Ulike former for maisgrøt er viktig for folk i Malawi. Avhengigheten av mais i kostholdet er blitt et helseproblem. Foto: Jan Speed

FN øker innsatsen mot feilernæring i Malawi

Ernæringskrisen i Malawi er landets største utfordring. I årtier har malawiere flest, og barn spesielt, vært utsatt for ulike sykdommer som skyldes et dårlig kosthold.

Verdens matvareprogram (WFP) sier at ernæring er kritisk for å sikre gode oppvekstforhold for barn i Malawi. FN-organisasjonen melder at 37 prosent av alle barn i Malawi er veksthemmet, det vil si at barna er for kortvokste for sin alder. Videre sier WFP at bare 8 prosent av alle barn i alderen 6–23 måneder har et akseptabelt kosthold.

Både FN, Malawis regjering og bistandspartnere er enige om at noe må gjøres for å reversere denne trenden.

Det er på denne bakgrunnen at FN, Malawis regjering og deres bistandspartnere har gått sammen om en kampanje med sikte på å utrydde alle former for feilernæring i Malawi. Nylig ble kampanjen lansert i Lilongwe, hovedstaden i Malawi.

 

Må endre holdninger

Slagordet for kampanjen, som har fått tittelen «Scaling Up Nutrition», er: «Felles innsats for å avskaffe alle former for feilernæring, for bærekraftig menneskelig velferd og økonomisk utvikling».

Å lykkes med kampanjen vil imidlertid bli en utfordring. En av nøkkelfaktorene vil være å endre landets innstilling til matforbruk.

– Vi kan ikke fortsette å spise den samme typen mat. Det er nsima hele tiden. Vi må forandre våre holdninger. Vi må ha mer mangfold, sier president Lazarus Chakwera.

Presidenten vet at flertallet av befolkningen er avhengig av nsima, en matrett laget av maismel. For mange er en diversifisering til andre og mer næringsrike matkilder imidlertid problematisk av flere grunner, blant annet usikker mattilgang, kvinnenes stilling, dårlig hygiene og mangel på rent vann og sanitærinnretninger.

Ifølge presidenten må vi revurdere vår tro på at nsima er selve livsgrunnlaget. Han oppfordrer malawierne til å erstatte 10 prosent av sin nsima med andre matvarer hvert år, og på denne måten sørge for at kostholdet gradvis blir mer næringsrikt.

–  Hvis vi gjør dette, vil vi avskaffe feilernæring i dette landet, sier Chakwera.

 

FN-toppmøtet

Gerda Verburg, som er visegeneralsekretær i FN og koordinator for bevegelsen «Scaling Up Nutrition 3.0», sier at ved å gjennomføre denne kampanjen for å avskaffe alle former for feilernæring er Malawi på rett vei.

Ernæringseksperter Bistandsaktuelt har snakket med, forteller at lanseringen av kampanjen mot feilernæring i Malawi er en del av landets forberedelser til det kommende FN-toppmøtet om matsystemer, som vil bli avholdt denne uken.

FN erkjenner at feilernæringskrisen har blitt forverret av covid-19, og at en forbedring av matsystemene er nødvendig. Det fremholdes at mange utviklingsland, inkludert Malawi, har blitt sterkt rammet, og at det må gjøres en større innsats for å forbedre matsikkerheten.

 

Korona forverret krisen

– Før pandemien var allerede mer enn 820 millioner mennesker verden over rammet av kronisk dårlig matsikkerhet. Som følge av pandemien har både fedme og feilernæring økt, og belastningen på helsesystemene i disse økonomiene har gitt opphav til en tredobbelt byrde av feilernæring,» sier Agnes Kalibata, FNs spesialutsending til toppmøtet om matsystemene i 2021.

I et intervju forteller Kalibata at matsystemene ikke fungerer, og at det er viktig at disse systemene blir gjenopprettet. Hun sier også at barna er de som er verst rammet som følge av covid-19-pandemien.

I sin rapport The State of Food Security and Nutrition in the World fra 2021 sier FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) at covid-19 har påvirket mange lands evne til å oppnå sikkerhet for sin matforsyning og ernæringssituasjon.

– Lenge før covid-19-pandemien lå vi allerede an til å ikke oppnå målet om å få slutt på hungersnød og alle former for feilernæring globalt innen 2030. Den nåværende fremgangen på områdene veksthemming, amming og lav fødselsvekt er utilstrekkelig, og fremgangen innenfor overvekt og vekttap blant barn, anemi blant kvinner i reproduktiv alder og fedme blant voksne har stoppet opp eller situasjonen har forverret seg, står det i rapporten.

FAO anslår videre at i 2019 var 5,1 millioner mennesker i SADC-landene underernærte, mens i 2020 var antallet underernærte steget til 6,8 millioner, en andel på 10,1 prosent, opp fra 7,6 prosent i 2019.

 

Avskaffe kronisk feilernæring?

Selv om kampanjen holdes frem av FN som en milepæl i innsatsen for å avskaffe alle former for feilernæring, vet Malawi det vil kreve store oppofrelser å nå dette målet.

For det første må malawierne endre sin innstilling til matinntak, og nsima må ikke være den eneste tilgjengelige valgmuligheten. Dette er også knyttet til løsning av fattigdomsproblemet. For det andre er det også avgjørende å rette opp forhold knyttet til likestilling og sosial urettferdighet for å fremme befolkningens helse. For det tredje må det også legges en innsats i samarbeid med bistandspartnere og søkes en løsning på feilernæringskrisen gjennom en tverrsektoriell tilnærming. En fjerde mulig løsning er å forbedre landets egne matsystemer.

– Matproduksjon alene fører ikke til bedre ernæring. Matsystemene må fungere riktig og godt nok til å bidra til å forbedre situasjonen og redusere antall tilfeller av feilernæring, sier Martha Nyagaya, landdirektør for Kenya i Nutrition International, i et intervju.

Hun sier at en politikk rettet mot disse problemene må komme på plass og gjennomføres.

– Prioriterte tiltak bør blant annet omfatte å gjøre ernæring til en hjørnestein i alle faser av responsen på og bekjempelsen av covid-19 og sørge for at matsystemer, sosiale beskyttelsesprogrammer og ernæringsarbeid fungerer sammen for å gi bedre ernæring og helse, sier hun.

Publisert: 21.09.2021 06.40.55 Sist oppdatert: 21.09.2021 06.40.55