Per Kristian Haugen er daglig leder i Innsamlingskontrollen som årlig mottar rundt 150 tips og klager om ulike aktører som samler inn penger til «gode formål».  Og jula er en travel tid også for de useriøse innsamlerne.  - Hvis det er enkeltpersoner eller ukjente organisasjoner som ber om penger for å hjelpe noen i et land langt borte – ja, da er det ofte vanskelig å finne ut hvordan pengene blir brukt. Den risikoen bør man som giver være klar over, sier Haugen. Foto: Trond Christian Løkke/Innsamlingskontrollen.

Jula – høytid for de useriøse innsamlerne

– Vi merker at også de useriøse aktørene trapper opp aktiviteten sin inn mot jula, sier Per Kristian Haugen som er daglig leder i Innsamlingskontrollen.

Norske ideelle organisasjoner samlet inn om lag 20 milliarder kroner til gode formål i 2019, iølge en rapport laget av Deloitte.  Av dette ble 4-5 milliarder kroner gitt av private norske husholdninger, og en stor andel i desember måned.

– Nesten alle aktører som samler inn penger trapper opp aktiviteten inn mot jula. Det gjelder både de som driver skikkelig – som jo er det store flertallet – og de useriøse. Vi får alltid flere klager og tips om tvilsomme innsamlere og formål inn mot jula, sier Per Kristian Haugen, daglig leder i Innsamlingskontrollen.

 

Mange tips

Det finnes ingen lovbestemmelser i Norge som direkte regulerer hvordan en pengeinnsamling skal foregå. Svindel er forbudt, men i praksis har politiet sjelden kapasitet til å bruke ressurser på denne type saker. Det er kun Innsamlingskontrollen, med sine to ansatte, som systematisk arbeider med å kontrollere hvordan innsamling drives i Norge.

Sosiale medier har de siste årene gitt helt nye muligheter for å samle inn penger til gode formål. Facebook lanserte for eksempel sin «donate»-funksjon i 2017.

– Internett og sosiale medier har helt åpenbart gjort det enklere å samle inn penger og å kommuniserer med givere. Det er et fantastisk verktøy for de seriøse innsamlerne. Men det gir også store muligheter for de useriøse. I dag tar det bare en halvtime å lage en «front» som gjør et en «organisasjon» kan se seriøs og ekte ut, sier Haugen.

 

Hjelpegrupper

Haugen forteller at de også ser en del utfordringer knyttet til «hjelpegrupper» på Facebook. Det er grupper som blir opprettet for å hjelpe alt fra hjemløse katter, folk som lever på gata i Oslo eller fattige familier i utviklingsland.

– Vi får en del tips om slike grupper, ofte fra givere som ikke er fornøyd med informasjonen de får om hvordan bidraget deres er blitt brukt. I en del tilfeller har gruppene blitt slettet hvis vi har tatt kontakt. Eller de er blitt endret til å være private grupper slik at vi ikke kan se hva som foregår, sier Haugen.

Innsamlingstjenester som Spleis  og betalingstjenester som Vipps har også gjort det lettere å samle inn penger.

– Vi ser at både Vipps og Spleis har tatt grep for å gjøre det vanskeligere for useriøse å misbruke tjenestene. Det er et marked som er i ferd med å modnes, sier Haugen.

 

Gjengangere

Innsamlingskontrollen har en liste over godkjente organisasjoner. På lista står det i dag rundt 200 organisasjoner som har forpliktet seg til å følge bestemte regler og som er villige til å la regnskapet sitt bli kontrollert eksternt. Nesten alle seriøse norske bistandsorganisasjone er på denne godkjent-lista.

IK har også en liste over organisasjoner de advarer mot å gi penger til – den såkalt OBS-lista. Der står det i dag 18 organisasjoner. De aller fleste av disse «organisasjonene» drives av et fåtall personer, og noen er gjengangere.

En mann fra Gjøvik - nå bosatt i utlandet - er styreleder i flere organisasjoner: Childrens Relief, Heal Kids Caring Hands, Noria og Foreningen Den Tredje Verdens barn, ifølge Brønnøysundregisteret. Formålet er vagt formulert. Som for eksempel «Innsamling til barnehjem og gatebarn på verdensplan» eller «Arbeide med velferd for de fattige og svake, der det er nødvendig».

Flere organisasjoner som er slettet fra Brønnøysundregisteret står også på OBS-lista fordi Innsamlingskontrollen mener det fortsatt samles inn penger i deres navn. Haugen forteller at de også ser at de som driver organisasjonene oppretter underprosjekter med både tildels like og vidt forskjellige formål. Når prosjektet fremstår med eget navn og logo som en selvstendig organisasjon kan det være forvirrende for en potensiell giver.

Et annet fellestrekk er telefonsalg som innsamlingsmetode og at det er tett samarbeid mellom telefonsalgfirmaer og «organisasjonen».

For eksempel var «mannen fra Gjøvik» styreleder i det nå nedlagte telefonsalgfirmaet Strong Communications som samlet inn penger til organisasjonene hvor han også var styreleder. Haugen forteller at det ofte er slik at når et telefonsalgfirma går konkurs så etableres det et nytt firma etter kort tid. Telefonsalget er ofte pågående og de går særlig etter eldre mennesker.

– Vi har kikket på noen av telefonlistene som benyttes av disse aktørene og bildet er helt entydig: de ringer eldre mennesker. Det var knapt noen under 60 og de fleste var rundt 80 år gamle. Det var også folk over 100 som ble oppringt.

– Er det mulig å si noe om hvor mye useriøse aktører samler inn årlig i Norge?

– Det er vanskelig å være presis, det er et uoversiktlig landskap. Men det er nok snakk om titalls millioner årlig.

 

Bra med engasjement

Lederen i Innsamlingskontrollen understreker at det store flertallet av de som samler inn penger har gode intensjoner, også de små aktørene. Han mener den økende profesjonaliseringen av de ideelle organisasjonen og av deres innsamlingsarbeid har bidratt til at det er vanskeligere å engasjere seg for de som ønsker å gjøre noe mer enn å bare sende penger til en stor organisasjon.

– Vi så det veldig tydelig da korona-pandemien skjøt fart. Mange tok kontakt med oss fordi de ønsket å hjelpe, blant annet de som var rammet av korona i fattige land. En del ønsket å gjøre noe selv. Og det er jo positivt. Jeg tror at når organisasjonene nå er blitt så store og profesjonaliserte så har de mistet noe av den kontakten med det folkelige engasjementet. Det er mange som gjerne deltar mer enn å bare sende penger, sier Haugen.

Han understreker samtidig at mange små organisasjoner er seriøse og til å stole på. Og at en organisasjon ikke nødvendigvis er useriøs selv om fordi den ikke står på Innsamlingskontrollens godkjentliste.

– Vi ønsker å støtte opp under det folkelige engasjementet og vil ikke undergrave små organisasjoner som er i startgropa, sier Haugen.  

Sjekkliste

Dette er sjekklisten du bør gjennomgå før du bestemmer deg for å gi en pengegave til et godt formål, ifølge Innsamlingskontrollen: 

  • Er organisasjonen godkjent av Innsamlingskontrollen? 
  • Er det tydelig hvem som står bak organisasjonen?
  • Er det enkelt å komme i kontakt med organisasjonen og blir spørsmål besvart på en høflig og profesjonell måte?
  • Ligger organisasjonens resultater og årsberetning tilgjengelig på sosiale medier / egne nettsider?
  • Er organisasjonen registrert i Brønnøysund-registeret?

Du bør helst kunne svar ja på alle disse spørsmålene før du gir penger.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.12.2021 08.52.48 Sist oppdatert: 14.12.2021 08.52.48