Norge og andre giverland har brukt milliarder av kroner på å gi afghanske barn utdanning. Det er gjort store framskritt. Men Taliban, en bevegelse som står bak mange voldelige angrep på skoler og som er beryktet for å nekte jenter skolegang, får stadig mer makt. Hva skjer hvis Taliban blir en del av regjeringen? Vil jenter igjen blir nektet å gå på skolen? En ny rapport gir grunn til forsiktig optimisme. Både skriftlige kilder og erfaringer fra områder der Taliban har kontroll tyder på at organisasjonen har har endret syn på utdanning.  Flere steder støtter Taliban nå aktivt opp om skoler, også skoler med jenter. Foto: Xinhua/NTB

Afghanistan-forskere: – Taliban har endret syn på utdanning

Vil all framgang på utdanningsfeltet i Afghanistan bli reversert hvis Taliban får mer makt? Vil jenter igjen bli nektet å gå på skolen? Kanskje ikke. En ny rapport og praktiske erfaringer fra Afghanistan viser at Taliban mange steder totalt har endret sitt tilnærming til utdanning.

Mens fredsforhandlingene såvidt snegler seg avgårde, har opprørsbevegelsen Talibans kontroll og innflytelse på bakken i Afghanistan gradvis blitt større. Mange er bekymret for hva som vil skje hvis forhandlingene i Qatar ender med en fredsavtale som gir Taliban mer formell og reell makt. Blant annet er bekymringen stor for hva som vil skje med utdanningssystemet.

Da Taliban styrte landet på 90-tallet fikk nesten ingen jenter skolegang, og undervisningen for guttene var fullstendig dominert av islam. Etter at den islamistiske bevegelsen mistet makten i 2001, og deretter gikk over til væpnet kamp mot myndighetene, fastslo Taliban-lederne ved flere anledninger at skoler var et symbol på okkupasjon og vestlig innflytelse.

 

Forbød lærere å jobbe på statlige skoler

I Talibans retningslinjer for utdanning fra 2006 forbød de lærere å jobbe på statlige skoler. Utenlandske hjelpeorganisasjoner som driver skoler ble kalt «de vantros redskaper». Konklusjonen var derfor at skolene de driver skulle stenges. Hvis de ikke stenger, skal de brennes, fremgår det.

I årene 2006-2008 økte antall angrep på skoler kraftig, og Taliban sto bak hundrevis av drap på lærere og elever.  Angrepene har fortsatt i senere år, men de direkte angrepene på utdanningsinstitusjoner er blitt færre.

I en ny rapport mener forskere at Taliban gradvis har forandret syn og politikk på utdanningsfeltet og at opprørsbevegelsen i dag har en helt annen tilnærming til utdanning enn de hadde for 10-15 år siden. 

– Taliban har på mange måter snudd 180 grader i sitt syn på utdanning. Mens de tidligere gjennomførte og forsvarte angrep på skoler, lærere og studenter, tillater Taliban i dag offentlige skoler i sine områder. Ikke bare tillater de skoler, de støtter i mange tilfeller aktivt opp om utdannelse. Blant annet har Taliban gitt lærere i sine områder streng beskjed om å møte opp på jobben, sier den britiske forskeren Ashley Jackson.

Hun er tilknyttet den uavhengige tanskesmien Overseas Development Institute (ODI) og har forsket på Afghanistan i en årrekke. Sammen med sin afghanske forskerkollega Rahmatullah Amiri har Jackson gransket utviklingen i Talibans holdninger til utdannelse og politikken deres på dette feltet.

- Taliban har snudd 180 grader i sitt syn på utdanning, sier Ashley Jackson, som er forsker ved Overseas Development Institute (ODI)

 

Fra motstand til støtte

I en fersk rapport dokumenterer de to forskerne hvordan Taliban har gått fra aktiv motstand mot moderne utdanning - via gradvis aksept - til at de i dag mange steder støtter opp om utdanning og skolegang.

Jackson forklarer at Taliban, i alle fall ledelsen, i dag har et ganske sofistikert syn på utdanning. Bevegelsen har blant annet utarbeidet en detaljert og fyldig strategi som er trykket opp og delt ut til Taliban-ledere over hele landet. Der understrekes det at all utdanning i Afghanistan skal bygge på islam og skal følge islamske prinsipper. Men det står også at afghanske barn og unge gjennom sin utdannelse skal forberedes på å møte «vår tids krav og livets nødvendigheter».

– Endringen i Talibans tilnærming til utdannelse er en del av en mye større prosess hvor Taliban vil vise at de er i stand til å styre. De siste årene har de tatt over kontrollen over stadig større områder og har etablert systemer som forsøker å ligne på myndighetenes, også innen utdanning. Taliban ønsker legitimitet, nasjonalt og internasjonalt, og vil framstå som ansvarlige også på utdanningsfeltet, sier ODI-forsker Jackson.

 

– Har tilpasset seg flertallets holdning

Hun forklarer også at Taliban har vært nødt til å tilpasse seg resten av det afghanske samfunnet hvor det store flertallet er for utdannelse, også for jenter. Talibans angrep på skoler var sterkt mislikt av afghanere flest og møtte stor motstand i mange lokalsamfunn.

– Taliban har rett og slett vært nødt til å tilpasse sin politikk til holdningene de fleste afghanere har til utdanning, sier Jackson

– Men er endringene i utdanningspolitikken kun strategiske og taktiske fra Talibans side eller har de også faktisk endret sitt syn på utdanning?

– Begge deler. Taliban blir jo ofte ansett som veldig dogmatiske og konservative, det er selvsagt ikke uten grunn. Men for å overleve og å tilkjempe seg den posisjonen de har i dag, har de vært nødt til å vise stor fleksibilitet og tilpasningsevne. Taliban har også innsett at de kan spre sitt verdenssyn via skolene og påvirke pensum i den retningen de ønsker. De kan for eksempel fjerne undervisningsmateriale som handler om demokrati eller bilder av kvinnelige politifolk. Samtidig kan de legge til materiale som er i tråd med deres tolkning av islam. Så de tilpasser seg og endrer seg, men bruker også skolene til å spre sin ideologi.

Taliban retningslinjer for utdanning

Talibans utdanningspolitikk er nedfelt i ulike programpunkter fordelt på flere dokumenter. Disse er distribuert til de i bevegelsen som jobber med utdanning.

Punktene under er hentet fra Talibans «utdanningsstrategi», et dokument med over 100 programpunkter, godkjent av Talibans «High Commission for education». Dette er Talibans øverste organ for utdanningsspørsmål.

Article 6: The High Commission is obliged to attract the children of the nation to the educational institutions through encouragement, compassion and well-treatment, and avoid any illmannered approaches in the regard.

Article 8: The High Commission is obliged to liaise with benevolent individuals and charity organizations inside Afghanistan and abroad, and encourage them to cooperate and assist the Afghan Muslim nation in the field of education.

Article 15: All young girls who are not obliged to wear the Hijab due to their young age should be provided with Islamic education in a mosque or madrasa or at the home of a reliable scholar, so that this class will not be deprived of Islamic studies. The Provincial Education Officer shall take serious measures in this regard.

Article 83: Teaching inappropriate and inaccurate subjects such as anti-jihad topics, immoral and anti-religion topics related to Muslim women, and subjects derived from the infidel laws, and other similar topics shall not be allowed.

Article 87: The Mujahideen of the Islamic Emirate shall not allow anyone to destroy or burn any school or educational institution. In case the enemy uses the school as a military station or for any other military activities, it shall be considered as a military base not a school.

Kilde: «Talibans attitudes and policies towards education», ODI Working paper 2021

 

Bevisst vagt om jenter

Jackson understreker at det fortsatt er betydelig forskjell på hvordan Talibans utdanningspolitikk er i teorien og hvordan praksis er på bakken. Lokale kommandanters holdninger har mye å si. Det er spenninger internt mellom konservative krefter og de som ønsker en mer liberal praksis. Det er også store regionale forskjeller. Fortsatt er mange i Taliban sterkt imot at jenter, særlig over en viss alder, skal få utdanning. 

– I en del provinser, som for eksempel Faryab og Bamiyan, framstår Taliban som mer liberale i utdanningsspørsmål, mens i sørlige provinser som Helmand og Kandahar er jenters tilgang til utdanning mye mer problematisk. Men slik ville det trolig vært selv om Taliban ikke hadde kontrollen i de områdene, sier Jackson.

– Hva sier Taliban konkret om jenters rett til utdannelse?

– Det er uklart og vagt. Det gjelder både det lille som står om jenters utdanning i utdanningsstrategien deres og i Talibans praksis på bakken. At de er såpass uklare skyldes nok et behov for å tilpasse seg både til de mer konservative og de mer liberale i bevegelsen. Og når Taliban er uklare om noe betyr det at det finnes en viss fleksibilitet, at det er et tema som det går an å diskutere, sier Jackson.

Hun mener at Norge og andre giverland, som i stor grad finansierer utdanningssektoren i Afghanistan, bør finne en felles strategi for å bruke den innflytelsen man har til påvirke Taliban.

Det kan være farlig å gå på skolen i Afghanistan, både for ansatte og elever. IS har tatt ansvaret for flere brutale angrep på utdanningsistitusjoner de siste årene. Taliban angriper også skoler. Bildet er fra 2019 og viser et klasserom som er utbrent etter at Taliban angrep en skole fordi manlige lærere underviste jenter. Men de direkte angrepene på skoler fra Taliban er blitt færre.  Foto: Najim Rahim/NYT/NTB 

 

– Det står ikke noe sted at jenter ikke kan få utdanning. Så der er det forhandlingsrom og muligheter til å påvirke. Den store utfordringen er å klare å påvirke uten at det resulterer i negative reaksjoner fra Taliban. Det kommer til å bli krevende og vil trolig kreve kompromisser som kan bli vanskelige å svelge for vestlige givere som Norge. Men faktum er at Taliban kontrollerer betydelige delere av landet og hvis man ønsker å bruke bistanden til det beste for befolkningen i landet må giverne inngå kompromisser med Taliban, sier Jackson.

 

– Taliban sørget for nye klasserom

Terje Watterdal, landdirektør for Afghanistankomiteen i Afghanistan, sier han kjenner igjen det som står i rapporten til Jackson og Amiri fra sitt daglige arbeid i Afghanistan. Organisasjonen han leder jobber med utdanning i flere provinser, og Watterdal var nylig i provinsene Paktia og Ghazni sør i landet og møtte lokale lærere og studenter.

– Vi jobber i en rekke områder hvor Taliban har kontroll, og opplever at Taliban skjønner og godtar at utdannelse av jenter er nødvendig for at man skal kunne gi befolkningen et fungerende helse- og skoletilbud. Man trenger blant annet jordmødre, kvinnelige leger og lærere. Vår erfaring er at det er ganske stor forståelse for dette, selv om det er store variasjoner mellom de ulike bygdesamfunnene, sier Watterdal.

Han forteller at i Faryab i nord, provinsen der norske ISAF-soldater tidligere hadde et militært nærvær, har Taliban vist tydelig støtte til organisasjonens utdanningsprosjekter, også de som er for jenter.

– Taliban har kommet og inspisert skolene våre og gitt klar beskjed om at skolene har deres støtte. Da lokalene til flere skoler ble ødelagt under kamper med regjeringsstyrkene, sørget Taliban for at vi fikk tilgang til nye lokaler i landsbyen. De har faktisk en proaktiv holdning til utdanning i en del områder,  sier Watterdal.

Terje Watterdal, landdirektør i Afganistan for Afghanistankomiteen. Unicef har inngått en avtale med Taliban om skolegang for barn i vanskelige områder og Afghanistankomiteen skal være med på dette arbeidet i Taliban-kontrollerte områder. Foto:AiN

 

Avtale med Unicef

I Talibans utdanningsstrategi står det nå eksplisitt at deres utdanningskomité har som en av sine oppgaver å pleie «kontakt med veldedige organisasjoner og oppmuntre dem til å støtte den afghanske nasjonen på utdanningsfeltet».

I desember i fjor ble det klart at Unicef og Taliban hadde inngått en unik avtale som har som mål å bidra til at også barn i områder med konflikt og som er vanskelige å nå skal få et utdanningstilbud.

– Vi mener dette et skritt i riktig retning og vil gjøre de nødvendige forberedelsene i områdene som er under vår kontroll, sa Zabihullah Mujahid, talsmann for Taliban da avtalen ble kjent.

Afghanistankomiteen jobber sammen med Unicef på dette prosjektet. Den norske organisasjonen skal bidra til at mer enn 60 000 barn fra vanskelig tilgjengelige områder i Badakhshan-provinsen i nordøst skal få grunnleggende utdanning. De skal ha ansvaret hele opplegget, alt fra lønninger av lærere, til skolebøker og rent vann til elevene.

 

– Gode resultater tross konflikt

Watterdal forteller at Afghanistankomiteen kommer til å fokusere spesielt på de yngste barna.

– 70 prosent av barna vi skal nå bor i områder styrt av Taliban, og det er mange jenter blant dem. Så det blir uhyre interessant å se hvordan dette går, sier han.

Etter planen skal programmet starte opp i løpet av mars og løpe fram til tidlig i 2022, før avtalen mellom Unicef og Taliban eventuelt fornyes.

Watterdal understreker samtidig at den fortsatt usikre sikkerhetssituasjonen bidrar til vansker også for Afghanistankomiteens arbeid. 

– Men vi oppnår fremdeles veldig viktige og gode resultater, og planlegger i disse dager arbeidet fremover mot 2022 og 2023, sier han.

Publisert: 04.03.2021 12.01.31 Sist oppdatert: 04.03.2021 12.01.31