Forholdet mellom Kina og USA, og USA og Russland er mer utfordrende enn da Norge satt i Sikkerhetsrådet sist, mener utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun understreker samtidig at Sikkehetsrådet normalt oppnår enighet i de fleste sakene. Foto: NTB

Ine Eriksen Søreide om Norges rolle i Sikkerhetsrådet: – Vi våger å si ifra

Norge inngikk et kompromiss med Kina da FNs sikkerhetsråd nylig uttalte seg om kuppet i Myanmar. – En samlet uttalelse har stor betydning, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide, som her svarer på 11 viktige spørsmål om Norges arbeid i rådet.

Av Tove Gravdal og Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 02.03.2021 15.26.05

Det er noen år siden Norge sist satt i FNs sikkerhetsråd. Hvordan har banen vi skal spille på endret seg siden den gang? spør vi aller først.
 
– Det har alltid vært utfordringer i forholdet mellom vetomaktene. Tenk på handlingslammelsen i Sikkerhetsrådet under den kalde krigen og ikke minst under oppspillet til den forrige Irak-krigen i 2003. Forholdet mellom Kina og USA, og USA og Russland er nok mer utfordrende nå enn da vi satt i Sikkerhetsrådet sist. Men det er samtidig slik at det blir enighet i de fleste sakene. Snarere enn et nullsum er arbeidet i Sikkerhetsrådet preget av kompliserte forhandlinger og kompromisser. Det er også slik at flertallet av sakene i Sikkerhetsrådet behandles uten at de er på tvers av stormaktsinteressene.
 
Den største forskjellen fra sist er kanskje mengden saker og at flere større konflikter behandles samtidig, som både er lokale, regionale og internasjonale på en gang. Dessuten er flere møter åpne og det har blitt enklere å involvere representanter fra sivilsamfunnet og eksperter utenfra. Samarbeidet mellom de valgte medlemmene er også blitt styrket og mer institusjonalisert. Det er dette handlingsrommet vi må forsøke å utnytte og bruke best mulig. Og så må vi være flinke til å finne områder der stormaktene er åpne for pragmatisk samarbeid.
 

– Vi vil bygge bro

– Hvordan vil Kinas relativt sterkere posisjon påvirke Sikkerhetsrådets muligheter til å gjøre en innsats for å fremme fred, demokrati og menneskerettigheter?
 
– Stormaktsdynamikken i Sikkerhetsrådet er en kjent utfordring, men det er viktig å minne om at Sikkerhetsrådet faktisk blir enige i flertallet av saker. Av de til sammen 58 resolusjonene Sikkerhetsrådet vedtok i fjor, ble de fleste vedtatt enstemmig. I tillegg vedtok rådet i fjor til sammen 13 presidentuttalelser og 46 pressemeldinger, som alle fattes ved konsensus. Et nylig eksempel er Sikkerhetsrådets uttalelse om situasjonen i Myanmar.
 
Vi arbeider aktivt både med Sikkerhetsrådets faste medlemmer og de ni andre valgte medlemmene. De siste årene har de valgte medlemmene vist at de kan få økt innflytelse ved å stå sammen, og Norge ønsker å være en brobygger for å sikre best mulig fremgang i de viktige sakene på Sikkerhetsrådets dagsorden.
 

– Enighet trumfer egenmarkering

– Det vanligste i rådet er å legge frem resolusjonsforslag først når det er sikkert at de kommer til å bli vedtatt. Det er mange eksempler på resolusjonsutkast som ikke er lagt til avstemming fordi man visste at de ville bli nedstemt (for eksempel Tysklands forslag om klimaresolusjon i juli 2020, som hadde støtte fra ti land, men tre vetomakter var imot). I tillegg er det saker hvor man ikke en gang forsøker å bli enige om resolusjoner eller uttalelser (f eks: Ukraina, Venezuela). Gir ikke din fremstilling da et skjevt bilde av motsetningene i rådet?
 
– Selv om de sakene som får mest oppmerksomhet er de det er uenighet om eller hvor det legges ned veto, blir rådsmedlemmene til slutt enige i flertallet av sakene som behandles. Ofte vil verdien og effekten av et samlet sikkerhetsråd trumfe verdien av de enkelte formuleringer i et vedtak.
 
Sikkerhetsrådets uttalelse om situasjonen i Myanmar forrige uke er et eksempel på dette.
 

Bredest mulige allianser

– Hvilke land anser Norge som «likesinnede» i å fremme de verdier og prinsipper vi ønsker å stå opp for? Og hvem er det naturlig å alliere seg med?
 
– Vi vil søke bredest mulig allianser. Vi finner sammen med andre medlemsland i ulike saker og det er mer samarbeid på tvers av regioner i FN enn det kanskje mange ser for seg. Vi deler selvfølgelig verdistandpunkt med de europeiske og vestlige landene i mange saker, men også med land fra andre regioner. De tre afrikanske rådsmedlemmene, og særlig Kenya, er for eksempel viktige allierte i å sette sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhet på dagsorden. De er dessuten viktige samarbeidspartnere for å håndtere regionale konflikter i Afrika.
 
– Hvordan vil hensynet til «norske interesser» måtte legge begrensninger på våre mulighet for å utøve kritikk mot Kina og Russland?
 
– Jeg er ikke enig i premisset i spørsmålet. Vi tar stilling og er tydelige der vi er uenige med Kina og Russland, uavhengig av om vi sitter i FNs sikkerhetsråd eller ikke. Vi har for eksempel de siste ukene vært veldig tydelige overfor Russland på å fordømme fengslingen av Navalnyj og andre demonstranter. På samme måte er vi helt klare i vår kritikk av menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang og Hongkong.
 

–  En tydelig beskjed til kuppmakerne

– Sikkerhetsrådet har i en uttalelse nylig uttrykt «bekymring» men vil ikke «fordømme» militærkuppet i Myanmar. Hva forteller dette om Kinas og Russlands holdninger og innflytelse i rådet?

– At Sikkerhetsrådets 15 medlemmer klarte å samles bak en tydelig felles uttalelse i denne situasjonen har stor betydning og er en tydelig beskjed til kuppmakerne. Det er særlig fordi regionale stormakter som Kina og India, samt Vietnam som er ASEAN-medlem, står bak uttalelsen. Sikkerhetsrådet har ikke klart å enes om en uttalelse om Myanmar siden 2018.
 
Det var ikke gitt at rådets medlemmer skulle bli enige. Det måtte flere krevende forhandlingsrunder til. Alle rådsmedlemmene har måttet kompromisse for å oppnå enighet.
 
Alternativet til denne uttalelsen ville ikke ha vært en tydeligere tekst, men at Storbritannia, Norge og nærstående land ville ha reagert alene. Uten særlig Kinas deltakelse ville det vært en mindre tydelig beskjed til militæret i Myanmar.
 
– Norge og Irland har sammen ansvaret for å forhandle frem en ny resolusjon om nødhjelpskorridorer over grensen fra Tyrkia inn til Nordvest-Syria. Russland og Kina la ned veto to ganger i fjor sommer før en utvannet resolusjon ble vedtatt. Russlands holdning, blant annet da Syria ble diskutert i rådet 20. januar, tyder på at det er liten vilje til å videreføre denne resolusjonen når den skal fornyes i juli. Hvor stor er sjansen, mener du, for at dere kan sørge for videreføring av denne korridoren, som sørger for nødhjelp til 3 millioner mennesker?
 
– Norge vil sammen med Irland lede arbeidet med en fornyet resolusjon som gjør det mulig for FN å drive humanitær innsats i hele landet etter at den nåværende resolusjonen løper ut 10. juli 2021. Dette arbeidet vil bli krevende, ettersom det er ulike syn i Sikkerhetsrådet om dette. Men det er viktig å gjøre det vi kan for at nødhjelp når fram til de mange med humanitære behov, med fokus på fakta og prinsipielle humanitære argumenter.
 

Vurderer Afghanistan-forslag

– Norge og Estland er penneholder for Afghanistan, hvor forhandlingene mellom Taliban og regjeringen står i stampe. Forsker Kristian Berg Harpviken sier at Norge kan stille seg i bresjen for å finne en internasjonal fasilitator for forhandlingene. På den måten kan Norge bruke sin erfaring som fredsmegler, slik dere lovet at dere ville gjøre. Er det aktuelt?
 
– En internasjonal tilrettelegger er en mulig vei å gå. Vi vil se på ideen og vurdere å drøfte den med partene, andre involverte aktører og de øvrige medlemmene av Sikkerhetsrådet.
 
Samtidig må afghanerne selv eie og lede fredsprosessen. Forhandlingene i Doha i Qatar er en historisk sjanse for partene til å få en slutt på krigen. Norge støtter den diplomatiske innsatsen for fred i Afghanistan.
Norge har ingen formell rolle i forhandlingene i Doha. Vi er som ett av få land og FN tilstede med et lite team etter invitasjon fra Qatar, for å støtte landet som vertskap for forhandlingene. Vi bistår også partene, i nært samarbeid med andre land og FN.
 
Vi vil bruke stemmen i Sikkerhetsrådet til å støtte den pågående fredsprosessen i Afghanistan. Vi understreker partenes ansvar for å få slutt på volden, og vi vil ta opp spesielt behovet for å beskytte sivile. Norge tar til orde for at afghanske kvinner kan ta aktivt del i politiske prosesser, inkludert i den pågående fredsprosessen.
 

Uenighet med Russland

– Norge leder arbeidsgruppen for barn i væpnet konflikt, et tema rådets medlemmer normalt er samlet om. 29. januar organiserte Russland et såkalt Arria-møte om barn av fremmedkrigere, og viste til at alle land er pålagt i folkeretten å ta ansvar for de som er borgere av deres land. Dette er et vanskelig politisk spørsmål i Norge. Vil Norge gjøre noe som leder av denne arbeidsgruppen for å hjelpe utenlandske barn i leirene nordøst i Syria?
 
– I møtet understreket Norge viktigheten av internasjonalt samarbeid ved slike komplekse utfordringer. Syria er et av landene som FNs generalsekretær rapporterer på til arbeidsgruppen. Norge vil søke å bidra til samarbeid og dialog både om dette og andre spørsmål rundt beskyttelse av barn i Syria. Norge og en rekke andre land er imidlertid ikke enige i Russlands påstand om at stater har en folkerettslig plikt til aktivt å repatriere fremmedkrigere eller deres familier.
 
– Norge leder sanksjonskomiteen for Nord-Korea, som regnes som den mest krevende av de 14 sanksjonskomiteene. Sanksjonene ble først innført i 2006 og er blitt stadig strengere. Målet med dem er å hindre Nord-Korea i å utvikle atomvåpen. Det målet er ikke nådd. Kan det være at sanksjonene virker mot sin hensikt?
 
– Norge vil støtte målrettede og effektive sanksjoner som kan motvirke spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler, bidra til denuklearisering av Nord-Korea og til fred og sikkerhet på Koreahalvøya. Det er også viktig for Norge å arbeide for at diskusjonene rundt humanitære konsekvenser av sanksjoner ikke politiseres ytterligere. Vi skal søke å bidra til økt forståelse for viktigheten av de humanitære unntakene i resolusjonen og smidige unntaksprosedyrer.
 
Som leder for sanksjonskomiteen vil en viktig oppgave for oss være å arbeide for konsensus. Det er helt nødvendig å opptre samlet for å få Nord-Korea til å oppgi sine programmer for masseødeleggelsesvåpen, og for å skape rom for diplomatiske initiativer for varig fred på Korea-halvøya.
 

Smarte sanksjoner?

– Hva gjør Norge for å hindre at sanksjonene rammer sivilbefolkningen?
 
– Før Sikkerhetsrådet vedtar omfattende økonomiske sanksjoner er det Norges holdning at eventuelle negative konsekvenser for humanitært arbeid vurderes nøye opp mot sanksjonenes politiske mål. Norge støtter initiativ for å gjøre sanksjoner mer effektive og til å ha en smartere innretning for å redusere negative konsekvenser for humanitært arbeid.
 
Når det gjelder Nord-Korea er det i hovedsak myndighetenes egne valg og ressursprioriteringer som er årsaken til situasjonen i landet. På grunn av korona-situasjonen er det for øyeblikket svært vanskelig å få inn humanitær bistand til Nord-Korea. Det er helt nødvendig at nordkoreanske myndigheter tillater internasjonale organisasjoner å yte nødhjelp, noe de i dag ikke gjør.
 
Spørsmålene til intervjuet er oversendt utenriksministeren og besvart skriftlig.  
 
Les også vår store TEMA-sak: 
 
...samt stort intervju med Tysklands FN-ambassadør (obs! engelsk tekst): 
 
...og leserinnlegg skrevet av førsteamanuensis Camilla Buzzi om FNs sikkerhetsråds Myanmar-uttalelse: 
Publisert: 02.03.2021 15.26.05 Sist oppdatert: 02.03.2021 15.26.05