Daniel Hayduk / Afp / NTB

Deodatus Balile, leder for Tanzanias redaktørforening (TEF), sier hyppige forbud mot aviser og mediebedrifter har ført de fleste medieselskapene ut i ei økonomisk hengemyr. Foto: AFP / NTB

Fredsprisen: Håp om større pressefrihet knust i Tanzania

Da Samia Suluhu Hassan ble tatt i ed som president i mars 2020, øynet landets journalister et glimt av håp. I løpet av sine første uker som president, ga Hassan ordre til informasjonsdepartementet om å oppheve forbudene mot mediebedrifter som ble innført under hennes forgjenger John Magufuli.

«Jeg har hørt at noen aviser er blitt forbudt. La dem åpne igjen, vi skal ikke gi dem sjansen til å si at vi knuser pressefriheten», sa Hassan.

Men til tross for at den nye presidenten tente nytt håp om at beinharde medielover ville bli revurdert, forteller lokale journalister at situasjonen på bakken er en helt annen. Regjeringen har beholdt de repressive lovene som ble vedtatt under Magufuli.

 

Frykter arrest

– Når jeg jobber med en sak, går jeg i konstant frykt for å bli arrestert, sier Joseph Mwendapole, en gravejournalist som arbeider for avisen og nettstedet Nipashe.

Etter medieloven fra 2016 er aviser, radio- og TV-stasjoner blitt midlertidig eller permanent stengt for å ha publisert informasjon som blir ansett som falsk.

Mwendapole har rettet sterk kritikk mot denne loven for å hindre journalister retten til fritt å gjøre jobben sin og for å være et åpenbart brudd på ytringsfriheten.

– Vi trenger et sterkt medielandskap der journalister kan arbeide fritt, uten innblanding fra myndighetene, sier han.

Andre forsvarere av pressefriheten ber om revidering av de drakoniske restriksjonene rettet mot presse og kringkasting, for å få loven på linje med internasjonale normer for pressefrihet.

 

Trenger fri tilgang til informasjon

Joseph Kulangwa, redaktør av den swahilispråklige undersøkende ukeavisa Raia Mwema, sier borgernes rett til å vite, en hjørnestein i et fritt samfunn, blir mer og mer innskrenket av myndighetene.

– Vi trenger fri tilgang til informasjon, og journalister som fritt kan grave fram sannheten uten å bli hindret. Regjeringen må endre medielovene så de blir på nivå med internasjonale standarder, for å hindre trusselen om sensur og framtidige angrep på journalister, sier Kulangwa.

Deodatus Balile, leder for Tanzanias redaktørforening (TEF), sier hyppige forbud mot aviser og mediebedrifter har ført de fleste medieselskapene ut i ei økonomisk hengemyr.

Balile oppfordrer regjeringen til å revurdere de kontroversielle medielovene, som truer en fri presse. Regjeringen bør trekke tilbake, suspendere eller reformere cyberkrim-loven fra 2015, som gir sikkerhetsorganer svært vide fullmakter, og medieloven fra 2016, som kriminaliserer ærekrenkelse og publisering av falske nyheter, mener Balile.

Mediefrihetens kår

I anledning årets Nobels Fredspris skriver våre korrespondenter om medie- og ytringsfrihetens kår i deres respektive hjemland.

En fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda. Det er Nobelkomiteens overbevisning at ytrings- og informasjonsfrihet bidrar til en opplyst offentlighet. Disse rettighetene er viktige forutsetninger for demokrati og verner mot krig og konflikt.

- Begrunnelsen for tildelingen av Nobels Fredspris for 2021
Publisert: 08.12.2021 07.08.56 Sist oppdatert: 08.12.2021 07.08.56