Ofre for jordskjelv i Haiti august 2021 beskytter seg for regnet under et dekke av plast

1,2 millioner mennesker er berørt av jordskjelvet i Haiti, ifølge Unicef. Bildet er fra utenfor byen Les Cayes, som ble hardt rammet. Hjelpearbeidet ble forsinket av den tropiske stormen «Grace» som kom inn over Haiti i etterkant av skjelvet. Foto: Reginald Louissant Jr. / AFP / NTB

Haiti: Jordskjelvet rammet et land i krise

Jordskjelvet i Haiti lørdag rammet et land der 40 prosent av befolkningen allerede hadde behov for humanitær bistand. – Situasjonen har gått fra vondt til verre. Dette var allerede et land i krise, sier Johan Hindahl i Kirkens Nødhjelp.

Natt til torsdag norsk tid ble tallet på omkomne etter jordskjelvet oppjustert til 2189, med mer enn 12 000 skadet. Det fulle omfanget av skjelvet som rammet sørlige deler av Haiti er ennå ikke klart.

Ødelagte hus og veier, mangel på rent vann og et stort behov for medisinsk hjelp preger situasjonen.

Unicef anslår at hele 1,2 millioner mennesker er berørt, og av disse er mer enn en halv million barn.

Statsminister Ariel Henry sier at landet nå er på knærne.

«Jordskjelvet som har ødelagt en stor del av den sørlige delen av landet vårt, viser nok en gang våre begrensninger, og hvor sårbare vi er,» sier Henry, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

 

Overfylte sykehus

Redningsarbeidet ble gjort vanskeligere av at den tropiske stormen «Grace» kom inn over Haiti i dagene etter skjelvet, og har forårsaket flom flere steder.

Sykehusene i området som ble rammet har fra første dag vært overfylt. Det sier Johan Hindahl, landrådgiver i Kirkens Nødhjelps for Haiti. Hindahl er for øyeblikket i Norge, men følger utviklingen i Haiti tett.

– Frykten er at det samme skal skje nå som etter jordskjelvet i 2010, da mange døde av skader som kunne ha vært forhindret, sier Hindahl.

Det er også bekymring for oppblomstring av smittsomme sykdommer i dagene og ukene som kommer. Det er mangel på rent vann og mat. Hindahl sier at befolkningen også er utsatt for psykososiale skader.

– Det snakker man ikke så mye om. Men det er selvsagt store traumer i befolkningen, sier han.

Det har vært flere etterskjelv i området. Folk sover ute på madrasser og i telt i frykt for at flere hus skal rase sammen.

 

Kriserammet land

Hindahl peker på at jordskjelvet kommer på toppen av omfattende kriminalitet, matmangel og en politisk ustabil situasjon som toppet seg med drapet på president Jovenel Moïse i forrige måned.

Haiti er fortsatt preget av jordskjelvet i 2010, som var et av de verste på den vestlige halvkule i nyere tid.

Det politiske bakteppet er at landet har opplevd flere tiår med politisk ustabilitet etter Duvalier-familiens eneveldige og despotiske styre mellom 1957 og 1986.

Jordskjelvet i 2010 tok ifølge FNs nødhjelpskontor OCHA 220 000 menneskeliv. Episenteret for 2010-jordskjelvet lå nær hovedstaden Port-au-Prince, mens lørdagens jordskjelv rammet en region med mer spredt bosetting. 

 

Positiv utvikling ble brutt

Tall fra OCHA sier at allerede før det siste jordskjelvet hadde 4,4 millioner mennesker, eller 40 prosent av befolkningen, behov for humanitær hjelp. Norge ga i 2020 65 millioner kroner i øremerket bistand til Haiti.

Væpnede gjenger i hovedstaden Port-au-Prince har ifølge Hindahl allerede i måneder gjort det vanskelig for hjelpeorganisasjoner å ta seg fram til den sørlige delen av landet med bil.

Gjengene har vokst fram i takt med et økende maktvakuum forårsaket av politisk uro og et svakt politi og rettsvesen. Utstrakt korrupsjon er en del av bildet.

– De fleste analytikere vil si at Haiti opplevde en forsiktig forbedring fram til 2017. Så kom det store protester mot president Moïse i 2018, 2019 og 2020. Dette var veldig vanskelige år for Haiti. Det var så omfattende protester at det delvis lammet landet, sier Hindahl.

 

Tar til orde for internasjonalt press

– Hva er mulighetene for at Haiti skal komme ut av dagens krise?

– Først og fremst må det gis effektiv nødhjelp og hjelp til at folk i Haiti kan bygge opp igjen sitt land, sier Hindahl.

– Det arbeidet som Kirkens Nødhjelp gjør sammen med partnere for å bygge opp vann, sanitær og hygiene er viktig. Det er også viktig å styrke sivilsamfunnsorganisasjonene, sier han.

Det er lite appetitt på en gjentagelse av perioden med FN-styrker i landet. Den siste av FN-operasjonene, med vekt på innsats innen politi og styrking av justissektoren, ble avsluttet i 2019.

Haitis krise er etter Hindahls mening i stor grad en menneskeskapt, politisk krise. Det må etter hans syn settes krav til den politiske og økonomiske eliten i landet, som etter Hindahls oppfatning har et stor ansvar for det politiske kaoset.

– Det internasjonale samfunnet må legge press på partene i Haiti. Samtaler mellom regjeringen og opposisjonen har pågått en stund. Men det er for lite vilje hos partene til å tenke på landets beste, sier Hindahl.

Publisert: 19.08.2021 16.47.07 Sist oppdatert: 19.08.2021 16.47.07