Copyright © fotograf  Malawi, helse, helsevesen, sykehus

Studenter får undervisning på Kamuzu Central Hospital i Malawi. Det er blitt en utfordring for landet å beholde kvalifisert helsepersonell. Illustrasjonsfoto: Ken Opprann

Helsesektoren i Malawi tappes for fagfolk

Helsesektoren i Malawi blør fagfolk. Den langvarige hjerneflukten har skapt en kritisk mangel på faglærte helsearbeidere i landet.

Problemet er vel så stort når det kommer til helsepersonell. Hele 45 prosent av stillingene i helsesektoren mangler kvalifiserte fagfolk, konstaterer Malawis regjering i sin Health Sector Strategic Plan II 2017-2022. To av tre sykepleierstillinger står ubesatt.

Helseeksperter peker på en rekke årsaker til mangelen på distriktshelsearbeidere, sykepleiere, jordmødre, farmasøyter, lab-teknikere og andre faggrupper. Korona-pandemien har kommet i tillegg til de andre faktorene som bidrar til å tappe Malawi for helsearbeidere.

– Under den pågående pandemien har en rekke leger søkt om jobb utenfor landet. Mange av de som drar er radiologer og spesialister på indremedisin, fordi landet vårt ikke har noen etablert kreftbehandling som de kan søke seg til, sier Richard Ndovi, medisinsk rådgiver i Malawis sentralregister.

 

 

Men det er lønn og andre godtgjørelser som er hovedgrunnen til at helsearbeidere forlater landet for grønnere beiter andre steder.

Frasier Maseko og Adamson Muula, professor i offentlig helse og epidemiologi har publisert en studie om årsaker til at malawiske leger forlater hjemlandet. I tillegg til dårlige lønnsforhold kommer overveldende ansvarsbyrde med begrensede ressurser, dårlig ledelse, lite stimulerende arbeidsmiljø, manglende muligheter til medisinsk etterutdanning, begrensede karrieremuligheter, mangel på åpenhet når det gjelder rekruttering og diskriminerende avlønning.

De viser også til at de som blir gjerne har en ekstrainntekt for å kunne forsørge sine familier. Arbeid på landsbygda, der levekostnadene er lave, er et av forholdene som gjør at noen helsearbeidere forblir i landet. Ved å jobbe nær hjemlandsbyen kan de drive gårdsbruk, stjele medisiner fra helseinstitusjoner, ha mer enn én jobb eller drive små og mellomstore bedrifter, påpeker de.

De fleste helsearbeiderne som forlater landet reiser til Storbritannia, Namibia, Australia eller naboland som Zimbabwe.

 

Norsk støtte

– Forholdene må legges til rette for å friste helsearbeidere til å bli værende i landet, sier Marte Wensaas, førstesekretær med ansvar for helsesamarbeid ved Norges ambassade i Malawi.

Wensaas er bekymret over situasjonen. Norge og andre giverland har brukt betydelige ressurser på utdanning av helsearbeidere, men hun sier det er lite Norge kan gjøre nå.

– Vår bilaterale bistand er for tiden ikke rettet mot utdanning av helsepersonell, men vi er likefullt bekymret over utviklingen, sier hun.

Hun viser til at Norge fortsatt bidrar til å støtte helsesektoren via multilaterale organisasjoner og ambassadens bilaterale helse-portefølje. Den bilaterale støtten kanaliseres gjennom Fellesfondet for helsetjenester (HSJF), der Norge er største bidragsyter med et årlig bidrag på 90 millioner kroner. Blant andre bidragsytere er Storbritannia og Tyskland. Pengene fra fondet går først og fremst til primærhelsetjenesten på landsbygda, men er også brukt til innkjøp av medisinsk utstyr, som en røntgenmaskin til Queen Elizabeth Central Hospital i Blantyre.

– Fellesfondet for helse ble unnfanget som en ny modell som kunne kombinere fordelene med sektor-budsjettstøtte med ekstra sikringstiltak mot finansiell risiko. Med denne organiseringen får regjeringen en sterk stemme og har hovedansvaret for HSJFs mål, uten å ha ansvaret for prosjektets penger. På denne måten kan helsedepartementet fokusere på innholdet, og samtidig få opplæring i korrekt forvaltning av fond, sier Wensaas.

Helsedepartementet påpeker også at pengemangel bidrar til at de ikke kan rekruttere mange kvalifiserte helsearbeidere, som nå går uten arbeid. Regjeringen bruker i år vel 9 prosent av statsbudsjettet til helsesektoren, og det er altfor lite til å møte helsekrisen, inkludert mangelen på kvalifiserte fagfolk.

Giverland bidrar med mellom 75 og 80 prosent av det totale helsebudsjettet. Men heller ikke det er nok til å gi helsearbeidere lønn og godtgjørelse som frister til å forbli i sektoren.

– Vi erkjenner at regjeringen har begrenset finansielt handlingsrom, med oppfordrer likevel til at regjeringen innfrir sine løfter fra Abuja-erklæringen, som krever at minst 15 prosent av det nasjonale budsjettet går til helsesektoren. Vi ser at det er stor etterspørsel etter helsepersonell, men samtidig går mange sykepleiere arbeidsløse fordi det ikke er budsjettdekning for å ansette dem. Vi har sett dem marsjere i gatene, sier Wensaas.

En sykepleier eller jordmor med diplom har ei månedslønn på snaut 157 000 malawiske kwacha, knapt 1700 kroner, men med enkelte tillegg kommer månedslønna opp i vel 280 000 kwacha, rundt 3000 kroner. Med bachelorgrad kan jordmora eller sykepleieren komme opp i knapt 440 000 kwacha, 4700 kroner.

«Godtgjørelsen sykepleiere og leger får i Malawi er altfor lav, sammenlignet med hva de får når de arbeider utenfor landet», skriver Muula and Maseko i sin studie.

Ifølge Devex er det 0,02 leger og 0,3 sykepleiere og jordmødre per 1000 innbygger i Malawi. Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler at det minst må være 2,5 leger per 1000.

 

Mer utdanning og høyere lønn

For å beholde flere helsearbeidere foreslår Richard Ndovi økte opptak av studenter til helseutdanning, samt finansiering av medisinsk etterutdanning. Han foreslår også økte insentiver til helsearbeidere for å sikre at de blir i landet. Slike insentiver kan omfatte boligstøtte, lønnsøkninger, og å sikre at sykehus på ulike nivå har det medisinske utstyret de trenger i arbeidet.

En styrking av landets helsesystem ville vært den beste måten å møte problemet på, mener Wensaas. Et mer effektivt og velorganisert helsevesen vil bidra til bedre resultater. Sektoren må få nok ressurser, og opplæring av helsearbeidere, også på arbeidsplassen, er spesielt viktig.

– Mye av utdanningen kan gjøres i helsearbeidernes arbeidsmiljø. Det er ikke noe behov for at de skal forlate sine arbeidsplasser, for det betyr nok en kostnad, sier hun.

Områdene styring, forvaltning og informasjonssystemer trenger også å styrkes, sier hun, og legger til at helse er og har vært et prioritert område for Norge, helt siden utviklingssamarbeidet med Malawi tok til.

– Siden da har vi sett tydelig framgang på Malawis helseindikatorer, blant annet lenger levealder og færre barn under fem år som dør av sykdommer som kan forebygges. Men det er fortsatt mange hull som må fylles, sier Wensaas.

Førstesekretæren i helsedepartementet mener de har tatt tak i situasjonen, og viser til at det nå utdannes flere helsearbeidere ved Kamuzu University of Health Sciences.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.09.2021 07.59.50 Sist oppdatert: 16.09.2021 07.59.50