Frp-leder Sylvi Listhaug besøkte sju afrikanske land da hun i 2018 var innvandringsminister. Frp har lenge presset på for en tredjelandsmodell for behandling av asylsøkere. Foto: Helge Mikalsen/ VG/ NTB

FNs flyktningkommissær hardt ut mot «asyl-eksport»: – Utnyttende og farlig

Ansvaret for flyktninger må fordeles, ikke flyttes over til tredjeland, skriver FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Uttalelsen kommer mens Danmark nærmer seg en avtale om å sende asylsøkere til mottak i Rwanda. I Norge jobber Frp for lignende ordninger.

I slutten av april ble det kjent at to danske ministre besøkte Rwandas hovedstad Kigali for å inngå en uformell samarbeidsavtale om behandling av asylsaker. Utsendingene fra regjeringen til Socialdemokratiet hadde opprettelsen av et asylmottak i Rwanda som langsiktig mål, og kom med møtet et skritt videre.

Det danske partiet har lovet velgerne sine å flytte behandlingen av asylsøknader ut av Europa, for med det å redusere antall flyktninger som kommer – til null. Om de holder løftet sitt, kan flyktninger som søker asyl i Danmark bli flydd til et land som Rwanda, og få søknaden sin behandlet der.

 

Flytter asylansvaret

I en pressemelding publisert onsdag, sier høykommissær for beskyttelse i UNHCR, Gillian Triggs, at organisasjonen er sterkt i imot initiativer som «tvangsoverfører asylsøkere til andre land», at «eksternalisering kun flytter asylansvaret til andre steder» og «unngår internasjonale forpliktelser».

– Slike praksiser undergraver rettighetene til dem som søker trygghet og beskyttelse, demoniserer og straffer dem, sier Triggs i pressemeldingen.

– De utnytter både sårbarhetene til flyktninger og overbelastede utviklingsland, sier hun.

 

Bistandsfinansiert asylmottak

Den danske regjeringen vil finansiere et eventuelt asylmottak i Rwanda over landets bistandsbudsjett, og har også vært i samtaler med Tunisia og Etiopia om lignende samarbeid. Avtalen vil altså gå ut på at mottakerlandet behandler asylsøknadene mot økte bistandsmidler.

Etter folkeretten er det likefullt Danmark som står med det juridiske ansvaret, selv om asylbehandlingen foregår et annet sted. Danske myndigheter skal blant annet sikre asylsøkerne en rettferdig og effektiv behandlingsprosess, helsehjelp og retten til å bevege seg fritt. Ifølge et lovforslag fra Socialdemokratiets regjering, skal det etableres en overvåkingsmekanisme som sikrer at tredjelandet overholder avtalen. Men FNs høykommissær for flyktninger er skeptisk til en slik ordning. Organisasjonen holder fram at det å eksportere asylbehandlingsprosessen kan sette flyktningers liv i fare, ettersom ressursene kan være knappe og menneskerettighetssituasjonen spent i mottakerlandene. En slik eksternalisering kan føre til at mennesker blir «lagret på varehus» på isolerte steder over lang tid, noe som kan gå utover fysisk og psykisk helse, står det i pressemeldingen.

­– Jeg er forferdet over argumentet som sier at det er mer kostnadseffektivt å sende asylsøkere til land i det globale sør. Jeg finner det moralsk klanderverdig, vi kan ikke sette prislapper på menneskeliv. Flyktninger er ikke varer som rikere land kan handle med. Å gjøre det er avhumaniserende, utnyttende og farlig, advarer Triggs.

 

Fremskrittspartiets prosjekt

Frp i Norge har lenge presset på for en tredjelandsmodell, og begynte å forhandle med Rwanda da de satt i regjering – før Socialdemokratiet. På sitt landsmøte 8. og 9. mai vedtok partiet at de vil gjøre det umulig for asylsøkere som kommer seg til norskegrensen å søke om oppholdstillatelse. Frps modell innebærer å opprette asylsenter utenfor Europa hvor alle asylsøkere som kommer blir sendt til mens søknaden behandles, og å «bruke bistandsmidler til å få til avtaler med trygt tredjelandland for å opprette asylsentre». Danske myndigheter har henvendt seg til Norges nåværende regjering om mulig samarbeid, men blitt avvist.

Jon Helgheim i Frp kalte reaksjonen for «skuffende» i Morgenbladet denne uken. Han mener en tredjelandsmodell vil kunne redusere antall mennesker som legger ut på farlige fluktruter. Det er en påstand FNs høykommissær avviser.

– Vi har bevis for at eksternaliseringsavtaler ikke hindrer desperate flyktninger i å ta fatt på risikofylte reiser for å søke trygghet. De vil heller gjør risikoene flere, føre til at folk tar alternative ruter, og øke presset på stater i frontlinjen, framholder Triggs.

 

Oppfordrer rike land til å ta ansvar

Det er foreløpig ikke klart hva samarbeidet mellom Danmark og Rwanda vil munne ut i. Det rwandiske utenriksdepartementet har uttalt at «å motta asylsøkere fra Danmark i Rwanda» ikke er en del av den foreliggende avtalen. Den sier imidlertid at danske myndigheter skal støtte Rwandas asyl- og flyktningadministrasjon, slik at den kan nå internasjonale standarder. Disse tiltakene vil likevel ikke gjøre Rwanda i stand til å motta flere asylsøkere fra andre land, selv om antallet er lite, sier Anders Aalbu, talsperson for UNCHR i nordiske land til Development Today. Landet huser i dag over 160 000 flyktninger, de fleste fra nabolandene Burundi og DR Kongo.

Størsteparten av verdens flyktninger, 85 prosent, oppholder seg i dag i utviklingsland. FNs høykommissær for flyktninger oppfordrer høyinntektsland som er «vel bemidlede» til å behandle asylsaker på en human måte og ta sin del av ansvaret.

– Det er ironisk at det blir gjort forsøk på å svekke flyktningkonvensjonens prinsipper mens vi feirer dens 70-årsjubileum. Prioriteringen bør helle være å finne mer effektive måter å garantere den universelle retten til å søke asyl på, sier Gillian Triggs i pressemeldingen.

 

Norge støtter mottak i Rwanda

Tidligere har Rwanda inngått avtale om å ta i mot flyktninger som har havnet i andre afrikanske land. Mot slutten av 2019 inngikk rwandiske myndigheter en avtale med UNHCR og Den afrikanske union, der Rwanda forpliktet seg til å ta i mot opp til 30.000 flyktninger og migranter fra Libya. De som kommer til mottaket i Rwanda vil enten få opphold i et tredjeland, bli returnert til hjemlandet eller bli værende i Rwanda. Norge var første land ute med å støtte ordningen med 50 millioner kroner.

 

 

Publisert: 20.05.2021 08.29.50 Sist oppdatert: 20.05.2021 08.29.50