Forskningsprosjektet fokuserer på effektivitet og verdighet, og skal legge opp til en gjennomsiktig, sporbar prosess der pengene overføres enkelt og raskt.

Hvordan best gi digital pengestøtte til flyktninger?

Det finnes mange måter å overføre kontanter til flyktninger digitalt, men det hersker forvirring om hvilke løsninger som egner seg best på forskjellige steder. Et nytt forskningsprosjekt ledet av Universitetet i Agder vil gjøre noe med problemet.

– Mange hjelpeorganisasjoner vil bruke teknologi for å gjøre bistanden mer effektiv, men er usikre på hvilke systemer de skal gå for. Vi skal lage et rammeverk som kan veilede dem, sier Hossein Baharmand, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han leder prosjektet «DigCBA: Responsible Use of Digital Cash-Based Assistance in Refugee Crises», som har fått 10 millioner i støtte fra Norges forskningsråd, og skal gå fram til 2024.

– Behovene kan være veldig forskjellige blant flyktninger i land som Syria, Uganda og Tyrkia. Et sted kan det fungere godt å sende penger til en smarttelefon gjennom en app, andre steder kan det være nesten umulig å gjennomføre, sier han.

I referansegruppen for prosjektet sitter FNs høykommissær for flyktninger, den norske og danske Flyktninghjelpen og CALP Network – the cash learning partnership.

 

Effektivitet og verdighet

I dag er det over 21 millioner flyktninger i verden, og nesten en fjerdedel av dem bor i flyktningleirer, ifølge FN. Tilgangen på ressurser og infrastruktur varierer stort mellom leirene og krever ulike tilnærminger. Forskningsprosjektet fokuserer på effektivitet og verdighet, og skal legge opp til en gjennomsiktig, sporbar prosess der pengene overføres enkelt og raskt, uten at mottakerne må stå i lange køer eller vente i uvitenhet om når overføringen skal skje.

– Et tydelig rammeverk kan bidra til å motvirke korrupsjon og at pengestøtten blir borte til administrasjon underveis. Med en passende digital løsning kan organisasjonene få bedre oversikt over hva som trengs, sier Baharmand.

Samtidig skal flyktningers personvern ivaretas. Forskeren er skeptisk til digitale løsninger som den i leiren Azraq i Jordan, der syriske flyktninger kjøpte matvarer ved å få irisen sin scannet. Enkelte av dem syntes det var ubehagelig og upraktisk.

– Det er et eksempel på uverdig kontantoverføring. I prosjektet vil vi anbefale å vurdere et bredt spektrum av systemer og løsninger med så lite påvirkning som mulig, sier Baharmand.

 

Digitale ferdigheter må granskes

Forskningsprosjektet skal samle kunnskap om mulighetene for digital kontantoverføringer i ulike kontekster, og resultere i en åpent tilgjengelig nettportal der organisasjoner kan få råd om hvilken løsning som passer i deres område. Om det for eksempel er overføringer gjennom en app, eller en SMS-kode til en telefon, eller el-kontanter på et kort. Portalen skal simulere forskjellige scenarier, og komme med forslag til hvilke løsninger som kan fungere for organisasjonen som skal sende støtte.

– Det er veldig viktig å være bevisst på de digitale ferdighetene i området en opererer i, også i lokalsamfunnet rundt. Om en person går i matbutikken eller banken med en kode som ikke kan leses der, er det lite effektivt, sier Baharmand.

 

Sedler vs. koder

En er også nødt til å tenke på andre omstendigheter som strømtilgang, mobildekning samt lese- og skriveferdigheter, forteller forskeren. Han referer til et kontantoverføringsprogram som Oxfam gjennomførte i øystaten Vanuatu i Stillehavet. Pengene skulle gå gjennom et kort som kunne leses av en app i et begrenset antall butikker. Men, de eldre som skulle motta pengestøtte kunne ikke lese tall, de hadde lært seg fargene på pengesedlene for å kunne vite hvor mye hver seddel var verdt. Med tall på en mobiltelefon mistet de oversikten. Og de kunne heller ikke bruke kortene til å kjøpe ferske matvarer fra andre butikker som ikke hadde appen.

– Det er en typisk situasjon som var vanskelig å forutse, og som vi vil prøve å hjelpe organisasjoner med å unngå. Vi har all teknologien som trengs for å få til disse kontantoverføringene, nå gjelder det å vite hvilke løsninger som fungerer hvor, sier Baharmand.

Forskningsprosjektet er tilknyttet CIEM – Senter for integrert krisehåndtering ved Universitetet i Agder, og gjennomføres i samarbeid med med NTNU, Hanken School of Economics i Finland, Westfälishce Wilhelms-Universität Münster i Tyskland og Makerere University Business School i Uganda.

– Mottakerperspektivet har hovedfokus i prosjektet vårt. Det er nødvendig for at vi skal kunne utvikle noe nyttig, sier forskeren.

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.12.2021 08.29.12 Sist oppdatert: 07.12.2021 08.29.12