FINBARR O'REILLY / NYT / NTB  AFRICA, CONFLICT, DEFENSE, ARMY, POLITICS, ETHIOPIA, FORCES, NORTHERN, GOVERNMENT, FIGHTING, REGION

Matutdeling i Mekelle, hovedbyen i Tigray-provinsen i Etiopia. Foto: Finbarr O'Reilly/The New York Times /NTB

Flyktninghjelpen og MSFs operasjoner suspendert i Etiopia

Den etiopiske regjeringen har suspendert hjelpearbeidet som Flyktninghjelpen og Leger Uten Grenser (MSF) driver i landet. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er "svært bekymret" over den siste utviklingen. - Det humanitære arbeidet må gjenopptas så snart som mulig, slik at de stadig flere nødlidende får den hjelpen de trenger, sier hun.

– Vi er svært bekymret over nyheten om at arbeidet til Flyktninghjelpen og Leger uten grenser i Etiopia er suspendert. Nå er det avgjørende å sikre at alle humanitære aktører får tilgang, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en kommentar til Bistandsaktuelt.

– Vi har god dialog med Flyktninghjelpen og følger saken tett både fra UD og ambassaden. Vår ambassadør til Etiopia har også kontakt med lokale myndigheter om denne saken. Det humanitære arbeidet må gjenopptas så snart som mulig, slik at de stadig flere nødlidende får den hjelpen de trenger, sier Eriksen Søreide.

 

Suspendert i tre måneder

En talsperson for Leger Uten Grenser sier at operasjonene som ble utført av deres nederlandske avdeling, som er den største i Etiopia, er suspendert i tre måneder. Det gjelder operasjoner i regionene Tigray, Amhara, Gambella og Somali.

Flyktninghjelpen sier de har fått alle operasjoner stanset. Årsaken er blant annet er at de ikke har fått tillatelser for å ha utenlandske ansatte der.

30. juli ba etiopiske myndigheter Flyktninghjelpen om å stanse alle operasjonene umiddelbart.

Flyktninghjelpen sier i en pressemelding at etiopiske myndigheter uttrykte bekymringer over noen av organisasjonens «offentlige budskap».

Organisasjonen har i lengre tid krevd at myndighetene må tillate leveranser av nødhjelp til hele det nordlige Etiopia. Både den norske organisasjonen og flere FN-organisasjoner har tidlgiere fortalt at etiopiske myndigheter har trenert utstedelse av offisielle tillatelser til utenlandske hjelpearbeidere.

– Vi er i dialog med de relevante myndighetene slik at vi kan avklare og følge opp eventuelle konkrete bekymringer de har slik at vi kan gjenoppta vårt sårtrengte humanitære arbeid, sier Ole Solvang, partnerskapsdirektør i Flyktninghjelpen i en pressemelding.

- Den etiopiske regjeringen og Flyktninghjelpen deler de samme mål om å sikre at bistand leveres på en prinsippfast og effektiv måte til folket i Etiopia, sier Solvang.

Organisasjonen har arbeidet i Etiopia siden 2011. I fjor bisto Flyktninghjelpen 585.000 personer i regioneneTigray, Oromia, SNNP, Benishangual Gumuz, Gambella og Somali, samt i hovedstaden Addis Ababa. 

 

Norge har siden konflikten brøt ut i november bidratt med om lag 130 millioner kroner over det humanitære budsjettet, ifølge Utenriksdepartementet. Denne støtte har så langt gått til det humanitære landfondet, Røde Kors (ICRC), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Flyktninghjelpen, FNs nødhjelpsfond (Cerf), Redd Barna og Kirkens Nødhjelp og Flyktninghjelpens beredskapsstyrke Norcap. Dette kommer i tillegg til kjernebidrag til organisasjoner som Verdens matvareprogram (WFP) og FNs høykommissær for flyktninger.

 

Anklager mot hjelpeorganisasjoner

FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths går hardt ut mot anklager fra Etiopias regjering om at bistandsarbeidere støtter opprørere i krigsherjede Tigray.

En talsperson for den etiopiske regjeringen anklaget i forrige uke hjelpeorganisasjoner for å bevæpne «den andre siden», altså Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF).

– Grunnløse anklager mot bistandsarbeidere må opphøre, sa Griffiths på en pressekonferanse før han rundet av sitt seks dager lange besøk i Etiopia.

Han omtalte uttalelsene for urettferdige, ukonstruktive og farlige og etterlyste beviser for anklagen.

 

Press fra USA mot Abiy

Sjefen for USAID, tidligere FN-ambassadør Samantha Power, ankommer Etiopia i dag der hun håper å sikre humanitær tilgang til krigsherjede Tigray, der det er fare for en sultkatastrofe. Hun skal etter planen møte statsminister Abiy Ahmed.

UNICEF anslår at 100.000 barn i Tigray kommer til å lide av livstruende akutt underernæring i løpet av de neste 12 månedene.

I en twittermelding skriver Power at det er "ingen militærløsning på konflikten" og at alle partner på stanse krigshandlingene slik at bistand skal kunne nå fram til de trengende.

Utenriksdepartementet i USA krever at TPLF må trekke sine styrker ut av Afar- og Amhara-regionene, at de regionale styrkene fra Amhara må ut av det vestlige Tigray,  Eritrea må "umiddelbart og permanent" trekke sine styrker ut av landet og Abiy-regjeringen må stanse den kommersielle blokaden av Tigray.

Bare 10 prosent av nødhjelpsbehovet i Etiopias krigsherjede Tigray-region blir dekket, sier lederen for USAID, Samantha Power.

– Mellom midten av juli og 2. august var det behov for 1.500 lastebillass. Bare 153 slapp inn. Det er 10 prosent av behovet, sa Power.

Farlig oppdrag

I slutten av mai ble to etiopiske og en spansk ansatt i Leger Uten Grenser (MSF) drept i Tigray-provinsen.

Leger Uten Grenser skrev at de tre var på reise i området på ettermiddagen torsdag 22. juni, da organisasjonen mistet kontakten med dem. Fredag morgen ble kjøretøyet deres funnet tomt, og de tre ble funnet livløse like ved, heter det videre.

18. juli ble en kolonne med ti kjøretøyer fra Verdens matvareprogram (WFP) ble angrepet søndag omtrent 115 kilometer fra byen Semera. Det skjedde «mens de forsøkte å få viktig humanitær hjelp inn i Tigray-regionen», het det i en uttalelse fra WFP.

Semera er hovedstaden i Afar-regionen, som grenser til Tigray i øst. Ruten fra Semera til Tigray har blitt kritisk for levering av bistand de siste ukene, etter at to broer langs andre ruter ble ødelagt i slutten av juni da etiopisk regjeringssoldater trakk seg ut av Tigray-regionen.

 

Framgang og tilbaketrekning

Etiopias statsminister Abiy Ahmed innledet en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen i november i fjor etter at regionalregjeringen under TPLF hadde trosset sentralregjeringen i lengre tid. Abiy overtok makten i 2018 i en koalisjonsregjering der TPLF tidligere hadde vært det dominerende part.

Allerede før Tigray-krigen startet drev Flyktninghjelpen hjelpearbeid i Tigray-regionen - hovedsaklig i tre leirer for eritreiske flyktninger helt nord i Etiopia. Disse leirene ble hardt rammet av krigen, og havnet i et område som lenge var under kontroll av eritreiske styrker som var i allianse med Abiy-styret.

Regjeringsstyrkene tok kontroll over regionhovedstaden Mekele fra Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) i desember i fjor.

En utvidet Tigray-hær, som nå går under navnet Tigray Defence Forces (TDF) gjenerobret byen i juni i år. TDF, som består av TPLF-soldater, tidligere avsatte tigrayiske offiserer og tusenvis av nye rekrutter, har satt inn en offensiv for å gjenvinne kontrollen i det vestlige og sørlige Tigray. TDF-styrker skal også ha beveget seg langt inn i både Afar-regionen mot øst og inn i Amhara-regionen i sør. Statsminister Abiy har lovet å «drive dem tilbake», og har oppfordret til en nasjonal mobilsering mot TPLF, og har innført en blokkade av den nordligste regionen.

(saken vil bli utvidet)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 04.08.2021 06.53.21 Sist oppdatert: 04.08.2021 06.53.21