Nyhetsbyrået AP meder at statsminister Abdallah Hamdok og flere andre politikere skal være tatt til fange av militære styrker i Sudan. På gata i Khartoum, er det nå enorme demonstrasjoner. Foto: STR. / AFP / NTB

 

 

Sudan: General har erklært unntakstilstand

Hæren har arrestert sivile ledere i Sudan og erklært unntakstilstand. Utenriksdepartementet kaller det "uakseptabelt". Tusenvis av mennesker demonstrerer nå mot militærkuppet i Khartoum.

Militære styrker har stormet boligen til Sudans statsminister Abdallah Hamdok, melder TV-stasjonen al-Hadath. Flere i regjeringen skal være tatt til fange.

TV-stasjonen melder videre at statsministeren er satt i husarrest. Den siterer flere ikke navngitte kilder, skriver Al Jazeera, som ikke har klart å få bekreftet eller avkreftet opplysningene.

Al-Hadath melder at fire statsråder og et sivilt medlem av landets overgangsråd er blitt tatt til fange av de militære.

Nyhetsbyrået AP siterer embetsfolk på at det skal være snakk om minst fem høytstående tjenestepersoner i regjeringen.

Militæret har ikke kommentert opplysningene.

 

– Restene av diktaturet

Haitham El-Noush er opprinnelig fra Sudan og bor i Norge. Han følger utviklingen i hjemlandet tett og sier det ser ut som hele den sivile delen av regjeringen er arrestert eller satt i husarrest.

– Dette er restene av Al-Bashirs militærdiktatur som står bak dette. Det er militære ledere med mye blod på hendene som nå forsøker å ta makten igjen. De viser nå at de ikke har noen intensjoner om å være med på overgangen til et sivilt styre,  sier El- Noush.

El-Noush har i morgentimene fulgt med på sosiale medier.

– Det er stor motstand mot dette kuppforsøket og folk gir tydelig utrykk for at revolusjonen som ble startet i 2019 skal fortsette og at det demokratisk styre skal overta ledelsen. Allerede er det mange som maner til motstand, blant annet generalstreik og sivil ulydighet, sier han.

El-Noush mener det er helt avgjørende at det internasjonale samfunnet nå støtter folket og de sivile lederne i Sudan.

– Det internasjonale samfunnet må nå vise at de mener alvor med sin støtte til en demokratisk utvikling i Sudan. Jeg forventer at de kommer fort på banen og sier at dette er uakseptabelt, at det militære skal trekke seg tilbake, maktdelingsavtalen skal fortsatt være gjeldende, og statsminister Hamdok blir gjeninnsatt. De neste timene er veldig viktige, sier han.

 

Begrenset tilgang for mobil og internett

Al Jazeeras reporter i Sudans hovedstad Khartoum sier at mobiltjenester i landet har blitt begrenset og at det er svært vanskelig å få informasjon om det som skjer. NetBlocks, som overvåker internett verden over, skriver at internettilgangen er blitt «betydelig» redusert i Sudan.

Det er altså svært uklart hva som foregår i landet, men fagforeningen SPA oppfordrer alle sudanere til å gå ut i gaten og «kjempe imot» enhver form for militærkupp.

Nyhetsbyrået AFP melder at demonstranter har blokkert gater og samlet seg i protest mot hendelsene.

Nettilgangen i Sudan er begrenset for øyeblikket. Kilde: Twitter.

Kuppforsøk

Det har vært økt spenning mellom de sivile og militære lederne i Sudan den siste tida.

Et mislykket kuppforsøk i september synliggjorde splittelse mellom konservative islamister som ønsker et militærstyre og gruppene som veltet landets mangeårige og autoritære president Omar al-Bashir gjennom massedemonstrasjoner 2019.

Etter at Bashir gikk av, ble de to sidene enige om å styre landet sammen i en overgangsregjering fram til planlagte valg i 2023.

Norsk UD kaller kuppforsøket i Sudan "uakseptabelt" på twitter. Norge har over lenger tid engasjert seg sterkt i utviklingen i Sudan og Sør-Sudan og er med i den såkalt "troikaen" sammen med USA og Storbritannia. 

Betydelig norsk støtte

Norge er, sammen med Storbritannia og USA, med i den såkalte "Troikaen" - de tre landen er sentrale i fredsprosseen og utviklingsarbeidet i Sudan og Sør-Sudan. 

På Utenriksdepartementets offisielle kontor kaller norsk UD det som nå pågår et "uakseptabelt forsøk på å forstyrre ferden mot demokrati".

Så sent som i  august i år besøkte daværende utviklingsminister Dag Inge Ulstein Sudan. Det var det første norske besøket siden revolusjonen i landet i 2019.

Ulstein påpekte under besøket sitt nettopp de store utfordringene den sivile regjeringen i Sudan står overfor. 

– Etter 30 år med militært diktatur og islamistisk styre står overgangsregjeringen overfor betydelige utfordringer i demokratiseringen av landet. På tross av en vanskelig økonomisk situasjon har myndighetene klart å gjennomføre omfattende politiske og økonomiske reformer. Det er viktig å uttrykke støtte til dette arbeidet, sa han.

Ulstein, som nå sitter på Stortinget for KrF skriver i en epost at han er nå er svært bekymret over situasjonen. 

– Den var spent også da vi var der. Et land som er i en veldig sårbar situasjon i utgangspunktet, med ekstrem fattigdom, 10 mill som lever med sult, over 1 millioner flyktinger fra Sør-Sudan, og nå en økende strøm av flyktninger også fra Etiopia. Er ikke minst bekymret for studentene som var de første vi møtte under besøket, som nå igjen tar til gatene - og havner i kryssilden i kampen for demokratisk utvikling og stabilitet i Sudan, skriver han.  

Norsk bistand til Sudan var i 2020 på rundt 270 millioner kroner. 

 

Bekymret for utviklingen

Flyktninghjelpen driver hjelpearbeid i flyktningleirer for Etiopia helt øst i landet, i Darfur-regionen og i Sør-Kardofan mot grensen til Sør-Sudan.

– Vi er nå svært bekymret for utviklingen.  Det er mer enn 13 millioner mennesker i Sudan med behov for humanitær hjelp. Bare i år har 400 000 mennesker måttet forlate sine hjem på grunn av konflikt, påpeker Jeremy Taylor på telefon fra Flyktninghjelpens regionskontor i Nairobi.

– Vi er opptatt av at myndighetene gir hjelpeorganisasjoner mulighet til å arbeid og at regjeringen beskytter sivile. Vi ønsker ikke å se en reversering av det som er oppnådd det siste halvannet året, sier Taylor til Bistandsaktuelt.

Han sier at det i lengre tid har versert rykter om at det ville bli en eller annen form for endringer i landet. Etter uker med protester for og i mot de militæret har det vært en følelse av at man nærmet seg et krisepunkt.

 

Internasjonal uro

Både USA, EU, Den arabiske liga og FN uttrykker dyp bekymring for situasjonen i Sudan etter meldinger om et militærkupp mot overgangsregjeringen. 

FN skriver i en uttalelse at pågripelsen av landets sivile ledere er uakseptabel.

USA var først ute med å uttrykke uro etter meldingene om at Sudans statsminister og en rekke andre regjeringsmedlemmer er satt i husarrest av militæret. Deretter fulgte EU, Den arabiske Liga og FN.

Alle uttrykker stor bekymring for utviklingen og ber alle parter følge avtalen fra 2019, der militæret og sivile ledere ble enige om å dele makten fram til et demokratisk valg i 2023.

EUs utenrikssjef Josep Borrell skriver på Twitter at han følger situasjonen med stor uro. 

– EU ber alle parter og regionale partnere om å få overgangsprosessen tilbake på sporet, skriver Borrell.

USAs spesialutsending til Afrikas Horn Jeffrey Feltman skriver at det som skjer, er i strid med det folket i Sudan ønsker.

– Dette vil være i strid med grunnlovserklæringen og det sudanske folkets streben etter demokrati, skriver han på Twitter.

Også Den arabiske liga, der Sudan er ett av medlemslandene, reagerte omgående på kuppmeldingene. Generalsekretær Aboul Gheit ber alle parter holde seg til avtalen de ble enige om for over to år siden. Også han uttrykker stor bekymring.

Målet for overgangsstyret i Sudan har vært å arrangere et demokratisk valg i 2023. Styret har hatt både sivile og militære medlemmer.

Publisert: 25.10.2021 07.37.46 Sist oppdatert: 25.10.2021 07.37.46