“De innsattes rop”. Bildet er fra en protest mot fengslingen av journalister, forfattere, poeter, tegneserieskapere og andre kunstnere under den svært omfattende digitale sikkerhetsloven i Bangladesh. Protesten ble avholdt på Shahbag Square i Dhaka, Bangledesh sitt svar på Tahrir Square, og hadde også musikalske innslag. Et rekordstort antall bangladeshiske kunstnere er arrestert under koronapandemien.

Kunstnerne på bildet: (fra venstre mot høyre), Sohan Mahmud, Humaira Fehrooz og Khuddho Ganguly. Foto: Shahidul Alam/Drik/Majority World

Ble selv torturert – nå hjelper han andre kunstnere å flykte

13 kunstnere har bidratt til en håndbok for kunstnere som enten er forfulgt, eller står i fare for å bli det.  – Dette er krig, og hvis vi ikke vinner, mister vi friheten vår og årsaken til at vi i det hele tatt gjør denne jobben. Derfor var det naturlig for meg å gi et bidrag,  sier Shahidul Alam, en verdenskjent fotograf fra Bangladesh.

Han er én av 13 kunstnere som har bidratt til «Guide for Artists in Danger». Håndboken, som ble publisert i slutten av januar i år, er utarbeidet av den amerikanske organisasjonen «Artists at Risk Connection», en underorganisasjon av det amerikanske PEN.

Det er en svært praktisk manual som gir råd og vink om alt fra hvordan å gjenkjenne og forberede seg på risiko, til hvordan å forbedre digital sikkerhet, til hvordan å planlegge en flukt til utlandet skulle det bli nødvendig.

 

Kunst er et kraftig våpen

Ved siden av Shahidul Alam, har kunstnere fra ulike land og med ulike spesialfelt bidratt til utviklingen av håndboken. Disse inkluderer for eksempel den afghanske billed- og performance-kunstneren Kubra Khademi, som lever i eksil i Frankrike, den kenyanske filmskaperen Wanuri Kahiu, og den kamerunske rapperen Valsero.

Alle bidragsyterne som har det til felles at de alle har opplevd eller fremdeles lever i fare på grunn av kunsten sin.

– Kunst, spesielt fotografi, er veldig kraftfullt, derfor blir det sett på som en trussel. Men det er også grunnen til at fotografer har en plikt til å bruke sin kunst på en effektiv måte. Når du har et mektig våpen, har du også ansvar for å bruke det riktig, understreker Alam, som selv har lagt kommersiell fotografering bak seg og nå bruker hele sin tid på sosial aktivisme.

I hjemlandet Bangladesh har Alam gått fra å være prisbelønt fotograf til å bli en torn i styresmaktenes øye.

 

107 dager i varetekt

I opptøyene som fulgte etter at to studenter den i juli 2018 ble overkjørt av en buss som kjørte for fort, ble Alam en sentral skikkelse. Han dokumenterte og la ut live opptak av hvordan bevæpnede gjenger leid inn av regjeringen, gikk til angrep på de demonstrerende studentene mens politiet stod og så på.

Arbeidet kostet ham dyrt. I begynnelsen av august 2018 ble Alam selv angrepet og fotoutstyret hans ødelagt. Dagen etter, mens han var alene i leiligheten sin, ble han omringet av mennesker som ikke bar uniform, men som likevel brøt seg inn, la ham i håndjern og førte ham bort. Alam ble satt i fengsel og torturert. Han slapp ut mot kausjon på femte forsøk.

Da hadde han sittet i varetekt i 107 dager.

 

Lever i frykt

For å hedre arbeidet hans, inkluderte det amerikanske Time Magazine Alam på sin liste over «People of the Year» i 2018, men Alam understreker at situasjonen ikke er bedret siden den gang.

– Situasjonen for mange fotografer i Bangladesh er blitt veldig vanskelig, forklarer han. 

– De er på frontlinjen i en politisk konflikt, også i dag. Bare de siste dagene har 17 fotografer blitt skadet, og mange av dem har fått utstyret sitt ødelagt. De lever i frykt, understreker Alam, som også sier at situasjonen er den samme flere andre steder i Sørøst-Asia, blant annet i India og Myanmar.

Selv lever han fremdeles med en trussel om rettssak og 14 års fengsel over seg.

 

Godt mottatt i FN

Det er for å hjelpe mennesker i Alams situasjon at ARC valgte å lage håndboken. Organisasjonens leder, Julie Trébault, sier til Bistandsaktuelt at håndboken er såpass ny at de ikke er kjent med praktisk anvendelse av den enda, men at den er blitt godt mottatt i ulike kretser.

Natalia Koliada, direktør for «Bealrus Free Theatre», har blant annet uttalt at håndboken er «akkurat det vi kunstnere trenger».

Også i FN har mottakelse vært varm.

– Håndboken er helt essensiell fordi mange artister er enda mer utsatt nå under pandemien. Det står mye viktig der, men en av de tingene som slo meg er at selv om kunstnere tar risikoer, og kreative risikoer er en del av kunstneryrket, skal de ikke måtte risikere livet sitt for å gjøre nettopp det, sier Karima Bennoune, FNs spesialrapportør om kunstneriske rettigheter, i en kommentar.

 

Oversettes til flere språk

Neste skritt for ARC er ifølge Trébault, å sørge gjøre håndboken kjent i kunstnermiljøer rundt om i verden. For å klare det tar i bruk et omfattende internasjonalt nettverk.

 – ARC har mer enn 800 søsterorganisasjoner i hele verden, som jobber innen kunst og menneskerettigheter, og hjelper kunstnere i fare, forklarer Trébault. – Mange av disse er grasrot-organisasjoner som har direkte kontakt med lokale kunstnere. Vi har satt i gang en målrettet kampanje for å dele manualen med disse organisasjonene, slik at de kan videreformidle den til kunstnere de jobber med.

Én av ARCs søsterorganisasjoner er «International Cities of Refuge Network» (ICORN) i Stavanger, som nå altså kan bli involvert i arbeidet.  

Et annet viktig skritt er å gjøre håndboken tilgjengelig på flere språk. – Håndboken er for tiden tilgjengelig på engelsk, spansk og fransk, men vi vurderer muligheten for å oversette den også til andre språk, forteller Trébault.

 

Mange kunstnere velger taushet

Shahidul Alam er ikke i tvil om at manualen vil være nyttig, og han oppfordrer etablerte demokratier til å være utvetydige i sin bistand til forfulgte kunstnere.

– Støtten til menneskerettsforkjempere, spesielt kunstnere, må være genuin, og ikke preget av meningsløst byråkrati. Altfor ofte har humanisme måttet vike for politisk opportunisme, understreker han.

Alam retter også en anklagende finger mot mange kunstner-kolleger.

– Det er bekymringsfullt at noen av de mest kjente kunstnerne her i Bangladesh har valgt å forbli tause, selv om kollegene deres fengsles og noen ganger drepes, understreker han og fortsetter:

– Det er stillheten deres som gjør det mulig for regjeringen å komme seg unna med grusomhetene.

Publisert: 12.04.2021 08.57.25 Sist oppdatert: 12.04.2021 08.57.25