være agenter for utenlandsk virksomhet. Kina har rett og slett lagt ned journalistutdanningen – fordi man ikke trenger den lengre.

– I USA har vi en nylig avgått president som brukte mye tid på åpenlys trakassering av journalister og journalistikk. I Ungarn, Russland og det sentrale Øst-Europa er metoden å la oligarker kjøpe opp mediene. Dette er maktkamper som handler om veldig mye annet enn demokrati. Da passer journalistikk veldig dårlig inn, sier Kjersti Løken Stavrum til NTB.

 

Publisert: 09.12.2021 07.46.40 Sist oppdatert: 09.12.2021 07.46.40