En sykepleier fra Leger Uten Grenser undersøker ei lita jente for tegn på underernæring. Målet er å finne og behandle de mest alvorlige tilfellene. Bildet er fra landsbyen Befeno, i Marovato, 2. september i år. Foto: Rijasolo / AFP / NTB

FN-alarm om klima-utløst sult: «Verden må våkne!»

Global oppvarming har ført til at nesten 30.000 mennesker er rammet av hungersnød som følge av tørke på Madagaskar, advarer FN. Eksperter ser det som et tidlig tegn på hva verden har i vente.

FN beskriver situasjonen flere steder i øyrepublikken som hjerteskjærende. Befolkningen på øya, som ligger i Det indiske hav øst for det afrikanske fastlandet, opplever den verste tørken på fire årtier.

Verdens matvareprogram (WFP) opplyser at mer enn 27.800 mennesker nå lider av hungersnød i landet. I tillegg er over 1,3 millioner mennesker ansett for å være i en matvarekrise eller unntakstilstand.

 

– Utløst av klimaendring

– Dette er i bunn og grunn den eneste hungersnøden på jorda som er utløst av klimaendring, sa WFPs sjef på Madagaskar, Arduino Mangoni, til journalister i Genève i en videooverføring fra øya tirsdag.

Andre land og områder som også er rammet av sult, er Jemen, Tigray-regionen i Etiopia og Sør-Sudan, men her er det konflikter som har vært den utløsende faktoren.

Mangoni advarte om at, gitt dagens utviklingstrender, kan klimaendringer utløse hungersnød andre steder i verden i de kommende månedene og årene.

– Vi ser tegn til det overalt, sa han.

 

Et halvt år til innhøsting

Mangoni la til at Madagaskar nylig gikk inn i sin tradisjonelt «magre årstid». Landet har et halvt år foran seg før den neste innhøstingen, hvis den i det hele tatt vil finne sted.

– Situasjonen fra nå og tilbake til mars-april, da det var ventet at man kunne starte innhøstingen, kan ikke annet enn å bli enda dårligere, advarte han.

WFP sa at organisasjonen umiddelbart trenger 588 millioner kroner for å kunne gi livreddende førstehjelp de kommende seks månedene.

Øya sliter med usedvanlig høye temperaturer, tørke og sandstormer. Avlingene er dårlige, og folk har begynt å spise kaktusblader, som vanligvis er fôr for kveg, ifølge FNs matvareprogram.

 

Underernærte barn

En halv million barn på Madagaskar er akutt underernært, inkludert 110.000 som lider av kritisk underernæring, i realiteten et skritt fra døden.

Mangoni sa at hjelpearbeidere har hørt en rekke opplysninger fra mødre om at deres barn var døde, men la til at det er vanskelig å gi nøyaktige antall fra krisen, siden få fødsler og dødsfall blant små barn blir registrert i republikken.

Amnesty International oppfordrer også til øyeblikkelig hjelp for Madagaskar. Organisasjonen ba nylig Madagaskar og resten av verden om å trappe opp hjelpearbeidet i øyas sørlige del.

I forbindelse med en rapport som ble publisert i forkant av klimatoppmøtet i Glasgow, ba Amnesty rike land om å gi humanitær bistand og tilby økonomisk og teknologisk støtte for å hjelpe øynasjonen med å takle fremtidige klimaendringer.

 

Hjerteskjærende

WFPs administrerende direktør David Beasley besøkte nylig landet. Han sier i et intervju med nyhetsbyrået AP at det som skjer sør på Madagaskar, er begynnelsen på det vi kan forvente å se flere steder i verden etter hvert som effekten av den globale oppvarmingen blir tydeligere.

– Madagaskar var hjerteskjærende. Det er bare en helt desperat situasjon, der folk er tvunget til å selge sine gryter og panner for å få kjøpt mat, forteller han etter et nylig besøk i øynasjonen sørøst i Afrika.

Rundt 38 millioner mennesker over hele verden ble fordrevet i fjor på grunn av klimaendringer, noe som gjorde dem sårbare for sult, ifølge Beasley.

I verste fall kan tallet stige til 216 millioner mennesker på flukt på grunn av klimaendringer, innen 2050.

Det er året da mange industrialiserte nasjoner – men ikke Kina, Russland eller India – har satt som mål for å oppnå utslippsnøytralitet.

 

Klimaendringene overskygger

Da Beasley overtok Verdens matvareprogram i 2017, var menneskeskapte konflikter hovedårsaken til at folk var på randen av sult, etterfulgt av klimaendringer.

Men siden da har klimaendringene overskygget konflikter som hovedgrunnen til at folk drives på flukt.

– Madagaskar er ikke en enkeltstående hendelse. Verden må se hva som nå skjer i Madagaskar for å forstå hva som kan komme din og mange andre lands vei, sier han.

Han påpeker at øyrepublikken, et land med 27 millioner mennesker, bare står for en ørliten del av klimautslippene globalt sett.

– Hva har de gjort for å bidra til klimaendringer, spør han retorisk.

Sult-situasjonen på Madagaskar er en klima-alarm, det er et signal om hva som er i ferd med å skje, verden må våkne, fastslår leder av Verdens matvareprogram David Beasley. Her blir han intervjuet av nyhetsbyrået AP under et arrangement i Roma tidligere denne uka. Foto: AP / NTB

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.11.2021 16.37.05 Sist oppdatert: 03.11.2021 16.37.05