Sør-Afrika er landet som forurenser mest i Afrika sør for Sahara. Landet bruker kull til både kraftproduksjon og til å produsere drivstoff gjennom såkalte CTL-anlegg (bildet). Foto: NTB

Kull- og gasskraft er framtida for mange afrikanske land

Sør-Afrika, Namibia og Zimbabwe har det. Malawi, Botswana og Tanzania ønsker det. Mens verden roper på handling mot klimatrusselen, skaper kullgruver og kullkraft strid i det sørlige Afrika. Gasskraftverk er også omstridt. Norfund faser ut nyinvesteringer i gass fram mot 2030.

Energi-sultne afrikanske land hungrer etter det de kan få av kraft. Mange av de gamle vannkraftanleggene begynner å bli nedslitte. Sol- og vindkraft er i vekst, men har ennå ikke de store dimensjonene. Da er det kull og gass som ofte er alternativene dersom man skal bort fra dieselgeneratorer. Kull er verstingen, men gass bidrar også til global oppvarming.

Mosambik, Tanzania, Ghana, Nigeria og Senegal har alle funnet nye gassforekomster som de tenker skal brukes til kraftforsyning og industrioppbygging.

– Afrikas karbonutslipp er minimale i verdens målestokk. Når det nå er store gassforekomster både i Vest- og Øst-Afrika er det da urimelig at de utnyttes?

– Det er riktig at Afrikas utslipp i dag er minimale, så det er helt urimelig å komme med noen moralsk pekefinger mot land som ønsker å bygge ut fossil energi. Det er imidlertid avgjørende for å stanse klimaendringene at Afrika ikke låser seg til store utslipp framover, så her må rike land ta ansvar for å bidra til å gjøre det rasjonelt og attraktivt å basere seg på fornybar energi, blant annet gjennom å tilby risikovillig kapital til de nødvendige investeringene, slik Norfund gjør. I tilfeller der gasskraft er nødvendig for å balansere et fungerende energisystem og i tråd med Paris-erklæringen, kan vi også fram mot 2030 finansiere enkelte gassprosjekter gjennom Globeleq, sier Per Kristian Sbertoli, leder for samfunnskontakt i Norfund til Bistandsaktuelt.

 

Kullkraft-ambisjoner

90 prosent av strømmen i Sør-Afrika genereres av nye og gamle kullkraftverk, med kull hovedsakelig fra landets egne gruver. Per i dag er det 34 kullkraftverk i Afrika. 19 befinner seg i Sør-Afrika som har flest, mens Marokko er på andreplass.

Det foreligger planer om 25 nye kullkraftverk i Afrika. Ifølge Global Coal Plant Tracker er framtiden for disse likevel usikker.

Mens Sør-Afrika har forpliktet  seg til å redusere bruken av kull dramatisk de kommende ti årene har både Tanzania og Malawi kullkraft på energiforsyningsplanene.

Ifølge bladet Africa Confidential har Tanzania planer om å øke bruken av kull fra null til 25 prosent av energimiksen de neste 20 årene. Landet har store forekomster av kull sør i landet, trolig nok til å forsyne både jernverk og sementfabrikker med strøm i mange år framover. Det er lokale investorer som står bak mye av kullutvinningen.

Kinas avgjørelse om å ikke finansiere bygging av kullkraftverk i utlandet kan sette en stopper for flere kraftprosjekter.

 

Malawi vil fortsatt satse på kullkraft

Malawi er fast bestemt på å gå videre med planene om å bygge et kullkraftverk sør i landet, for å styrke landets elektrisitetsproduksjon, trass i alle klima-advarsler.

Malawi baserer seg i dag på vannkraft, men det er bare 12 prosent av landets 18 millioner innbyggere som har tilgang til strøm. Og paradoksalt nok: Klimaendringer påvirker vannføringen i de kraftproduserende elvene på en slik måte at kullkraft vil være et bedre alternativ, mener landets kraftselskap, Electricity Generation Company (EGENCO).

Det fornyede løftet om bygging av kullkraftverket i Kam’mwamba i Neno-distriktet kom få uker før FNs årlige klima-toppmøte, som starter i Glasgow denne uka. Delegatene til COP26 (den 26. partskonferansen) må forholde seg til klare advarsler om at den nåværende bruken av kull, olje og gass er uforenlig med målet om å unngå en temperaturstigning på mer enn 1,5 til 2 grader.

 

Klimaendringer svekker vannkraft

Kullkraftverket i Kam’mwamba skal etter planen produsere 300 megawatt, og stå ferdig i 2024. Det skal drives i 30 år.

EGENCO produserer nå det meste av sin kraft fra Shire-elva, men avhenger også av flere mindre elver nord i landet. Fordi klimaendringene påvirker vannivået i elvene, mener selskapet kullkraft er en bedre løsning.

Selv om regjeringen ønsker å gå videre med prosjektet, har flere givere uttrykt motvilje mot satsingen på kullkraft. Under en mottakelse i hovedstaden Lilongwe tidligere i oktober sa Storbritannias høykommissær (ambassadør) til Malawi, David Beer, at kullkraftverket burde ha vært stoppet av miljøgrunner.

Beer roste Malawi for tiltakene for å redusere avskoging, men sa samtidig at det planlagte kraftverket var i strid med det internasjonale målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Den britiske ambassadøren viste til at både Storbritannia og USA støtter konkrete klimaprogrammer i Malawi, og appellerte til rike land om å innfri løftene om 100 milliarder årlig til klimatiltak i fattige land.

Miljøminister Nancy Tembo nevnte ikke kullkraft-planene konkret i sin tale på mottakelsen, men sa at regjeringen til Lazarus Chakwera vil treffe tiltak basert på vedtakene fra klimamøtet i Glasgow. Disse bør omfatte finansiering av klimatiltak, tilpasning til klimaendringer og overføring av teknologi og kompetanse, sa hun.

 

Kina sår tvil

Kullkraftverket var opprinnelig tenkt å finansieres med et lån fra Kinas Export and Import (Exim) Bank på 667 millioner dollar, med et bidrag fra Malawi på 104 millioner i forpliktelsesgebyr.

Kinas ambassadør Liu Hongyang sa i 2019 at prosjektet ville gå videre som avtalt med Malawis regjering. Det ser mer usikkert ut nå etter at Kina i september i år kunngjorde at landet ikke lenger vil finansiere kullkraftverk rundt om i verden.

Til tross for den kinesiske kunngjøringen sier Malawi at de likevel vil skaffe finansiering til prosjektet, så det kan bidra til å dekke landets energibehov.

Malawi har noe kullproduksjon, men dette kullet egner seg ifølge eksperter ikke til kraftproduksjon. Kull til kraftverket skal derfor importeres fra Mosambik, noe noen eksperter mener vil bli dyrt.

 

– Blir dyrt

Miljøekspert Alick Jones Phiri sier at prosjektet vil bidra til å redusere energimangelen, men at Malawi burde bidratt i den internasjonale kampen mot klimaendringer ved å satse på andre energiformer enn kull.

– Jeg vet at vi har en energikrise i landet, men kull burde være siste utvei. Dessuten vil det bli svært dyrt for landet å importere kull fra Mosambik, sier han.

Phiri, som er pensjonert embetsmann, sier klimaendringene allerede påvirker landet på en rekke områder, blant dem landbruk, energi og vannforsyning.

Men Malawis regjering virker fast besluttet på å få et kullkraftverk i landet, for å redusere de daglige strømkuttene og bedre tilgangen på elektrisk strøm. Tiltak mot landets energiproblemer var et sentralt valgløfte fra president Chakwera.

 

Realistisk miks?

Flere land har kullplaner, men er de realistiske? Er ren energi et godt alternativ når det er et ønske om store mengder kraft?

– Mange av kullplanene i Afrika er nok nå heldigvis stadig mindre realistiske grunnet manglende finansiering, ikke minst når også Kina faser ut sin støtte. Ren energi er et bedre alternativ for Afrika, men det er svært krevende å etablere energisystemer helt uten fossil energi, og det er avgjørende at verden stiller opp med bidragene som gjør at det blir et reelt alternativ, og at vi unngår at Afrika blir stående uten energitilgangen som er nødvendig for å vokse ut av fattigdom, sier Norfunds Sbertoli.

Hva er en realistisk energimiks i det sørlige Afrika framover?

– Det er enorme muligheter for å bygge ut mer fornybar energi i det sørlige Afrika, særlig innen solenergi, men også vind- og vannkraft. I land uten regulerbar vannkraft, er man imidlertid avhengig av langt bedre nett kombinert med batterier, for å fase ut fossil energi. Prisene på batteri faller raskt, og Norfund har allerede bidratt til vår første større investering i solenergi og batterilagring gjennom Globeleq i Mosambik. Men om man skal basere seg på utelukkende slike løsninger, vil det i lang tid fortsatt være betydelig dyrere enn fossile alternativer i mange av landene i det sørlige Afrika. IEA har beregnet at de årlige investeringene i fornybar energi i utviklingsland må syvdobles innen slutten av tiåret om vi skal nå klimamålene. Uten en betydelig opptrapping av innsatsen ser det svært vanskelig ut å fase fossil energi ut av energimiksen.

 

Faser ut gass

Norfund satser både på sol, vind og gass – hvordan vil dette fordele seg framover?

–  Solenergi vil være klart størst i våre investeringer i Afrika framover, men vi vil også fortsette å bygge ut vannkraft og gjøre en del vindkraft. Gassinvesteringer gjør vi kun gjennom vårt eierskap sammen med britiske CDC i Globeleq i Afrika. Selskapet har utviklet et verktøy for å avgjøre om slike investeringer vil være i tråd med Paris-avtalen, og vil kunne gjøre noen slike investeringer framover. Senest fra 2030 vil Norfund i likhet med resten av de europeiske utviklingsfinansieringsinstitusjonene (EDFI) ha faset helt ut nye investeringer i gasskraft, sier Per Kristian Sbertoli.

Publisert: 01.11.2021 08.25.42 Sist oppdatert: 01.11.2021 08.25.42