Selv om India og Pakistan har begynt å snakke sammen om Kashmir, så er det fortsatt spent i den indisk kontrollerte delen. Forverringen av korona-pandemien gjør at det også er innført portforbud i Srinagar (bildet). Foto: Sipa/NTB

Håp om fornyet Kashmir-dialog mellom India og Pakistan

I nesten to måneder har det vært helt stille langs delelinjen mellom indisk- og pakistanskkontrollert Kashmir, den såkalte Line of Control. India og Pakistan har kunngjort våpenhvile, og det er avslørt at det pågår hemmelige forhandlinger for å løse den langvarige konflikten om Kashmir.

Landsbyene på begge sider av Line of Control har lenge vært i skuddlinjen for fiendtlighetene mellom de to atomvåpenmaktene, som i årevis jevnlig har skutt med automatvåpen, bombekastere og artilleri over delelinjen, med mange titalls ofre som resultat.

For tre måneder siden ble det kjent at det pågikk hemmelige samtaler mellom de to landene. Nå melder også andre land seg på.

India og Pakistan kom 25. februar med en felles erklæring som slo fast at begge parter er enige om streng etterlevelse av alle avtaler, og våpenhvile både langs delelinjen og alle andre sektorer fra midnatt natt til 25. februar 2021.

Erklæringen ble umiddelbart fulgt opp av høytstående offiserer fra de to landene, med en avtale om jevnlig kontakt for å forebygge voldsbruk langs delelinjen.

 

Bakdørsdiplomati

Nyhetsbyrået Reuters kunne i vinter fortelle at topp-offiserer fra de to landenes etterretningstjenester møttes i Dubai i januar i år, for å dempe militær aktivitet og legge grunnen for en dialog.

Om Kashmir-konflikten

August 1947: India under britisk styre blir delt i India og Pakistan, som ledd i uavhengighetsprosessen. Det gamle fyrstedømmet Kashmir sto da fritt til å velge om de skulle slutte seg til India eller Pakistan.

Pakistan krevde at Kashmir, med muslimsk flertall, skulle slutte seg til dem. Men den daværende fyrsten, som var hindu, var mest stemt for en selvstendig status.

Senere på høsten invaderte pakistanske stammekrigere Kashmir, med støtte fra Pakistan. Fyrsten ba om hjelp fra India, men de krevde at Kashmir først måtte slutte seg til India. Det gikk fyrsten med på. India sendte styrker til Kashmir, men de klarte ikke å hindre at Pakistan fikk kontroll over seks distrikter nord i Kashmir, som fortsatt er kontrollert av Pakistan.

Kashmir ble dermed delt i en pakistansk-kontrollert og en indisk-kontrollert del. Denne de facto-delingen har vedvart til i dag.

India brakte saken inn for FNs sikkerhet, som vedtok en resolusjon med krav om at Pakistan skulle trekke tilbake sine styrker. Resolusjonen ba også om at det skulle holdes en folkeavstemning i Kashmir for å klargjøre hva som var befolkningens ønske.

1949: Mekling i FN-regi resulterte i våpenstillstand, og det ble trukket en våpenstillstandslinje – Line of Control – som delte Kashmir i et indisk-kontrollert og et pakistansk-kontrollert område. Linjen var ment å være midlertidig, men har etter hvert fått mer og mer karakter av å være en permanent grense.

1962: Grensekrig mellom India og Kina. Kina okkuperer en del av Kashmir i Ladakh-regionen.

1965: Grensekrig mellom India og Pakistan, også langs delelinjen i Kashmir.

1971-72: Ny grensekrig mellom India og Pakistan, som ender med en fredsavtale kjent som Shimla-avtalen. Her erklærer de to partene at de vil søke å løse konflikter på fredelig vis, og at ingen av dem unilateralt vil prøve å endre Line of Control i Kashmir.

1980: Valgfusk i delstatsvalg i indisk-kontrollert Kashmir bidrar til opprettelse av lokale militanta grupper, som får støtte fra Pakistan.

1990: Militante grupper gjennomfører flere angrep på indiske styrker i indisk-kontrollert Kashmir.

1998: India og Pakistan gjennomfører atomvåpentester, og erklærer seg selv som atomvåpenstater.

1999: India og Pakistan utkjemper nok en krig i Kashmir, etter at Pakistan angrep India i Kargil-regionen.

2003: India og Pakistan undertegner en våpenhvileavtale om å stoppe angrepene langs grensa.

Den langvarige konflikten har kostet tusenvis av mennesker livet, både medlemmer og militante grupper, indiske soldater og vanlige sivile borgere.

Til dags dato har verken tilbaketrekking av styrker eller en FN-sikret folkeavstemning funnet sted.

Tre måneder etter de første uoffisielle samtalene ble utenriksministrene fra de to landene invitert til Abu Dhabi av De forente arabiske emiraters utenriksminister Sheikh Abdullah Bin Zayed Al Nahyan. Analytikere tror det kan bety en ny start for samtaler om Kashmir-konflikten.

Både Pakistans utenriksminister Shah Mahmood Qureshi og Indias utenriksminister Subrahmanyam Jaishankar bekreftet at de besøkte emiratene denne uka. Ifølge Jaishankars talsperson skal han diskutere blant annet økonomisk samarbeid med sin kollega fra emiratene.

 Politiske analytikere ser våpenhvilen som et signal om tøvær på gang og en utviklingen i retning løsning på den langvarige Kashmir-konflikten.

– Våpenhvilen kom overraskende på alle. Den kom samtidig som Kina trakk tilbake styrker etter ti måneders fastlåst situasjon øst i Ladakh. På det tidspunktet var det ikke klart hvorfor det skjedde. Men nå, med nyhetene om emiratene, virker det som om Gulf-landene, under påtrykk fra USA og sin nye partner Israel, prøver å gjenvinne Pakistan til sin fold, så landet ikke lokkes av den gryende alliansen mellom Iran og Kina, sier den indiske politiske analytikeren Sunjay Kapoor til Bistandsaktuelt.

Kapoor mener de angivelige samtalene mellom India og Pakistan kan være del av et større prosjekt.

– Pakistan ville ikke gå med på noen avtale før noen av deres vilkår var innfridd. Jeg ser Indias stengning av konsulatene i Afghanistan og Herat, som Pakistan har krevet, som en liten imøtekommelse. Pakistan vil også ha garantier for at India reduserer styrkene ved sin grense. Jeg tror konfrontasjonen med Kina har bidratt til at India har flyttet en divisjon til grensa mot nord. Det gjør at Pakistan kan konsentrere seg om sin østlige grense mot Afghanistan, og det er det USA ønsker, legger Kapoor til.

 

Hva utløste tøværet?

Gitt det fastfrosne forholdet mellom India og Pakistan, hva var det som utløste det overraskende tøværet?

Den indiske politiske analytikeren Sriram Karri mener det er nærliggende å tro at USA er involvert. Ifølge rapporter fra Pakistan har også emiratene spilt en rolle.

– Men de grunnleggende problemene må tas opp for å få til en permanent og virkelig fred mellom de to landene. Pakistan er en mislykket stat. Et historisk eksperiment som har slått feil kan en dessverre ikke stole på, mener Karri, og viser blant annet til landets tvilsomme dobbeltrolle kampen mot terrorisme. Det vil ikke bli noen løsning før Pakistan gir opp sitt krav om Kashmir, mener Karri.

Den nye Biden-administrasjonen i USA kom med hint om arbeid for å løse Kashmir-konflikten i sin første uttalelse om spørsmålet. Der oppfordret de sterkt India og Pakistan til å holde direkte samtaler om spørsmålet, og hilste velkommen enigheten mellom partene om å begrense spenningen langs delelinjen.

– Vi oppfordrer til fortsatt arbeid for å bedre forbindelsene mellom de to partene, og for å redusere spenning og voldshandlinger langs Line of Control, sa Ned Price, talsperson for USAs utenriksdepartement.

– Når det gjelder USAs rolle, vil vi fortsatt støtte direkte dialog mellom India og Pakistan om Kashmir og andre spørsmål, la han til. Helt siden Biden-administrasjonen overtok 20. januar har de oppfordret partene til å redusere spenningen og vende tilbake til våpenhvileavtalen fra 2003, sa han.

– Vi har også vært klare i vår fordømmelse av terrorister som prøver å infiltrere over Line of Control. Pakistan er en viktig partner som vi deler mange interesser med, sa Price.

kashmir-kart.jpg

Økt spenning

India og Pakistan inngikk en våpenhvileavtale i 2003, men de siste årene har voldsbruken blitt trappet opp. De to landene har også tatt i bruk tungt artilleri langs grensene, som skaper risiko for ytterligere opptrapping.

Våpenhvilen ble inngått for å stabilisere situasjonen langs delelinjen i Kashmir. Det ble fulgt opp av en rekke positive skritt, som gjenoppretting av busslinjer og handel mellom de to delene av Kashmir.

Men de siste årene har bruddene på våpenhvilen vært mange. Siden 2017 har tallet på skyte-episoder ved grensen økt betydelig. Ifølge indiske myndigheter har Pakistan bare i fjor brutt våpenhvilen 5133 ganger. Det har kostet 22 sivile og 24 militære livet. Pakistan på sin side sier India har brutt våpenhvile 3097 ganger i 2020, og har drept 28 sivile og såret 257 andre.

I februar 2019 angrep indiske krigsfly angivelige militærleirer i den pakistanske byen Balakot. Dagen etter kom gjengjeldelsesangrep fra Pakistan. Det var første gang de to atommaktene brukte krigsfly mot hverandre.

De to landene har likevel gjentatte ganger klart å inngå avtaler for å redusere spenningen langs delelinjen og unngå full krig.

 

Situasjonen på bakken uforandret

 Samtidig som India og Pakistan tilsynelatende overveier muligheter for samtaler om Kashmir, er situasjonen på bakken uforandret.

Politisjef Vijay Kumar i Kashmir sier det til nå i år har vært ni trefninger i Kashmir.

– I disse trefningene har 19 terrorister blitt drept, ni av dem fra Sophian-distriktet og to toppkommandanter, sier Kumar.

Han opplyser at 18 ungdommer har sluttet seg til de militantes rekker i år. Fem av dem er blitt drept i forskjellige trefninger, og tre er blitt arrester.

– De øvrige er fortsatt aktive, og vi har appellert til foreldrene deres om å bringe dem tilbake til samfunnet. Noen vil kanskje gjøre det. Sju ungdommer som tidligere har sluttet seg til de militantes rekker har blitt brakt tilbake, med hjelp fra deres familier. Foreldre har fått økt tillit til sikkerhetsstyrkene, sier Kumar.

Kumar sier Pakistan bruker sosiale medier aktivt for å oppildne og radikalisere ungdom for å få dem til å slutte seg til militante grupper.

– I tillegg kommer det narkotika inn fra Pakistan, og det ødelegger ungdommen vår. Jeg appellerer til foreldre om å ta godt vare på barna sine, og om noen bruker narkotika må de få god rettledning. Foreldre kan kontakte politiets sentre for avvenning, og de vil få hjelp, sier han.

Han lover at politiet vil gi all mulig hjelp til ungdom som overgir våpnene og forlater militante grupper. De vil bli akseptert og vil ikke møte noen problemer, sier han.

Sikkerhetsstyrkenes oppgave er å opprettholde en fredelig atmosfære i dalen, sier han.

– Vi ønsker for det første at skoler og høyskoler skal holdes åpne, og det krever en fredelig atmosfære uten trefninger. For det andre ønsker vi så fredelige forhold at turister kan komme hit i stort antall, slik at folk får arbeid og tjener penger, sier han.

Antallet episoder med steinkasting har blitt redusert. Dette er likevel enn bredere spørsmål enn militant aktivitet, fordi det involverer større deler av samfunnet og forstyrrer dagliglivet, sier Kumar.

 

Publisert: 23.04.2021 09.26.52 Sist oppdatert: 23.04.2021 09.26.52