Robert F. Bukaty / AP / NTB

Rundt en million dyre- og plantearter er truet av utryddelse, ifølge FN. Bildet viser et merket individ av en truet art i slekten bomullshalekaniner. Arten, som på engelsk heter New England cottontail rabbit, holder til i USA, der myndighetene har satt inn tiltak for å øke bestanden. Foto: Robert F. Bukaty / AP Photo / NTB

Stort FN-toppmøte om natur er i gang

Hvordan beskytte verdens økosystemer? Det er temaet når verdens land denne uka samles for å stoppe tapet av dyre- og plantearter. – Det biologiske mangfoldet svekkes i en fart som aldri før, advarer FN-topp.

Toppmøtet, som startet mandag, foregår i denne omgang som en videokonferanse. Først i april neste år skal delegatene møtes ansikt til ansikt. Under denne seansen skal det hamres ut en forpliktende avtale om beskyttelse av naturen og mangfoldet.

Rammeverket rundt konferansen er Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), som er ratifisert av 195 land og av EU. USA, en av verdens største forurensere, er ikke part i avtalen. Medlemslandene møtes annethvert år.

CBD ble utarbeidet i Rio de Janeiro i 1992. Konvensjonen formulerte målsettinger om å beskytte det biologiske artsmangfoldet på jorda og nedfelte retningslinjer for hvordan naturressursene skal kunne utnyttes på en bærekraftig og rettferdig måte.

 

Én million arter truet av utryddelse

Planter og dyr blir utryddet i et økende tempo på grunn av menneskelig aktivitet. Naturlige kjerneområder blir stadig mindre, forurensningen tiltar, spredningen av invaderende arter øker og klimaendringene forverrer seg.

– Det biologiske mangfoldet svekkes i en fart som aldri før. Rundt en million dyre- og plantearter av 8,1 millioner registrerte trues av utryddelse. Dette er mer enn noen gang i historien, sier Elizabeth Maruma Mrema, som leder sekretariatet som har ansvar for den daglige oppfølgingen av konvensjonen.

Menneskehetens fotavtrykk i naturen undergraver også økosystemene som sørger for ren luft, drikkevann, mat, medisiner og råvarer som mennesker trenger for å overleve.

– Vårt forhold til naturen må endre seg, sier Maruma Mrema.

Hun mener at covid-19-pandemien, som trolig har utspring i et virus fra et vilt dyr, er en brutal påminnelse om prisen menneskene kan måtte betale for misbruk av naturen.

På en CBD-konferanse i Japan i 2010 ble det nedfelt 20 målsettinger for å bevare mangfoldet og redusere menneskets avtrykk i naturen. Fristen for å gjøre dette ble satt til 2020.

Men ingen av målsettingene ble nådd, og med få unntak er forholdene verre i dag enn de var da målene ble formulert. Årets konferanse er ventet å sette nye mål for å få menneskeheten til å leve i harmoni med naturen. Fristen blir satt til 2050, med en statussjekk og delmål i 2030.

 

Ambisiøse mål for hav og land

Blant de 21 punktene som skal sjekkes ut i 2030, er målet om at 30 prosent av hav- og landmasser skal få beskyttet status. Dette støttes av en lang rekke land, blant dem Frankrike og Costa Rica. Et annet mål er å halvere bruken av kunstgjødsel for å bremse avrenning til hav og vassdrag.

I forslaget til avtaletekst heter det også at bruken av plantevernmidler skal reduseres med to tredeler. Forsøpling av havene med plast skal stanses fullstendig. Subsidier til forurensende fabrikker skal kuttes med 500 milliarder dollar i året.

Men mange eksperter frykter at landene selv ikke vil følge opp. Uten midler og målrettet iverksettelse risikerer tiltakene igjen å bli tomme løfter.

 

Henger sammen med klimautfordringene

Naturmangfold-konferansen har vært utsatt på grunn av pandemien og kommer nå bare uker før det viktige klimatoppmøtet COP26 i skotske Glasgow. De to konferansene har utgangspunkt i to forskjellige internasjonale avtaleverk. Men stadig flere land mener at de må ses på og håndteres i sammenheng.

– Vi kan ikke løse klimautfordringene uten biologisk mangfold, og vi kan ikke stanse tapet av mangfold uten å gjøre noe med klimaendringene. Krisene er sammenvevd og må bli løst sammen, sier Maruma Mrema.

Sunne økosystemer, særlig hav og skoger, kan bedre absorbere CO2-utslipp. Dette er nødvendig for at temperaturen på jorda skal holde seg på et nivå som sikrer at arter overlever og klimaendringene kan håndteres. (NTB)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 11.10.2021 16.04.41 Sist oppdatert: 11.10.2021 16.04.41