MUHAMMAD SADIQ / EPA / NTB

Talibans økte kontroll innebærer i noen områder at det er lettere for organisasjonene å gi hjelp, men samtidig har Taliban begynt å komme med klare krav til organisasjonene. På bildet gir en Unicef-ansatt poliovaksine i en Taliban-kontrollert landsby i Kandahar, sør i Afghanistan. Foto: Mohammed Sasiq / EPA / NTB. 

Hjelpeorganisasjoner i Afghanistan: – Svært krevende situasjon

Mens de utenlandske troppene er i gang med å forberede sin uttrekning fra Afghanistan, øker befolkningens behov for bistand. Hjelpeorganisasjonene er under økende press – både fra regjeringen og Taliban-opprørere.

14. april offentligjorde USAs president Joe Biden at landet vil trekke ut de 2500 amerikanske soldatene som er igjen i Afghanistan. Det skal skje innen 11. september i år. Norge og de andre Nato-landene vil også trekke ut sine soldater innen samme dato.

Samtidig som de utenlandske troppene allerede har begynt å forberede sin retur, har fredsprosessen i Doha stanset mer eller mindre helt opp. Taliban har gitt beskjed om at de ikke deltar i kommende forhandlinger før alle utenlandske tropper er ute av landet. Forhandlingene var planlagt fra 24. april i Istanbul og ledet av FN, Tyrkia og Qatar.

Opprørsbevegelsen viser til at USA har brutt den opprinnelige avtalen som innebar at de utenlandske troppene skulle være ute innen 1. mai.

– Situasjonen er nå helt uavklart. Det var et betydelig internasjonalt press på både den afghanske regjeringen og Taliban for at de skulle etablere en form for overgangsregjering, men med ett så haster jo ikke det så mye lenger. Det vil overraske meg om Taliban trapper volden kraftig opp mens de utenlandske troppene fortsatt er i landet, men man vet aldri, sier Arne Strand som er forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt (CMI).

Han mener at det trolig fortsatt foregår en form for forhandlinger mellom USA og Taliban.

– For Taliban er det blant annet viktig å få hevet FN-sanksjonene, sier Strand.

 

Mer vold og økt fattigdom

Samtidig som det uforutsigbare storpolitiske spillet går sin gang, er situasjonen uhyre vanskelig for millioner av vanlige afghanere. De økonomiske konsekvensene av covid-19 har svekket en fra før vaklende økonomi, noe som igjen rammer den hardt prøvede befolkningen.

Verdensbanken anslår at over 70 prosent av afghanerne nå lever under fattigdomsgrensen, en betydelig økning bare fra i fjor. Verdens matvareprogram anslår at 12-13 millioner mennesker i Afghanistan er helt avhengig av matvarehjelp.

Samtidig øker volden. 573 sivile ble drept og over 1200 sivile skadet i årets første tre måneder, ifølge FN. Det er en økning på nesten 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. I tillegg har væpnede grupper stått bak en bølge av målrettede angrep mot blant andre journalister, aktivister og leger. Angrepene har særlig vært rettet mot kvinner. 

Midt opp i dette prøver ulike hjelpeorganisasjoner å jobbe videre. De må forholde seg til en regjering som i stadig større grad prøver å kontrollere organisasjonene og blant annet har foreslått en ny lov som legger sterke føringer for de ikke-statlige organisasjonenes arbeid. 

Hjelpeorganisasjonene må også i økende grad bygge relasjoner med Taliban som kontrollerer stadig større områder og er blitt stadig bedre organisert. 

 

– Krevende

– Situasjonen er svært krevende, sier Astrid Sletten. Hun er landdirektør for Flyktninghjelpen i Afghanistan og har lang erfaring fra hjelpearbeid i landet. Fra hovedkontoret i Kabul leder nordlendingen organisasjonens rundt 1400 ansatte som jobber med blant annet vann og sanitær, utdanning og matsikkerhet.   

Sletten forteller at Flyktninghjelpen var forberedt på at de utenlandske troppene kunne bli trukket ut i løpet av høsten. Hun forklarer at president Bidens beslutning om at soldatene skal ut innen 11. september ikke har store umiddelbare konsekvenser for Flyktninghjelpens arbeid. 

– Vi tror og håper at Taliban ikke vil trappe opp konflikten på kort sikt, det har de jo lite å tjene på. Men det er klart vi er bekymret for hva dette vil si for utviklingen i Afghanistan over tid, sier hun.

Flyktninghjelpens landdirektør forteller at hjelpeorganisasjonene nå er under stort press i Afghanistan

– Behovene er enorme og vi jobber i områder med betydelige risiko. Vi presses av myndighetene som vil ha stadig større kontroll over oss, og samtidig må vi i økende grad forholde oss til Taliban. Det er et uhyre vanskelig landskap våre ansatte daglig manøvrerer i, sier Sletten.

Hun forteller også at den vedvarende volden og usikkerheten tærer på staben.

– Nylig var det to kvinnelige ansatte øst i landet som sa opp. Etter alle angrepene på kvinner turte de ikke å fortsette å jobbe for en utenlandsk hjelpeorganisasjon. Vi har gode rutiner og gode folk på sikkerhet, men det er stadig vanskeligere avveininger mellom behov for hjelp og våre ansattes sikkerhet,  sier Sletten.

Økende vold, tørke og covid-19 rammer den afghanske sivilbefolkningen hardt. Verdensbanken anslår at 72 prosent av befolkningen nå lever under fattigdomsgrensen. Samtidig som behovet for fred og utvikling er skrikende er det høyst uklart om partene i den afghanske borgerkrigen er i stand til å bli enige om en fredlig løsning når de utelandske troppene nå snart forlater landet. Bildet er fra Jalalabad, sørøst i Afghanistan. Foto: Ghullamullah Habibi/EPA/NTB: 

 

Blir i landet

Den kommende uttrekningen av de utenlandske troppene har allerede fått konkrete konsekvenser. Inntil helt nylig informerte mange hjelpeorganisasjoner rutinemessig amerikanske tropper om hvilke områder de skulle bevege seg inn i slik at det ikke ble igangsatt militære operasjoner mens hjelpeorganisasjonene befant seg i området. Offiseren som var kontaktpunktet er allerede trukket ut, og organisasjonene har fått beskjed om at vedkommende ikke vil bli erstattet. 

– Det er ny situasjon for oss. Vi er usikre på om den afghanske hæren har den samme kapasiteten til å motta og koordinere denne informasjonen om hvor hjelpeorganisasjonene til enhver tid befinner seg, sier Sletten.   

Flyktninghjelpen jobber i 16 av landets 34 provinser har i år beregnet å hjelpe rundt 600 000 afghanere direkte. Rundt 30 prosent av afghanerne organisasjonen hjelper bor i områder kontrollert av Taliban, mens resten bor i regjeringskontrollerte områder. Sletten forklarer at de gjerne skulle hatt en større tilstedeværelse i de områdene Taliban styrer fordi det er der behovene er aller størst.

– Men det er vanskelig tilgjengelige områder. Samtidig merker vi og andre hjelpeorganisasjoner en klar endring hos Taliban: De er blitt mer strukturerte, forutsigbare og byråkratiske. De ønsker legitimitet. Det er positivt for vår evne til å hjelpe og nå folk, men kan etter hvert også medføre krav om betaling, styring av hvor vi gir hjelp og så videre, sier Sletten.

Hun understreker at selv om Taliban er blitt mer strukturerte er Flyktninghjelpen fortsatt helt avhengig av lokale kontakter og dyktige lokalt ansatte for å kunne jobbe i områdene Taliban kontrollerer.

– Vi er selvsagt 100 prosent nøytrale, og ansetter ikke folk som har blitt henvist til oss verken fra Taliban eller myndighetene. Men vi har egne folk som kun jobber med denne typen relasjoner. Det er folk med stort kontaktnettverk og som vet hvem de skal ringe hvis noen av våre folk havner i problemer, sier Sletten.

– Er det aktuelt å trekke seg ut ?

– Nei, vi planlegger for å bli og fortsette å levere hjelp. Men det er utfordrende, og vi følger nøye med på utviklingen. For øyeblikket er det rundt 600 voldelige angrep i uka. Skulle det bikke 900 i uka, vil vi begynne å begrense våre bevegelser, sier Sletten.

 

Økt Taliban-innflytelse

Terje Watterdal, som leder Afghanistankomiteens arbeid i Afghanistan, er akkurat tilbake på jobb i Kabul etter ferie i Norge. Komiteen jobber blant annet med helse, matsikkerhet og utdanning i ni av landets provinser.

– Vi klarer i all hovedsak å opprettholde arbeidet vårt, men forholder oss selvsagt også til den økte innflytelsen til Taliban over store deler av landet, sier Watterdal.

Et eksempel på hvordan de merker Talibans økede kontroll og innflytelse er at de kvinnelige ansatte i Afghanistankomiteen nå må ha et mannlig familiemedlem over 16 år med seg når de reiser på landsbygda. Det skaper problemer for organisasjonen, som blant annet jobber med utdanning av jordmødre og helsesykepleiere. Over 300 av Afghanistankomiteens rundt 1100 ansatte i Afghanistan er kvinner.

– Det betyr både økte kostnader og praktiske problemer. Det er jo ikke alle våre kvinnelige ansatte som har et mannlig familiemedlem som har tid til å være med dem. I tillegg er det jo ydmykende for kvinnelige leger, ingeniører og så videre å bli «passet på» av en mann hele tiden. Men det er slik situasjonen er blitt, og som vi nå må forholde oss til, sier Watterdal.

Han forteller at også Afghanistankomiteen, som gjør 60-70 prosent av arbeidet sitt i områder som er kontrollerte av Taliban siden de i all hovedsak jobber på landsbygda, er blitt vant til å forholde seg til opprørene. I likhet med Sletten mener Watterdal at Taliban har endret sitt syn på og sin politikk mot hjelpeorganisasjoner. Som eksempel viser han til sine erfaringer fra da han tidligere i år besøkte provinsene Paktia og Ghazni sør i landet og møtte lokale lærere og studenter.

– Vi jobber i en rekke områder hvor Taliban har kontroll, og opplever at Taliban skjønner og godtar at utdannelse av jenter er nødvendig for at man skal kunne gi befolkningen et fungerende helse- og skoletilbud. Men det er store variasjoner mellom de ulike bygdesamfunnene, sier Watterdal.

Terje Watterdal, landdirektør for Afghanistankomiteen, forteller at organisasjonen han leder nå har mye erfaring med å jobbe i områder Taliban kontrollerer. På bildet er Watterdal på besøk på fysioterapiskolen i Khost-provinsen, en av helseutdanningene Afghanistan-komiteen jobber med. Foto:Privat.

 

Stiller krav

Han forteller at også i Faryab i nord, provinsen der norske ISAF-soldater tidligere hadde et militært nærvær, har Taliban vist tydelig støtte til organisasjonens utdanningsprosjekter, også de som er for jenter.

– Taliban har kommet og inspisert skolene våre og gitt klar beskjed om at skolene har deres støtte. Da lokalene til flere skoler ble ødelagt under kamper med regjeringsstyrkene, sørget Taliban for at vi fikk tilgang til nye lokaler i landsbyen. De har faktisk en proaktiv holdning til utdanning i en del områder, sier Watterdal.

Men Watterdal sier også at selv om Taliban viser større forståelse og aksept for arbeidet bistandsorganisasjonene gjør, så har Taliban begynt å komme med krav, som for eksempel at pensum på skolene er tilpasset en konservativ kulturell og religiøs kontekst. Og, akkurat som afghanske myndigheter, er Taliban også klare på hva slags arbeid og programmer de ønsker og hva de ikke ønsker i de områdene de kontroller.

– Helse, arbeid og matsikkerhet er blant Talibans prioritetsområder, akkurat som for Afghanistankomiteen, men forventningene til hva vi kan bidra med ligger ofte langt over våre muligheter utfra dagens budsjetter, sier Watterdal

Han understreker at tilliten organisasjonen har i lokalsamfunnene etter mange års samarbeid er en avgjørende forutsetning for å kunne jobbe også i områder som er kontrollert av Taliban. Men selv om Afghanistankomiteen som organisasjon har mange tiårs erfaring med å jobbe på landsbygda i Afghanistan, legger heller ikke Watterdal skjul på at situasjonen nå er uoversiktlig og vanskelig.

– Tre kvinnelige helsearbeidere ble drept vegg i vegg med vårt kontor i Jalalabad. Jeg føler selvfølgelig et stort ansvar for våre ansatte. Men vi tror at den beste beskyttelsen vår er at vi fortsetter det langsiktig utviklingsarbeidet som hjelper vanlige afghanere, og at vi jobber med barn, ungdom, kvinner og menn med ulik etnisk, religiøs og sosial bakgrunn uten å forfordele en spesiell folkegruppe. Og det satser vi på å fortsette med også i tiden fremover, sier han.

 

– Større aksept for hjelpeorganisasjoner

– Det er helt åpenbart at Taliban i dag viser større aksept for hjelpeorganisasjoner enn de gjorde tidligere, sier Ashley Jackson.

Hun er forsker tilknyttet Overseas Development Institute. Jackson har bodd i Afghanistan i en årrekke og har blant annet forsket på Talibans holdninger til hjelpeorganisasjoner. Hun har intervjuet en rekke Taliban-kommandanter om temaet og mener endringen i Talibans tilnærming skyldes flere forhold.

– At vestlige land ikke lenger i samme grad bruker bistand som et verktøy for å vinne «hearts and minds» er nok en viktig grunn til at Talibans syn på hjelpeorganisasjoner har endret seg. Men enda viktigere er det at Taliban nå kontrollerer store områder og ønsker å fremstå som et ansvarlig alternativ til myndighetene. De ønsker legitimitet og å tillate bistand som hjelper befolkningen i deres områder er en del av dette, sier Jackson.

Hun påpeker at samtidig som at Talibans endrede tilnærming kan gi organisasjonene større tilgang og forutsigbarhet i mange områder, så vil trolig Talibans økte innflytelse medføre nye utfordringer for hjelpeorganisasjonene. 

– Taliban er veldig tøffe forhandlere. Jo mer makt de får, desto mer kontroll vil de kreve. De kommer til å stille krav og forsøke å påvirke hjelpearbeidet organisasjonene gjør. Jeg tror tiden fremover kommer til å bli veldig vanskelig og utfordrende for både givere og organisasjoner som jobber i Afghanistan, sier Jackson.

 

– Stor risiko

CMI-forsker Arne Strand er enig med Jackson i at Taliban har endret tilnærming.

– Ledelsen i Taliban vet, i likhet med afghanske myndigheter, at de er helt avhengig av hjelp utenfra for å kunne ha grunnleggende tjenester på en rekke områder, blant annet helse og utdanning. Et viktig spørsmål blir jo i hvilken grad ledelsen i Taliban er i stand til å få sine kommandanter til å følge samme linje. De har jo klart å være disiplinerte militært og å la være å angripe vestlige soldater. Men det gjenstår å se om de klarer det samme i forhold til hjelpeorganisasjoner,  sier Strand.

Som Jackson mener han både organisasjoner og givere kommer til å møte en rekke vanskelige dilemmaer fremover.

– Behovet for både god langsiktig bistand og humanitær hjelp kommer til å fortsette å være stort. Risikoen, både rent fysisk og for blant annet korrupsjon, kommer også til å fortsette å være svært stor. De organisasjonene som fortsetter å jobbe på bakken blir nødt til å samarbeide med Taliban, og det vil utvilsomt medføre vanskelige avveininger, sier Strand.

Strand påpeker samtidig at det ikke nødvendigvis er kun negativt at USA, Norge og de andre landene nå trekker sine soldater ut.

– Nesten alle innser at denne konflikten ikke har en militær løsning, og på et tidspunkt måtte de utenlandske troppene ut. Dette kan medføre mindre konflikt i del områder. Over tid er det uansett afghanerne selv som har nøkkelen til en eventuell avtale som kan lede fram til en mer fredelig utvikling, sier han. 

Publisert: 19.04.2021 14.39.28 Sist oppdatert: 19.04.2021 14.39.28