SANJAY BAID / EPA / NTB

Verdens største vaksineprodusent målt i doser, Serum Institute, skal produsere en milliard av AstraZenecas doser mot covid-19, og de skal gå til lav- og mellominntektsland. Foto: Sanjay Baid / EPA/ NTB

Helseekspert advarer mot mulig indisk vaksinestopp

Verdens største vaksineprodusent, Serum Institute i India, har en nøkkelrolle i den globale dosefordelingen. – Indiske myndigheter kan blokkere eksport og ta store leveranser selv, sier helseekspert Achal Prabhala.

Av Elida Høeg Sist oppdatert: 31.01.2021 10.34.19

Denne uken har europeiske politikere uttrykt sterk misnøye med at det svenskbritiske farmasiselskapet AstraZeneca henger etter med vaksineleveringen. Enkelte politikere har mistenkt at selskapet har forfordelt europeiske land, og tatt til orde for eksportforbud og innsyn i den totale produksjonen. Samtidig har det oppstått murring rundt selskapets vaksineproduksjon i India.

Verdens største vaksineprodusent målt i doser, Serum Institute, skal produsere en milliard av AstraZenecas doser mot covid-19, og de skal gå til lav- og mellominntektsland. Opp til 200 millioner av disse er lovet Covax-ordningen, som skal sikre de de fattigste tilgang til vaksinen. I begynnelsen av januar oppstod det imidlertid bekymring om leveransene, etter at direktøren ved Serum Institute gikk ut og sa at indiske myndigheter hadde innført eksportforbud. Dosene skulle ikke ut av landet før India var i gang med sitt vaksinasjonsprogram. Deretter trakk han uttalelsen tilbake.

 

Indiske myndigheter kontrollerer

– Det er ikke en offisiell blokkering av utsendelser, Serum kan eksportere, men bare under tilsyn og etter godkjenning fra indiske myndigheter. Myndighetene har stor innflytelse på hvordan selskapet opererer, og kan kontrollere leveransene, sier Achal Prabhala på videosamtale fra Bangalore, India. Han er koordinator for AccesIBSA, som arbeider for vaksinetilgang i utviklingsland, og har vært en tydelig stemme i fordelingsdebatten i The Guardian og The New York Times.

– Jeg applauderer AstraZenecas initiativ til å produsere så mange doser til lav- og mellominntektsland. Det er ingen andre legemiddelselskaper som gjør en større innsats for global tilgang. Likevel er jeg bekymret for at de har gitt fra seg for mye av fordelingsansvaret til Serum Institute og med den indiske regjeringen, sier han.

 

India først?

Over 158 000 mennesker har dødd i India etter å ha blitt smittet av koronaviruset. Landet har hatt det 3. høyeste dødstallet i verden etter USA og Brasil. Indiske myndigheter begynte å vaksinere sin egen befolkning midten av januar, og nå er også eksport av doser fra Serum Institute i gang.

Forrige uke begynte landet kommersiell eksport av koronavaksiner til Marokko, Brasil og Sør-Afrika. Dette skjer etter at det er inngått separate, bilaterale avtaler med disse landene. I tillegg har India sendt vaksinedoser gratis til nabolandene sine Butan, Maldivene, Bangladesh og Nepal.

– Nabolandet Pakistan har ikke fått, selv om de står på listen over lav- og mellominntektsland. Jeg tror det vil ta lang før de får tilgang, ettersom India har et anstrengt forhold til dem, sier Prabhala.

Achal Prabhala er koordinator for AccesIBSA, som arbeider for vaksinetilgang i utviklingsland. 

Foto: Masimba Sasa

Han ser for seg at India, som er et mellominntektsland, kommer til å sikre seg en større andel av dosene fra AstraZeneca enn det som var tiltenkt.

– Denne milliarden doser er ikke til India alene, men indiske myndigheter kan se ut til å behandle det slik. Situasjonen er så alvorlig nå at myndighetene vil sette innbyggerne sine først, sier han.

Det er varslet at Covax vil få om lag 150 millioner doser fra Serum Institute i første kvartal av 2021. Prabhala tror indiske myndigheter vil fordele resten på egenhånd.

– Her blir avgjørelser om liv og død lagt i hendene på aktører som ikke er i posisjon til å ta dem. Disse skulle blitt tatt av multilaterale, overnasjonale institusjoner, ikke nasjonale myndigheter eller private selskaper som har sine egne interesser, sier han.

 

En hesteoppdretter blir vaksinekonge

Hva er så historien til Serum Institute, som har en så sentral rolle i den globale vaksinefordelingen?

Selskapet ble grunnlagt i 1966 av Cyrus Poonawalla, som i dag blir kalt «vaksinekongen» og er blant Indias ti rikeste menn. Poonawalla kom fra en familie hesteoppdrettere i byen Pune, vest i India, som oopal landets ledende veddeløpshester. Som ung forsøkte han å produsere sportsbiler, men fant ut at det ikke var noen fremtid for bedriften i «datidens sosialistiske India». Derfor gikk han for vaksiner i stedet, som det var stor mangel på i landet, og som indiske myndigheter importerte fra utlandet til blodpris.

Poonawalla brukte serum fra pensjonerte hester på familiegården til å utvikle de første vaksinene. Slik fikk selskapet navnet Serum Institute. Det begynte med å produsere vaksiner mot stivkrampe, difteri og kikhoste, og 55 år senere er instituttet verdens største vaksineprodusent. I dag driver Poonawalla selskapet sammen med sønnen Adar.

– Jeg snakket med ham for et par måneder siden. Da fikk jeg inntrykk av det ikke var noen klausuler i kontrakten med AstraZeneca som hindret selskapet i å gi store deler til den indiske befolkningen først. Det vil gå utover andre, fattigere land, sier Prabhala.

– Jeg tror uansett ingen tenker at disse forretningsmennene er kvalifiserte til å fordele vaksiner på en rettferdig måte, sier han.

 

Vil se forbi vesten

Vaksineeksperten tror den globale fordelingen hadde gått fortere og vært mer rettferdig om ressurssterke stater og institusjoner hadde investert bredere geografisk. Så langt har vaksinekoalisjonen Cepi, som Norge er største investor i, bare inngått større investeringsavtaler med vestlige legemiddelselskaper i USA og Europa, som AstraZeneca og Novavax. Av de ni samarbeidspartnerne er det kun AstraZeneca som har produsert en vaksine som er godkjent for bruk.

– Det virker som om innstillingen deres har vært at om en vaksine utvikles utenfor vesten, da er den ikke verdt å se på. Samtidig finnes det andre, ambisiøse vaksineprodusenter som har et dårlig omdømme basert på hvor de er fra, men som likevel har rimelig god kvalitet, sier Prabhala. Han refererer til russiske Gamaleya, kinesiske SinoVac og SinoPharm, samt indiske Bharat Biotec.

– Vi er nødt til å skille disse selskapene fra de autokratiske, autoritære regimene de er fra. Dårlige stater kan lage gode vaksiner. Vi må presse på for med åpenhet hos dem, og få mer data på bordet, sånn at disse kan tas med i regningen, sier han.

 

Etterlyser støtte i godkjenningsprosessen

I et intervju med Bistandsaktuelt denne uken uttalte global vaksineambassadør i Utenriksdepartementet, John-Arne Røttingen, at vi vil få høyere global vaksinedekning om disse selskapene kan inngå i den internasjonale vaksineporteføljen. For å få til det, må de forhåndsgodkjennes av Verdens helseorganisasjon.

Her mener Prabhala at WHO burde ha vært raskere på ballen. 

– Verdens helseorganisasjon har ikke tatt aktører utenfor vesten på alvor, og det har vært et feilsteg. De har ikke prøvd å hjelpe dem å møte kravene som trengs for å bli godkjent. Disse selskapene har allerede avtaler med mellom ti og tjue land, og de kunne nådd mange fler om de hadde blitt godkjent raskt av WHO, sier Prabhala.

– I stedet er de ekskludert fra den globale forsyningskjeden. Det er synd, fordi de vestlige selskapene er langt fra tilstrekkelige. Vi ser nå hvordan lav- og mellominntektsland gjør alt de kan for å inngå egne avtaler, og det er fordi de ikke kan stole på at Cepi, Gavi og Covax-fasiliteten dekker dem. De inngår avtaler med russiske, kinesiske og indiske vaksineprodusenter, og det er fint, men det mangler global koordinering av disse avtalene som kunne gjort dem mer strømlinjeformede, tryggere og mer rettferdige, sier han.

Den første vaksinen som fikk forhåndsgodkjenning av Verdens helseorganisasjon, var Pfizer-vaksinen, som er dyr å produsere og som må lagres i mellom 60 og 90 minusgrader.

– Det gir ikke mening å prioritere en slik vaksine godkjenningsprosessen, for den vil nå så få mennesker, sier han.

– Om det hadde vært satset bredere kunne vi kan kommet mye lenger nå, og kanskje ikke trengt å bekymre oss for at indiske myndigheter tar en stor del av dosene fra AstraZeneca, avslutter han.

 

 

 

Hva er Covax og Cepi?

Covax er en finansieringsmekanisme som skal bidra til covid-19-vaksiner blir tilgjengelige for lav- og mellominntektsland. Den ledes av vaksinealliansen Gavi, Verdens helseorganisasjon (WHO) og Cepi (Coalition for Epidemic Preparedness).

Cepi har satt krav om at vaksinedosene som produseres med støtte fra organisasjonen gjennom de ni partnerskapene skal gå til Covax.

 Alle statene som slutter seg samarbeidet til vil bli sikret vaksiner til 20 prosent av sin befolkning i første omgang, som skal dekke helsepersonell og risikogrupper.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 31.01.2021 10.34.19 Sist oppdatert: 31.01.2021 10.34.19