Regjeringen gir mer penger til klimatilpasning, matsikkerhet og lokal matproduksjon. - Pandemien har gjort at flere mennesker mangler nok mat, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, her fra et tidligere besøk i Sierra Leone. Foto: Utenriksdepartementet

Ingen ferske bistandspenger eller ekstra løft for nødhjelp

200 millioner bistandskroner blir omdisponert i revidert nasjonalbudsjett. Den største innsparingen er redusert bistand til flyktningtiltak i Norge. Innspillet fra de store norske humanitære organisasjon om et betydelig nødhjelpsløft er ikke blitt hørt.

– Når midler blir frigjort på grunn av reduserte utgifter andre steder, mener vi dette er tydelige og gode prioriteringer. Endringene i revidert budsjett er viktige, men monner lite i det store bildet, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

Organisasjonen er en av de som skal disponere de frigjorte midlene.

KN-sjefen har merket seg at organisasjonenes ønske om et betydelig løft for den humanitære bistanden ikke er blitt hørt.

- Vi kommer til å følge opp dette under behandlingen av revidert budsjett i Stortinget, sier Høybråten.

Utviklingsministerens ønske om et nytt slagkraftig klimafond blir heller ikke realisert i år.

Direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna, Gunvor Knag Fylkesnes, sier at organisasjonen er positiv til at regjeringen nå prioriterer midler til klimatilpasning.

– Men dette er et felt som fremdeles er kraftig underfinansiert, og lite av klimafinanseringen kanaliseres til de som er mest utsatt for klimaendringene, sier Fylkesnes.

 

De viktigste omprioriteringene er:

140 millioner kroner foreslås øremerket sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for å gjøre sårbare grupper i Afrika sør for Sahara mer motstandsdyktige mot klimaendringer og for å styrke lokal matproduksjon. Pengene skal i stor grad bevilges gjennom norske sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med partnere i landene det gjelder.

125 millioner av denne potten vil rettes inn mot sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid med klimatilpasning, matsikkerhet og lokal matproduksjon samt skolemat og gjenåpning av skoler.

I tillegg foreslås det 15 mill. kroner til arbeidet med landbruk og matsikkerhet i Malawi. Midlene skal bidra innenfor TRANSFORM-programmet, hvor Kirkens Nødhjelp, Utviklingsfondet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og malawiske organisasjoner samarbeider.

12 millioner kroner settes av for å dekke etablering av et sekretariat for viderefordeling av vaksiner i samarbeid med EU.

31 millioner kroner mer går til bistandsprogrammet «Skatt for utvikling».

– Solide skattesystemer er et viktig verktøy i kampen mot fattigdom. Å styrke kapasiteten innen regulering og innkreving av skatt er derfor en effektiv og lite kostnadskrevende form for utviklingspolitikk som har stor nytte for samarbeidslandene våre. Norge gir utviklingsland råd om noe vi kan, nemlig skatteinnkreving, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i en pressemelding.

 

15,4 millioner kroner settes av til sårbare grupper i Myanmar.

Etter kuppet i Myanmar ble Norge stat-til-stat-prosjekter innen Olje for utvikling og Fisk for utvikling frosset. Dermed flyttes 15,4 millioner kroner flyttes fra Kunnskapsbanken for å heller brukes i arbeidet for sårbare grupper i Myanmar.

 

Her brukes det mindre

Økningene dekkes inn ved lavere flyktningutgifter, forsinkelser i prosjekter på grunn av pandemien og øvrige omdisponeringer på bistandsbudsjettet.

  • Flyktningtiltak i Norge reduseres med 92 millioner kroner
  • Bistand til Latin-Amerika og Karibia får 19 millioner kroner mindre
  • 15 millioner kroner, som skulle ha vært brukt til et vannkraftverk i Ukraina, blir omdisponert
  • Færre utvekslinger gjør at Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec) i Førde får 35 millioner kroner i kutt.

 

Forventninger til 2022

Redd Barna påpeker at Paris-avtalen forplikter Norge til å støtte utviklingsland med klimafinansiering for at de skal være i stand til å tilpasse befolkningen sin til et endret klima.

– Vi mener derfor det er nødvendig at Norge bidrar med en langt mer ambisiøs økning og nye midler til klimatilpasning, spesielt til lavinntektsland og lokalsamfunn, og vi forventer å se en kraftig økning i neste års statsbudsjett, sier organisasjonens politikkdirektør Gunvor Knag Fylkesnes i en pressemelding.

 

Publisert: 11.05.2021 11.21.56 Sist oppdatert: 11.05.2021 11.21.56