En ung gutt viser fram overkroppen på det offentlige sykehuset i Tigray der han får behandling. Bistandsaktuelt har sett flere lignende bilder.

Stor hungersnød i Etiopia: – De vil at vi skal sulte i hjel

Folk dør av sult på landsbygda i Tigray i Etiopia, samtidig som etiopiske regjeringsstyrker blokkerer hjelpesendinger til den krigsherjede regionen. FN og hjelpeorganisasjoner roper varsko. Bistandsaktuelt har intervjuet leger på et sykehus som forteller om en fortvilet kamp for å redde hundrevis av alvorlig underernærte barn.

Flere utsultede mennesker forteller at avlinger har blitt brent eller plyndret av eritreiske soldater, som kjemper sammen med de etiopiske regjeringsstyrkene i regionen. Etiopiske styrker anklages for å blokkere nødhjelpforsyninger.

– Det var 20 av dem. De samlet seg rundt huset og slo ned mine avlinger. De kom stadig nærmere og brente alt vi hadde høstet inn. De brente alt jeg hadde. Jeg har mareritt om huset mitt fra før den ble nedbrent og vi måtte flykte til et annet område, sier Aster (flere navn i saken er av sikkerhetsgrunner oppdiktet) i et opptak gjort av Verdens matvareprogram. Hun identifiserer ikke angriperne. Nå bor hun hos en slektning og er avhengig av matvarehjelp.

 

Sult som våpen

Selv regjeringsutnevnte representanter i Tigray-regionen beskylder Etiopias regjering indirekte for å bruke sult som våpen.

I et intervju med statlig TV har nestlederen i Tigrays interimregjering, Abebe Gebrehiwot, sagt at dette er bevisste handlinger for å utrydde Tigrays befolkning ved å sulte dem ut.

– Soldater truer bønder til ikke å pløye jorda si. Såkorn blir blokkert i Amhara-regionen fra å komme til Tigray. Om dette ikke er bevisste handlinger for å sulte ut folket, hva annet kan det være, sa Abebe, som selv er utnevnt av statsminister Abiys regjering.

 

Alvorlig underernærte på sykehus

Tretten år gamle Haftom hadde sultet i to måneder før han ble brakt til Shere-sykehuset 11. mai. Eritreiske og etiopiske styrker hadde blokkert nødhjelp til landsbyen hans Zana nordvest i Tigray. En video som Bistandsaktuelt har fått tak i viser unggutten Haftom som har mistet alt kroppsfett og mye muskelvev.

– Det finnes ikke mat i landsbyen vår. Foreldrene mine døde. Det var også andre folk som døde, sier han, med sviktende stemme.

Antall alvorlig underernærte barn i Tigray-regionen bare vokser.

Det er flere tusen innlagt med tilsvarende lidelser i sykehuset der han er. Haftom har vært heldig som får medisinsk hjelp, for ikke alle pasienter med alvorlig, akutt underernæring fyller kriteriene for behandling ved Shere-sykehuset. På grunn av mangel på medisinsk utstyr tar sykehuset bare imot pasienter med komplisert, alvorlig og akutt underernæring.

Blant disse er en seks måneder gammel baby fra Walka. *Negisti, barnets mor, flyktet fra landsbyen sin nordvest i Tigray etter at eritreiske soldater brente hele avlingen hennes og drepte ektemannen. Det skjedde i mars. Inntil hun kom til sykehuset i april, har hun, og babyen, prøvd å overleve med tigging.

– Jeg kunne knapt nok finne mat i det hele tatt. Før dette hendte hadde vi god jord i landsbyen, og avling nok til å gi oss mat for ett år. Mannen min var en rik bonde. Men de eritreiske soldatene ødela alt. De brente avlingene og ødela redskapene. De ønsker at vi skal dø av sult, sier Negisti.

Den 25 år gamle moren brukte en hel måned på å komme seg til sykehuset, for veiene ble ofte sperret på grunn av kamper.

– Det var vanskelig å komme seg hit. Sønnen min ble fryktelig syk før vi kom fram. Han mistet all appetitt. Han fikk diaré og opphovning. Jeg var redd for at han skulle dø, sier Negisti. Sønnen får nå behandling ved Shere-sykehuset.

Vi har hatt kontakt med sju andre pasienter med alvorlig, akutt underernæring i forbindelse med denne artikkelen. De kommer fra forskjellige landsbyer på landsbygda nordvest i Tigray og har flyktet på grunn av sult. Alle bekrefter at det ikke finnes mat i landsbyene deres.

 

Mørketall

Dokumenter fra Shere-sykehuset viser at det nå er flere hundre barn med komplisert, alvorlig og akutt underernæring bare ved dette sykehuset. Fire har nylig dødd. Leger frykter at det reelle tallet på dødsofre kan være mye høyere.

– Vi må ha in mente at vi bare tar imot pasienter med kompliserte tilfeller av alvorlig underernæring. Det er tusenvis andre som lider av alvorlig, akutt underernæring som vi ikke kan hjelpe. Det betyr at tallet på dødsofre kan være mye større enn vi vet. Jeg frykter at det kan være mange urapporterte døde, særlig i landsbyene, forklarer en lege ved sykehuset, som ønsker å være anonym av frykt for represalier.

Langvarig konflikt

Statsminister Abiy Ahmed sendte soldater til Tigray-regionen 3. november i fjor for å slå ned den daværende regionale regjeringen. 28. november erklærte Abiy at krigen var over. Men kampene fortsatte, og krigen i regionen har utviklet seg til et åsted for krigsforbrytelser. Det er kommet stadig sterkere bevis for massive menneskerettighetsbrudd, utenomrettslige henrettelser, etnisk rensing, plyndring, brenning av avlinger og brutale seksuelle overgrep brukt som våpen i krig.

Det er også mistanke om at regjeringsstyrker har brukt ulovlige brannvåpen mot sivile. Den etiopiske regjeringshæren støttes av styrker fra Eritrea og militsgrupper fra naboregionen Amhara.

Tigray folkets frigjøringsfront (TPLF) som Abiy-regjeringen styrtet, har ikke lagt ned sine våpen. De har trukket seg tilbake til fjellene og driver geriljakrig mot regjeringshæren og dets allierte. De siste ukene er det meldt om harde kamper flerer steder.

Denne uken varslet helsearbeidere om et etiopiske luftangrepet mot et marked i Tigray som tok livet av minst 64 mennesker, mens minst 180 ble såret. Angrepet er nå bekreftet av regionale myndigheter.

En oberst i det etiopiske forsvaret, Getnet Adane, erkjente onsdag at Etiopia sto bak angrepet i Togoga nordvest for storbyen Mekele. Men han avviste at det var rettet mot sivile. I stedet hevdet han at det rammet opprørere «i sivile klær». Ambulanser ble hindret fra å komme fram til området og måtte kjøre omveier.

Ifølge Mulu Atsbaha, som jobber som helserådgiver for de regionale myndighetene i Tigray, ble minst 64 mennesker drept i angrepet, som skjedde midt på dagen tirsdag mens mange var ute og handlet.

– Så langt er det 64 døde og 180 sårede i Togoga. Luftangrepet var i et markedsområde, så mange, mange mennesker ble såret, sier han iifølge NTB.

En av de sårede etter flyangrepet får hjelp på et sykehus i Mekele. Foto: AFP/NTB

Den pågående konflikten i Tigray har drevet over to millioner mennesker på flukt fra hjemmene sine. Av de 1,7 millionene som er internt fordrevne kommer 60 prosent fra det vestlige Tigray, ifølge tall fra interimregjeringen i regionen. Amhariske styrker, som mener området egentlig tilhører Amhara, har i månedsvis brutalt drevet bort etniske tigrayere. De jages på flukt tomhendt, og mange av dem rammes av sult.

 

Drevet på flukt

Hiwot (29) er en av dem. Med sin ni måneder gamle sønn på armen måtte hun flykte fra hjembyen Kafta Humera, etter at hun fikk ordre om det fra Amhara-militsen.

– Vi ble tvunget til å flykte tomhendt. Jeg kom til Shere i mars. I løpet av disse månedene har jeg ikke mottatt noe nødhjelp. Det er mange internt fordrevne mennesker her. De prøver alle å dele på det lille de får tak i av mat. Jeg overlevde takket være hjelp fra de andre fordrevne. Vi hjelper hverandre inntil det ikke er mat igjen. Til slutt finnes det ingenting å dele, sier Hiwot.

Hiwots ni måneder gamle sønn er en av de rundt 2000 barna som nå får behandling for komplisert og alvorlig akutt underernæring ved Shere-sykehuset. Ifølge Unicef er rundt 33 000 barn i Tigray-regionen i fare for å dø av underernæring.

 

Store behov

Ifølge rapporter har 5,2 millioner, over 90 prosent av regionens befolkning, akutt behov for matvarehjelp. FN advarte i forrige uke om en gjentakelse av hungersnøden i Etiopia i 1984. Ifølge en fersk rapport fra Integrated Food Security Phase Classification (IPC), er allerede 350 000 mennesker rammet av «katastrofal» hungersnød. FN-sjef Mark Lowcock sa denne uka at det er hungersnød i Tigray, og la til at situasjonen kan forverres.

Etiopia avviste IPC-rapporten og hevdet at 5,2 millioner mennesker har fått nødhjelp. Men opplysninger fra øyenvitner og sult-overlevende bekrefter IPCs beskrivelse av den katastrofale situasjonen.

I en pressemelding skriver Verdens matvareprogram at «den brutale realiteten er den at for hver person vi når med assistanse er det utallige flere, spesielt på landsbygda som vi ikke kna nå. Humanitær adgang for WFP og partnere er helt avgjørende for å unngå en katastrofe.»

I forrige uke gjentok Norge kravet om at humanitær hjelp må slippes inn i alle deler av Tigray-regionen.

– Jeg er dypt bekymret for de mange sivile som rammes av en stadig mer alvorlig sultkrise i Tigray. Norge øker den humanitære støtten med 20 millioner kroner til om lag 130 millioner kroner, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en pressemelding.

 

KN: Prekær situasjon

– Situasjonen er for lengst prekær. Fra våre partnere på bakken får vi meldinger om stadig økende matmangel, og at barn nå dør av sult. Situasjonen utvikler seg så raskt at verdenssamfunnet må reagere i langt større grad enn til nå. I tillegg er en langt bedre humanitær tilgang helt avgjørende. Hvis ikke vil tusenvis av liv gå tapt. Det er allerede hungersnød i flere områder og dette kan fort ramme enda flere hvis ikke vi gjør noe nå, sier Arne Næss-Holm, utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp. 

– I tillegg til akutt matmangel, står bøndene nå i fare for å miste avlinger. Det haster med å gi bøndene tilgang til frø, slik at de får sådd i tide til regntiden som har startet. På grunn av konflikten er det samtidig krevende å nå ut med nødhjelp til de mest sårbare, som er fattige bønder i distriktene. Regntiden legger grunnlag for matforsyningen resten av året, og igjen tapte avlinger vil være katastrofalt, sier Arne Næss-Holm

– Det er veldig positivt at Norge nylig økte den økonomiske støtten til Tigray, men når hundretusener sulter og 4 millioner er avhengig av matvarehjelp, så sier det seg selv at behovene er enorme,

Kirkens Nødhjelp sørger sammen med lokale partnere for nødhjelpsrasjoner med mat, rent vann og latriner, samt psykosial støtte til internt fordrevne i deler av Tigray og i flyktningleire i Sudan.

 

Ingen mat å dra tilbake til

Ifølge leger ved Shere-sykehuset kommer pasienter som har blitt bedre etter behandling tilbake til sykehuset på nytt, fordi det ikke finnes mat.

– Vi skriver ut pasientene når de viser god bedring. Men når de forlater sykehuset, kommer de tilbake til den samme situasjonen. Det finnes ikke mat i landsbyene deres. Så de kommer tilbake igjen, like underernært. Noen har vært her flere ganger, sier en lege som arbeider i avdelingen for underernæring.

To år gamle Filmon er på sykehuset for tredje gang. Filmon kom første gang til sykehuset i februar fra landsbyen May’hanse i Selekelka etter å ha sultet i tre uker.

– Vi kom til sykehuset fordi vi ikke har noe mat å gi sønnen vår. Eritreiske soldater plyndret avlingene våre. De tok kveget vårt og alt annet. Vi har ingenting å spise i landsbyen, sier Filmons mor Wengel.

 

Ingen kommentar

Talskvinnen ved statsministerens kontor i Etiopia, Billene Seyoum, og Eritreas Informasjonsminister Yemane Gebremeskel er bedt om å kommentere opplysningene i denne artikkelen. Ingen av dem har svart.

Tretten år gamle Haftom har sjanse til å overleve, ifølge legen. Men han mistet begge foreldrene sine i hungersnøden, og vet ikke hvor han skal gjøre av seg når den tid kommer at han skal skrives ut fra sykehuset.

 

Publisert: 25.06.2021 07.13.22 Sist oppdatert: 25.06.2021 07.13.22