Queen Dube, sjef for helsetjenester i helsedepartementet i Malawi, sier regjeringen snart vil komme med en strategi for å redusere avhengigheten av giverstøtte. Foto: Raphael Mweninguwe

 

Giverland ber Malawi selv bidra mer til helsefinansiering

Utenlandske giverland er frustrerte over at Malawi ikke klarer å gjøre noe med korrupsjonen i helsesektoren. Malawis regjering må selv bidra mer til å finansiere landets helsesektor, er den klare beskjeden giverlandsgruppen for helse har gitt helsekomiteen i nasjonalforsamlingen.

Dette skjer knapt to uker etter at en revisjonsrapport viste at millionbeløp var blitt misligholdt ved Central Medical Stores (CMS), en institusjon med ansvar for innkjøp av medisiner og medisinsk utstyr til landet helseinstitusjoner.

Revisjonsrapporten gikk gjennom fire kontrakter angående innkjøpene, og fant for eksempel at i en av kontraktene var prisen for 100 000 N95 munnbind blåst opp fra 147 millioner malawiske kwacha (vel 1,6 millioner kroner) til snaut 168 millioner kwacha (snaut 1,9 millioner kroner).

Både Malawis vanlige borgere og givere er opprørt over den økende korrupsjonen.

 

Må finne lokale ressurser

– Malawi bør forbedre sin egen nasjonale ressursforvaltning for å sikre bedre fordeling av bistanden, sier Tedla Damte, talsmann for giverlandsgruppen og sjef for helsespørsmål i Unicef i Malawi, til journalister etter møtet med nasjonalforsamlingens helsekomité.

Han påpeker at Malawi bør forberede en exit-strategi for finansieringen av helse, fordi det ikke er bærekraftig å gjøre seg avhengig av giverfinansiering. Regjeringen bør finne lokale ressurser og skaffe støtte fra privat sektor, påpekte han, og la til at dersom givere skal gi full støtte til helsesektoren krever det at regjeringen iverksetter Abuja-erklæringen.

Abuja-erklæringen ble vedtatt i april 2001. Der forpliktet afrikanske stats- og regjeringssjefer seg blant annet til å sette av minst 15 prosent av nasjonalbudsjettet til helsesektoren, for å styrke den.

­– Vi har ennå ikke nådd et nivå der vi kan klare oss uten givere. Vårt land har ikke ressursene som skal til, og vi kan ikke klare oss uten støtte fra giverne. I den nåværende økonomiske situasjonen kan vi ikke nå målet om 15 prosent, sier Matthews Ngwale, leder for nasjonalforsamlingens helsekomité.

 

Ikke topprioritert

I en fersk  rapport skriver Unicef i Malawi at regjeringen prioriterer helse på tredjeplass med 9,4 prosent i budsjettet, langt bak Abuja-erklæringens krav om 15 prosent.

Ifølge Unicef er ressurser fra giverland utenom budsjettet for det meste øremerket, og at noen områder dermed får mer giverstøtte enn andre. Giverstøtte til distriktenes helsetilbud er mellom 70 og 88 prosent av den totale helsestøtten.

Da den tredje bølgen med koronasmitte begynte å ramme landet hardt i juni i år, sa president Lazarus Chakwera at Malawi ikke hadde penger til å kjøpe vaksiner, og at landet var avhengig av hjelp utenfra.

– Det er ikke fremmed for oss å innrømme at vi er avhengige av støtte fra givere. Vi har vært avhengige av dem også før covid-19-vaksinene, vedgikk Chakwera.

Atupele Muluzi, tidligere helseminister i president Peter Mutharikas regjering spør seg om Chakwera-regjeringen tar finansiering av helsesektoren på alvor.

– Vi lever nå i vanskelige tider. Givernes tillit svekkes dag for dag. Det finnes ingen politisk vilje, sier Muluzi på sin Facebook-side.

 

Redusert støtte

Muluzi konstaterer at givere til fellesfondet, Health Sector Joint Fund (HSJF), i år har trukket tilbake støtte til å betale kommunale avgifter (vann og strøm) i helsesektoren, samt støtte til innkjøp av blod fra Malawi Blood Transfusion Services (MBTS) til Christian Health Association of Malawi-institusjoner. Han klandrer Chakwera-regjeringen for å ha sviktet i finansieringen av helsesektoren, som han mener er hovedårsaken til at giverne reduserer støtten.

I desember 2015 etablerte regjeringene i Storbritannia, Norge, Tyskland og Flandern HSJF-fondet i samforstand med Malawis regjering og helsedepartement, slik at helsestøtte kunne kanaliseres utenom det svindelutsatte regjeringssystemet. Landene bak fellesfondet lovt å bidra med totalt vel 26 millioner dollar; 6 millioner pund fra Storbritannia, 100 millioner kroner fra Norge, 10 millioner euro fra Tyskland og 1 million euro fra Flandern.

Fondet skulle bidra til å betale vann og strøm i sentrale og regionale sykehus, og sette Cham-sykehus på landsbygda i stand til å gi lokalbefolkningen et bedre helsetilbud.

 

Vedgår krise

Finansdepartementets talsperson Williams Banda vedgår at det er krise i helsesektoren, men lover at regjeringen vil bevilge mer til sektoren. Han argumenterer med at regjeringens utgifter til helsesektoren er over 15 prosent, dersom man tar med at regjeringens innkjøp av medisiner og annet medisinsk utstyr er fritatt for toll.

Covid-19 rammer landet hardt, med i gjennomsnitt 20 daglige dødsfall, og Malawi har ikke råd til å miste giverstøtten, som årlig står for 75 prosent av finansieringen av helsesektoren.

Queen Dube, sjef for helsetjenester i helsedepartementet, sier regjeringen snart vil komme med en strategi for å redusere avhengigheten av giverstøtte.

 

Norge fortsetter

Norge har ingen planer om å trekke tilbake helsestøtte til Malawi, ifølge Ørnulf Strøm, nestleder ved Norges ambassade i Lilongwe.

– Norge har langsiktige avtaler for helsesektoren i Malawi, og vi vil fortsatt være en sterk og dedikert partner for helsesektoren. Vi bruker HSJF som vår viktigste bilaterale kanal til finansiering av helsedepartementet. Vi ser HSJF som en god måte for oss å støtte helsesektoren. Norge har ingen planer om å trekke oss ut av HSFJ, sier Strøm.

Han understreker at støtte kan bli rettet til nye områder, men at støtte til nye områder alltid vil skje etter dialog mellom givere og helsedepartementet.

– For oss er det viktig at HSJF støtter bærekraftige helsesystemer, sier Strøm.

Han har ikke besvart spørsmål på e-post fra Bistandsaktuelt om plyndring av offentlige midler innen helsesektoren.

Norge undertegnet en ny HSJF-avtale med helsedepartementet i desember 2020, på 330 millioner kroner for de neste 3,5 årene. Støtten vil fortsatt rette seg inn mot viktige områder som primærhelsetjeneste og styrking av helsesystemene, ifølge ambassaden.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 11.08.2021 15.18.01 Sist oppdatert: 11.08.2021 15.18.01