Dipesh Pabari, er en av grunnleggerne til Flipflopi, på vei over Viktoriasjøen.

Flipflopi: Fargerik flytende protest mot plast i Øst-Afrika

En regnbuefarget båt laget av gamle flip-flops er begynnelsen på et opprør mot plast som sprer seg over Afrika. Nå er Flipflopi-ekspedisjonen på tokt på Viktoriasjøen for å kjempe mot bruk av engangsplast i Øst-Afrika.

Av Sofi Lundin i Uganda (tekst og foto) Sist oppdatert: 27.03.2021 09.16.35

– På med redningsvestene og gjør dere klar. Vi må dra nå før regnet kommer, sier båtbygger og kaptein Ali Skanda og ser bort mot den mørkeblå himmelen over Viktoriasjøen.

Han er mannen bak «Flipflopi» - verdens første båt laget av 100 prosent resirkulert plast. Den regnbuefargede seilbåten har de siste årene blitt et kjent symbol for kampen mot engangsplast i Øst-Afrika.

Flipflopi ligger for anker i Viktoriasjøn i Kampala like før seilasen til Entebbe.

Alt begynte med en skitten strand og en genial ide. Turlederen Ben Morison dro tidlig en dag i 2015 til stranda i Lamu utenfor Kenya-kysten for å svømme. I vannet fant han utallige plastflasker og på stranda lå hundrevis av utslitte gamle flip-flops.

 

– Ideen kom som lyn fra klar himmel. «Hva om jeg limer avfallet sammen til en båt og sender den til den andre siden av Det indiske hav»? Med det er meldingen til folk i India klar: «Se hva dere sender til oss hver eneste dag». Mye dritt kommer til Kenya med havstrømmene fra Asia, sier Morison, som er oppvokst langs kysten i Kenya.

 

Laget båt av ti tonn søppel

Han samlet 50 personer til strandrydding og i løpet av tre timer hadde de samlet sammen seks tonn plastavfall. Noen timer senere hadde de tre tonn til. I avfallet lå det over 30 000 flip-flops.

Morison tok en telefon til båtbygger Ali Skanda.

– Kan du gjøre noe som ingen andre har gjort tidligere? Vi skal bygge verdens første båt av flip-flops og plastavfall.

Ali Skanda (forrest) sammen med sjømann Eric Loizeau fra Frankrike på vei over Viktoriasjøen.

Dette ble begynnelsen på en innovasjon som verden ikke har sett tidligere. Ti tonn plastavfall, deriblant 30 000 flip-flops, samlet langs den kenyanske kysten, ble smeltet, formet og skåret ut.

–  Folk trodde jeg var blitt gal. Det går vel ikke an å lage en båt av plastsøppel. Men det gjorde det, sier Skanda.

 

Lokale ressurser

Han er født og oppvokst i øyriket Lamu, der tradisjonsrike båtbyggingsmetoder har vært en del av kulturen i hundrevis av år. Dette er den femte «dhowen» (tradisjonell seilbåt. red.anm.) han bygger, men definitivt den mest utfordrende.

Kjølen og spantene er laget av resirkulert plast fra flasker og poser. Båtens seil er gjort av plastflasker. Skroget og båtens dekk er laget av omformede flip-flops. Alt er laget på lokalt vis med tradisjonelle båtbyggingsmetoder fra den urgamle swahili-kulturen på Lamu. 

– Hele prosjektet er bygget på en ide om at alt blir gjort med lokale ressurser og kunnskap. Dette er et kenyansk initiativ og med «Flipflopi» ønsker vi å vise hva som kan skapes uten avansert teknologi, sier Morison.

Å være pioner og lage noe helt uten manualer og oppskrifter fra Google er ikke gjort over natta.  Skanda og de andre båtbyggerne slet i to år før den ti meter lange og 7,5 tonn tunge «Flipflopi» kunne sjøsettes.

 

Ekspedisjoner for miljøet   

Nyheten om Flipflopi spred seg raskt og det lille teamet ble raskt flere. I dag består besetningen av sjømenn og miljøaktivister fra mange steder i verden. Initiativet er støttet av blant andre regjeringene i Uganda, Kenya, Tanzania og Storbritannia. FNs miljøprogram og det franske utviklingsbyrået (AFD) er også partnere.

I 2019 dro de ut på sin første ekspedisjon og seilte 300 nautiske mil (rundt 550 km) fra Lamu i Kenya til Zanzibar i Tanzania, for å øke folks bevissthet om plastforurensning i haven. Nå er de på vei over Afrikas største innsjø. På veien møter de fiskere, lokale klimaaktivister, utfordrer ungdommer til å tenke nytt rundt avfall, og setter press på politikere for å få lover på plass.

Barn ble utfordret til å lage sin egen båt laget av plastavfall. Denne aktiviteten er en av en rekke initiativ for å vise hvordan gammel søppel kan få nytt liv.

En truet innsjø

Rundt om i verden kjøpes det en million drikkeflasker av plast hvert minutt, ifølge FN. Til sammen bruker vi fem billioner engangsposer av plast hvert år. Totalt er halvparten av all produsert plast designet for å brukes kun én gang. Havene våre forsøples med mer enn åtte millioner tonn plast i året. Det tilsvarer fem lastebillass i minuttet, året rundt, ifølge flere kilder deriblant Greenpeace.

Viktoriasjøen er Afrikas største innsjø og deles av Uganda, Kenya og Tanzania. Mange titusener lokale fiskere er avhengig av innsjøen, og fisk er Ugandas nest største eksportvare og bringer årlig inn rundt 170 millioner dollar i utenlandsk valuta.

De siste årene har forskere varslet at blant annet klimaforandringer og forsøpling er i ferd med å drepe alt liv i innsjøen.

– Hvis det ikke det gjøres noe radikalt nå vil Victoriasjøen være død innen 50 år på grunn av det vi forsøpler den med, sier Peter Anyang 'Nyong'o, som er guvernør i Kenyas Kisumu-fylke.

 

Søppel får nytt liv

«#endplasticpollution - together for a plastic free world» står det skrevet på et banner som henger nede i havna ved Ggaba markedet i Kampala. Markedsplassen er full av grønnsaksselgere. De populære handleposene, som lokalt kalles for «kaveera», ligger begravde i gjørmen overalt.

– Uganda har lover som forbyr bruk av plastposer, men de lovene ser en ikke mye til her. Nå ønsker vi å samarbeide med myndighetene for å se på lovverket og finne ut hvordan vi kan bli kvitt den farlige engangsplasten, sier Dipesh Pabari som sammen med Morison og Skanda står som grunnlegger av Flipflopi.

Sanger og kunstner Sandra Suubi går gatelangs ved markedet i Ggaba i en drakt hun laget av gamle plastflasker.

Dagens aktiviteter ved Ggaba-markedet inneholder blant annet strandrydding og workshops med lokalbefolkningen.

– Engangsplast kan brukes til mye. På våre ekspedisjoner demonstrerer vi for folk hvordan de kan lage nye ting av plasten, sånn at den ikke havner i sjøen. Det fordrer ingen avansert teknologi, dette er ting som kan lages av alle, sier Pabari.

 

Fisk full av søppel

Et steinkast fra havnen i Ggaba står en stor fiskestatue og gaper mot himmelen. Kroppen er full av gamle plastflasker. Dette er det seneste verket til den ugandiske kunstneren Ali Arinitwe. Inspirasjonen til kreasjonen fikk han av en hendelse tidligere i år da tusener av dø Nile Perch ble opp på strendene.

– Viktoriasjøen er på vei å dø ut og det vil bety slutten for veldig mange mennesker her. Jeg håper at kunsten min skal gjøre folk oppmerksomme og forstå at vi sammen må skape endring, sier Ali.

Han er sammen med andre lokale skapere en del av Flipflopi Ekspedisjonen.

– Kunst kommuniserer til alle. Det spiller ingen rolle hvor utdannet du er. Kunsten kan få et hvert menneske å bli beveget, sier Ali.

 

Afrikanske fremskritt

Afrika har kommet langt på vei mot et engangsplastfritt kontinent. Av 54 stater har 34 gjort tiltak for å forby bruken av engangsplast, ifølge en artikkel på Greenpeace.org. Eritrea ble i 2005 det første landet til å innføre forbud mot plastposer. Kenya er pionerer på området. De har verdens tøffeste forbud mot plastposer, og alle som produserer, selger eller bruker en plastpose risikerer fengsel i opptil fire år eller bøter på 40.000 dollar.

Til tross for nyemplementeringen av lover fungerer det ikke i praksis alle steder. Uganda innførte sin første lov mot bruk av plastposer i 2007, men gater og strender er fortsatt full av plast.

– Det er en stor utfordring for myndighetene å stoppe bruken av plastposer. Uganda har over 60 bedrifter og tusenvis av ansatte som jobber innen denne næringen. Disse bedriftene er den niende største skattebetalerne i Uganda, sier Shamim Nabatanzi, ved Uganda Plastic Manufacturers and Recyclers Association (UPMRA), ifølge en artikkel i den nasjonale avisen Daily Monitor.

I tillegge har produsentene utviklet strategiske forhold til politikere gjennom årene og utnytter forbindelsene sine for å stoppe eller utsette tidligere forbud, fremgår det i en artikkel på Global Press Journal sine nettsider.

Teamet på Flipflopi bruker mye tid på diskusjoner med myndighetene om hvordan disse utfordringene kan løses.

– Vi prøver å støtte regjeringen og beslutningstakerne for å få på plass en holdbar lovgivning. Målet vårt er å etablere en felles østafrikansk lov som forbyr bruk av engangsplast. For å klare dette samarbeider vi med advokater fra firmaet Africa Legal Network, sier Pabari. 

 

Små skritt mot endring

Både lokalbefolkningen og representanter fra myndighetene har vist stort engasjement for å skape endring. I Kenya har de blitt lovet hjelp av flere ledere, deriblant guvernøren i fylket Kisumu.

– Viktoriasjøen er min livline og jeg vil ikke se den dø. Hvis det er mangel på engasjement på nasjonalt nivå er vi i fylkene klare for å steppe inn, sa professor Peter Anyang' Nyong’o, under en paneldebatt i Kisumu i mars.

Når kaptein Ali Skanda heiser seil og forlater Uganda venter nye møter og utfordringer i Tanzania. Teamet har snart avsluttet sin andre ekspedisjon, men dette er bare begynnelsen.

– Vi har visjoner for hva Flipflopi kan utrette. Etter dette begynner arbeidet med å lage en dobbelt så stor båt i resirkulert plast og den skal videre ut i verden, sier Skanda.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert: 27.03.2021 09.16.35 Sist oppdatert: 27.03.2021 09.16.35