Ipas-leder Anu Kumar (t.h.) under et besøk på Vihiga helsesenter i Kenya. Hun blir ønsket velkommen av senterets administrator, Zena Anindo. Foto: Ipas

Utfordrer hvit dominans i det globale helsesystemet

En av de største internasjonale organisasjonene innen reproduktiv helse, Ipas, utfordrer kolonialistiske holdninger og rasisme innen bistanden. Lederoppgaver, ansvar for pengefordeling, ekspertise og kunnskap flyttes ut fra hovedkontoret i USA til et nettverk av landkontorer rundt om i verden.

«Hvorfor tror vi i den globale helsesektoren, som domineres av hvite personer, spesielt hvite kvinner, at vi vet hvordan vi skal løse helseproblemene til folk i andre land?»

Spørsmålet stilles av Anu Kumar, administrerende direktør og president for Ipas. Hennes svar er å sette i gang en prosess for å lage et helt nytt veikart for Ipas bort fra strukturer preget av kolonitiden og rasisme.

Ipas jobber med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, primært med trygg abort, etter-abort oppfølging og familieplanlegging i 17 land. De hjelper millioner av kvinner hvert år. Norad er blant giverne som støtter dette arbeidet.

 

Banebrytende prosess

«White Supremacy in Global Health» het en artikkel som Anu Kumar skrev i fjor. Den tok opp rasisme og antikolonialisme-debatten og hva denne betyr for det global helsesystemet. Det var del av en ny og banebrytende prosess for den internasjonale ikke-statlige organisasjonen.

Fakta om Ipas

  • Grunnlagt i 1973
  • Hovedkvarter er i North Carolina i USA
  • Opererer i 17 land på fire kontinenter.
  • Millioner av kvinner får hjelp
  • Jobber med seksual og reproduktiv helse og rettigheter, primært med trygg abort, etter-abort oppfølging og familieplanlegging
  • Mars 2021 vedtok Ipas en ny new strategi for mangfold, likhet og inkludering (Diversity, Equity, and Inclusion (DEI))
  • Norad støtter Ipas med 147 millioner kroner for perioden 2017-2021.

 

– Det globale helsesystemet begynte som et koloniprosjekt. Først ble det kalt «tropisk medisin» og senere ble det omdøpt til «internasjonal helse» og nå «global helse». Grunnen til at de brydde seg om helsen til folk i Afrika og andre deler av verden var at kolonimaktene ønsket å utnytte naturressursene og arbeidskraften, sier Kumar til Bistandsaktuelt.

Hun mener at det globale helsesystemet ikke har erkjent denne historien og hva som må gjøres for endre det grunnleggende tankesettet. Hun mener arbeidet innen global helse fortsatt domineres av hvite menn på toppen, med hvite kvinner i hakk i hæl. Som «brun indiskfødt amerikaner» og kvinne tilhører hun et lite mindretall blant toppledere av internasjonale ikke-statlige organisasjoner.

Jordmor Veronica Musiega (t.h.) sammen med Dr Kumar. Musiega er koordinator for reproduktivhelse ved Vehiga sykehuset. Hun ble trent av Ipas og arbeider ved sykehuset og reiser rundt i distriktet. Foto: Ipas

 

– Jeg har ingen illusjoner om at det vi nå gjør i Ipas vil tenne en revolusjon, men vi ønsker å forme en organisasjon som handler på en måte som er ikke-rasistisk og anti-kolonialistisk, sier Kumar.

 

Rasismens mange former

– Hvordan har rasisme artet seg i det globale helsesystemet?

– Penger er en viktig del av det: Hvor blir avgjørelser tatt og hva er betraktet som viktig og prioritert å støtte? Hvordan er pengene fordelt og brukt, og hva slags betingelser er knyttet til pengene? Kunnskap er et annet aspekt – utvikling, forming og prioritering av kunnskap. For eksempel er urfolks kunnskap ofte oversett til fordel for en bestemt type akademisk kunnskap der fagartikler i bestemte vitenskapelige tidsskrifter er det som gjelder.

Kumar mener det også er avgjørende hvem som tar avgjørelser. Hun spør retorisk: Tas avgjørelser om global helse av de som er mest påvirket av disse avgjørelsene?

– En undersøkelse blant over 100 britiske ikke-statlige organisasjoner viser at 70 prosent av staben er kvinner, men bare 30 prosent kvinner er toppledere. I privat sektor er det flere administrerende direktører i topp 500-selskapene som heter «John» enn det er kvinnelige toppledere.

Hun trekker fram at også språk er preget av negative holdninger:

– Mennesker som mottar bistand blir ofte kalt «mottakere», «begunstigede», «målgrupper» eller «leveranser» – deres menneskelighet er fjernet fra ordene, påpeker Kumar.

I bunn og grunn mener hun at dagens system ikke er bærekraftig fordi det ikke gjøres nok for å investere og bygge opp ekspertise i lokalsamfunn. Hun tror dagens system ikke er ansvarlig nok overfor lokalsamfunn. Målet for Ipas er å bygge opp et bærekraftig økosystem med abort-tjenester rundt om i verden.

 

Veikartet

Ipas har nå laget en «veikart» for å lede organisasjon på reise som trekker mer på erfaringene og kunnskapen til medarbeiderne i landene der de jobber.

  1. Dele lederskap av endringsprosessen
  2. Dele avgjørelser om pengefordeling og bruk
  3. Lytte til hele staben om spørsmål som angår rasisme og likhet
  4. Trekke på kollektiv ekspertise
  5. Endre kulturen på små, men viktige måter

Lokalsamfunns dialog i Kakamega fylke i Kenya. Foruten deltagere fra Ipas er det både ungdommer og voksne, og representanter fra offentligheten. Det var en samtale om reproduktiv helse og sex. Foto: Ipas

 

– Hvordan har veikartet endret måten du som sjef jobber på?

– Mye er allerede forandret det siste året. Vi har tenkt mye rundt hvordan makt er distribuert. Et av kjennetegnene ved hvit makt er at den er samlet hos noen få, hovedsakelig hvite menn. Vi vil fordele makten. Som administrerende direktør betyr det å dele makten med en bredere ledergruppe som tar avgjørelse om pengebruk, hvordan programmer utformes, strategier osv. Det skal også være mer åpenhet.

 

Uten stengte dører

– De som er mest påvirket av avgjørelse skal også være de som er mest involvert i å ta avgjørelsene. Og det er ofte ikke meg. Vi kan ikke gjemme oss bak avgjørelser. De skal ikke fattes av en liten gruppe bak en stengt dør.

– Vi må erkjenne at ekspertise og kunnskap er noe som eksisterer overalt i verden. Det er bare det at noen av oss har lettere tilgang på det enn andre. Alle våre landkontorer har bare lokalt ansatte. Det vi sier er at disse ekspertene ikke lenger trenger å rapportere til noen i USA – de er nå ansvarlig overfor kollegaer i nettverket som nå er Ipas.

– Det er ikke slik av vi bare outsourcer det som tidligere ble gjort i USA. Vi ser på en nettverksmodell der erfaring og kunnskap deles horisontalt på tvers av organisasjonen. Vi skal som organisasjon kunne lære fra der kunnskapen skapes, om det så er i Nepal, Mellom-Amerika eller Mosambik.

– Det er i ikke bare å flytte makt fra nord til sør, men å distribuere makten.

 

Henter inspirasjon fra motstandskamp

– Ditt råd til andre?

– Mitt råd til andre organisasjoner er å se kritisk på egne strukturer, prosesser og strategier fra et anti-rasistisk perspektiv – og trekke konklusjoner ut fra det. Og bestem hva du kan gjøre for å skape endringer, selv om de er små.

– Jeg henter inspirasjon fra urfolkene på det amerikanske kontinentet og 500 år med motstand. Det er en omfattende historie som fortsatt pågår. Vi kan trekke inspirasjon fra store og små motstandshandlinger. Vi kan ikke forandre på alt. Vi kan kanskje ikke forandre på hvordan giverinstitusjoner eller politiske organisasjoner fungerer, men vi kan gjøre noe, sier Anu Kumar.

Publisert: 05.07.2021 15.08.49 Sist oppdatert: 05.07.2021 15.08.49