Å sikre at hjelpesendinger når frem til dem som trenger det mest er blant de største utfordringene for FNs humanitære innsats i øyeblikket. Det er dessuten viktig at en ny OCHA-sjef tar tak i «beskyttelseskrisen» vi står overfor, mener Jan Egeland som tidligere har ledet OCHA. Foto: NTB

Hvem blir verdens nye nødhjelpssjef?

Stillingen som FNs nødhjelpskoordinator er ledig. Organisasjonen ønsker seg en god administrator, en motivator, en tweeter med innsamlingsteft, en diplomatisk sjonglør på stormaktarenaer, et empatisk medmenneske og en person som  evner å bli sint på vegne av de aller svakeste i samfunnet.

Mark Lowcock, den fjerde briten til å være OCHA-leder trer tilbake når arvtageren er utpekt av FNs generalsekretær. Før rekken med briter var det Jan Egeland (nå Flyktninghjelpen) som hadde jobben. Lowcock har sittet i stillingen siden september 2017.

Det er en viktig jobb. FNs Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA) forvalter og koordinerer rundt 13 milliarder giverkroner til nødhjelpsoperasjoner rundt om i verden, både gjennom FN-systemet og i samarbeid med både internasjonale og lokale organisasjoner.

Norge som stor giver til FN og OCHA følger med på utvelgelsesprosessen. Norge ga 4,4 milliarder kroner i humanitær bistand i fjor. Dette er økt til 6,3 milliarder i år. 407 millioner av dette gikk til OCHA i fjor. Hele 235 millioner mennesker har i år behov for beskyttelse og humanitær assistanse.

 

Vil kvalifikasjoner være avgjørende?

Nettstedet The New Humanitarian mener det avgjørende spørsmålet er om FNs generalsekretær Antonio Guterres velger en OCHA-leder hovedsakelig ut fra kvalifikasjoner eller om han tar hensyn til sedvane om at noen av FN-toppjobbene fordeles blant faste medlemmer av Sikkerhetsrådet. For eksempel har Verdens matvareprogram vært betraktet som USAs domene.

Vi trenger en uredd leder som er villig til å ta tydelige og offentlige standpunkt når regjeringer og væpnede grupper legger hindringer i veien for det humanitære arbeide, sier Jan Egeland. Foto: Flyktninghjelpen

– Må man tenke nytt i rekrutteringen av vedkommende? 

– Alle mine fire etterfølgere i jobben har vært briter. Generalsekretæren må kunne velge den som mest effektivt kan løfte vår kollektive hjelpeinnsats – ikke nødvendigvis en ny brite. Vi trenger en uredd leder som er villig til å ta tydelige og offentlige standpunkt når regjeringer og væpnede grupper legger hindringer i veien for det humanitære arbeidet, eller angriper kvinner, barn og hjelpearbeidere. Det må være førsteprioritet, sier Jan Egeland til Bistandsaktuelt.

Han var OCHA-sjef i perioden 2003 til 2006 og er fortsatt en sentral humanitær aktør som generalsekretær i Flyktninghjelpen.   

 

Må ta tak i beskyttelseskrisen

– Hva er den største utfordringen en ny OCHA-sjef vil stå overfor de nærmeste årene? 

– I de 15 årene som har gått siden jeg selv var FNs humanitære sjef har de humanitære behovene økt mye raskere enn vår kollektive kapasitet til å møte behovene. Gapet mellom behovene og giverlandenes bidrag til nødhjelp har blitt stadig større og OCHA-sjefen må dels klare å gjøre systemet vårt mer effektivt og samtidig få flere giverland til å øke sine bidrag vesentlig, sier Egeland. De økonomiske effektene av Covid-19 har rammet de mest sårbare hardest, og forverret denne trenden, påpeker han.

– Flere store giverland kutter nå dessverre i bistanden på det som må kunne betegnes som et absolutt verst tenkelig tidspunkt. I tillegg opplever vi mange steder at hjelpearbeidere angripes eller hindres i nå frem til mennesker i nød. Å sikre finansiering av hjelpearbeidet og at vi trygt kan nå frem til dem som trenger det mest er blant de største utfordringene i øyeblikket, sier Egeland.

I tillegg er det viktig at en ny OCHA-sjef tar tak i den beskyttelseskrisen vi står overfor, mener Egeland.

– Hjelpearbeidet er blitt mer effektivt, men vi mislykkes i å beskytte barn, kvinner og menn fra angrep, tvangsrekruttering til væpnede grupper og seksuell vold.

 

Inspirert av Egeland  

En av kandidatene til å overta er, William Chemaly, norskgift og for tiden med hjemmekontor i bygda Norheimsund og med utsikt over Hardangerfjorden. Han er libanesisk menneskerettighets- og beskyttelsesspesialist og jobber som koordinator for nettverket Global Protection Cluster. Vanligvis er han på FNs høykommissær for flyktningers kontor i Geneve.

– Mitt første møte med OCHA var i Libanon i 2006. Min faste jobb var i en bank. Jeg så et innslag der Jan Egeland (som da var OCHA leder, red.anm.)  sto midt i ruiner i Sør-Libanon og krevde at alle parter i konflikten måtte slutte å gjemme seg bak sivile.

– Det å ha noen som kunne stå på den måten og tale klart midt i en politisk spent situasjon var inspirerende. Jeg sluttet i banksystemet, og meldte meg som frivillig sjåfør for internasjonale hjelpeorganisasjoner. Det førte meg videre inn i det humanitære systemet, sier Chamely.

William Chemaly, fortiden med hjemmekontor på Norheimsund er koordinator for nettverket Global Protection Cluster. Foto: Privat

Chemaly er neppe blant favorittene til stillingen, men er en outsider på listen med sin brede erfaring fra humanitært arbeid på bakken.

Han mener den nåværende FN-ledelsen har gjennomført en rekke prisverdige endringer de seneste årene – alt fra utviklingsreform, tilpasning til korona-pandemien, mobilisering for menneskerettigheter og i arbeidet for likestilling.

 

En profil for nye tider

– Alle disse endringer er modige og viktige. Men FNs generalsekretær kan bare bevege seg framover i den farten som medlemslandene tillater. For første gang ønsker han et åpent søknadsprosess for jobben som OCHA-leder. Det er en sterk signal om behovet for åpenhet og inkludering, sier Chemaly.

Han tror ledelsen i FN vil måtte bestemme seg om lederprofilen de ønsker seg ut fra endringer som skjer i verden. At det er flere gode kandidater med ulike profiler er en fordel, mener han.

Chemaly mener at han selv representerer en ny generasjon fra det globale sør som har arbeidet på frontlinjene i landsbyene og i leirene, og som kjenner det humanitære systemet fra innsiden.

 

Flere utfordringer

– Dette må være en av de mest utfordrende jobbene som finnes, det er en veldig utsatt stilling?

– Utfordringer for humanitære spenner seg å forhandle ved en veisperring om tilgang med hjelp, å arbeide i en landsby, til forhandlinger i globale fora og Sikkerhetsrådet. Det å få inn en person med erfaring fra arbeidet på bakken vil kunne inspirere en ny generasjon til å slutte seg til det humanitære arbeidet.

Chemaly ser tre hoved utfordringer framover for både OCHA og humanitært arbeidet generelt:

– Det er behov for å fortelle en historie med følelser når det er nødvendig og med diplomatisk språk når det trengs. Vi må fortelle historiene til de som rammes av katastrofer og konflikt på en måte som viser dem respekt og samtidig som mobiliserer privatpersoner og regjeringer til å vise solidaritet, sier han.

Ressursmobilisering er den andre utfordringen han trekker fram.

–  Behovene er mye større enn det vi klarer å få inn av midler. Vi må tenke nytt. Det er ikke lenger nok å fokusere på der det er gapet, vi må kunne fortelle hva det er som faktisk fungerer, hvordan brukes ressursene best. Vi må vise det positive ved humanitære handlinger, slik at folk ønsker å være med på dette og investere i dette.

Han mener pandemiåret har også vist hvordan den humanitære sektoren har endret seg.

–  Utenlandsk stab som flyr inn til et område er nå bare en del av bildet. Jeg koordinerer rundt 1000 organisasjoner som driver med beskyttelse av menneskerettigheter på frontlinjen, og flertallet er lokale aktivister og lokale organisasjoner. Vi må utnytte energien som finnes blant folk på bakken. Dette er avgjørende både for å anerkjenne hvem som gjør det faktiske arbeid, men også for å sikre at ressursene går der de kan brukes. Det kan ikke være slik at de som har mest adgang på bakken, har minst ressurser, sier Chamely.

 

Aktuelle kandidater

The New Humanitarian mener følgende kandidater er de mest aktuelle:

 

Nick Dyer, Storbritannias spesialutsending for sultprevensjon og humanitære saker. Han beskrives som en teknokrat fra Department for International Development (DFID) før den ble nedlagt.

Harriet Mathews, britisk diplomat som har vært ambassadør i blant annet Somalia og er leder for Afrika-seksjonen i britisk UD.

Olof Skoog, svensk EU-ambassadør til FN. Han skal være kandidaten som alle de nordiske landene står bak.

William Chemaly, libanesisk menneskerettighets- og beskyttelsesspesialist som jobber som hovedkoordinator for nettverket Global Protection Cluster som er del av FNs høykommissær for flyktninger. 

Koen Davidse, nederlandsk direktør i Verdensbanken  som tidligere har vært utsending i Sudan og nestleder for FN i Mali.

Publisert: 23.04.2021 09.53.18 Sist oppdatert: 23.04.2021 09.53.18