Journalister som dekker demonstrasjoner blir ofte møtt av fientlige politi eller aggressive motdemonstranter. Foto: AFP /NTB

Fredsprisen: Pressefrihet på Malawi-regjeringens nåde

Da malawierne for første gang stemte i et flerpartivalg i 1994, stemte de også for ytringsfrihet, rettssikkerhet og framfor alt pressefrihet.

Men også etter den tid har journalister blitt truet av staten og regjeringspartiets ungdomsorganisasjon, dersom de skriver noe som blir ansett som negativt om staten eller presidenten.

Da nå avdøde Bingu wa Mutharika fra Democratic Progressive Party (DPP) overtok makten i 2004 brukte han den samme taktikken. Hans fotsoldater banket også opp journalister på grunn av jobben de gjorde. Det samme fortsatte da Bingus bror Peter Mutharika overtok presidentembetet i 2014. Mediene arbeider på regjeringens nåde.

Situasjonen er den samme nå, under regjeringen til President Lazarus Chakwera. I april i år ble to journalister arrestert for å ha skrevet noe regjeringen mente gikk mot statens interesser.

Det er også vanskelig å få tilgang til informasjon, til tross for at Malawi har en offentlighetslov som gir media og offentligheten tilgang til offentlige dokumenter, med unntak av sikkerhetsgradert informasjon. Men denne loven har ikke forandret noe som helst.

– Ingenting er egentlig endret siden 1994, sier Ellard Manjawira til Bistandsaktuelt. Han underviser i journalistikk ved Malawi University of Business and Applied Sciences i Blantyre.

Manjawira konstaterer at løftene fra flere regjeringer etter hverandre ikke er annet enn retorikk, og at de ikke har gitt konkrete, praktiske resultater.

– Det er mange tilfeller der pressefriheten er blitt undertrykt. For eksempel blir mediefolk som prøver å bruke sin pressefrihet til å skrive om samfunnsspørsmål, ansett som fiender av regjeringen og som støttespillere for opposisjonen, sier Manjawira.

Regjeringen liker ikke kritiske røster, forklarer han.

– Selv den såkalte offentlighetsloven, Access to Information Act, har ikke resultert i større pressefrihet. Til tross for loven er det fortsatt problematisk å få tilgang til informasjon, sier han.

Han får støtte fra praktiserende journalister.

– Med alle kravene og forbeholdene innbakt i loven, er jeg i sterk tvil om offentlige institusjoner og embetsmenn er rede til å gi fra seg slik informasjon. Du kan ikke kalle det pressefrihet, sier Watipaso Mzungu, journalist i Nyasa Times, til Bistandsaktuelt.

Mzungu ble arrestert i april i år, anklaget for å ha publisert falske beskyldninger mot presidenten. Han hevdet regjeringen ikke er villig til å dele informasjon med offentligheten av frykt for å få søkelys rettet mot korrupsjon.

I oktober i år etablerte medier i landet the Malawi Media Freedom Committee (MFC). Formålet er blant annet å dokumentere situasjonen og arbeide for større pressefrihet.

Mediefrihetens kår

I anledning årets Nobels Fredspris skriver våre korrespondenter om medie- og ytringsfrihetens kår i deres respektive hjemland.

En fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda. Det er Nobelkomiteens overbevisning at ytrings- og informasjonsfrihet bidrar til en opplyst offentlighet. Disse rettighetene er viktige forutsetninger for demokrati og verner mot krig og konflikt.

- Begrunnelsen for tildelingen av Nobels Fredspris for 2021
Publisert: 07.12.2021 07.51.24 Sist oppdatert: 07.12.2021 07.51.24