FEISAL OMAR / Reuters / NTB

Folk i Mogadishu løper i frykt i det al Shabaab okkuperer regjeringskontorer i den somaliske hovedstaden i 2019. Foto: NTB

Islamistisk terror vokser i Afrika

Den islamske stat IS er slått i Syria og Irak, men seieren til Taliban i Afghanistan inspirerer flere islamist-grupper. De vokser særlig i Afrika, der lokale konflikter blir kledd i islamistisk drakt. Professor Stig Jarle Hansen mener likevel disse jihadist-gruppene utgjør liten fare for Vesten.

 

I morgen er det gått 20 år siden terror-anslaget mot World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Fire fly ble kapret og to av dem ble styrtet inn i tvillingtårnene i New York og et mot forsvarets hovedkvarter i Pentagon. 2977 mennesker ble drept.

I oktober samme år gikk amerikansk-ledede styrker inn i Afghanistan for styrte det sittende Taliban-styret og finne lederen for Al Qaida, Osama bin Laden. Han ble ansett som hjernen bak angrepet. Han klarte å rømme til Pakistan.

Det ble starten på en nesten 20 år lang amerikansk og alliert invasjon av det allerede krigstrøtte Afghanistan. Turbulente og krigspregede år førte Taliban til slutt tilbake til makten i det USA trakk seg ut av landet. For Taliban og den militante, ytterliggående islamismen er det en triumf av historiske dimensjoner.

Men i motsetning til Al Qaida og IS har ikke Taliban brukt terror for å spre sin tolkning av islam til andre deler av verden.

Al-Qaida og IS

Al-Qaida er ytterliggående wahhabiiske salafister, som i utgangspunktet kjempet i Afghanistan mot den sovjetiske invasjonen på 80-tallet. Al-Qaida betyr «basen» på arabisk.  En sentral skikkelse var den styrtrike saudi-araberen Osama bin Laden som sto for finansieringen av gruppa. Etter å ha flyktet fra Saudi-Arabia i 1989 oppholdt bin Laden seg blant annet i Pakistan og Sudan. Men i 1986 slo han seg i Afghanistan og etablerte et nært samarbeid med Taliban, som varte inntil den amerikansk-ledede invasjonen i 2001. I denne perioden hadde al-Qaida utviklet  et internasjonalt terrornettverk. Mange veteraner fra al-Qaidas treningsleirer har i ettertid blitt ledere i terror-organisasjoner i andre deler av verden. 

al-Qaidas mål er å danne et pan-islamsk kalifat (rike) basert på streng islamsk shariarett. For å oppnå dette mener de det er nødvendig å bekjempe korrupte regimer som har sviktet islam og er dominert av vestlig levesett. Særlig er sinnet rettet mot USA og Israel.

 

Den islamske staten (IS) (ad-Dawlah al-ʾIslāmiyyah) er en militant, islamitisk jihadistgruppe som står nær den sunnimuslimske retningen wahhabisme. Den islamske staten ble vanlig betegnelse i 2014. Bevegelsen er også omtalt som blant annet Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) eller DAESH, som er det arabiske akronymet.

IS mener de skal opprette et nytt kalifat med religiøs autoritet over alle muslimer i verden, som skal omfatte Levanten. Det vil si Libanon, Syria, Israel, Palestina, Jordan og deler av Irak og Tyrkia.

Lenge var de regnet som en del av det internasjonale al-Qaida nettverket, men skilte lag med dem i 2013.

En vesentlig forskjell mellom al-Qaida og IS er strategien mot folk og regimer som anses som vantro, som sjiamulsimer og sunnimuslimske sufier. al-Qaida har hatt hovedfokus på vestlige mål (retorisk omtalt som «korsfarere og jøder») IS har stått for det motsatte: Total krigføring mot det de anser som sjia-styrker, og mot de de mener er vantro muslimer, særlig jesidiene i Syria og Irak. De har også rammet tilhengere av de kristne kirkene i området.

Kilde: Wikipedia

Fra 2014 kontrollerte Den islamske staten (IS) et større territorium i Øst-Syria og Vest-Irak som de kalte for et Kalifat (Rike. Red. anmerkning).  IS er en sunnimuslimsk gruppe som vil lage en ytterligåede sharia-stat. De har sitt utspring i al-Qaida i Irak, en gruppe som oppsto i kjølvannet av den amerikanske okkupasjonen av Irak.  IS brøt senere med al-Qaida. (Se faktaramme).

I 2019 ble Kalifatet nedkjempet etter en lang og blodig krig.

 

Hvem har overtatt arven etter IS?

Men hvordan ser den islamistiske terrorens ansikt ut i dag? Og hva er dens omfang? Hva er arven etter de ytterliggående islamistgruppene som driver såkalt jihad eller hellig krig?

I en rapport fra FNs sikkerhetsråd som ble lagt fram 27. juli, sies det at IS fortsatt har en styrke på rundt 10.000 aktive krigere i Syria og Irak.

Men nå bygger ekstremistene seg opp i Afrika. FN-rapporten viser at Afrika ble hardest rammet av terror i første halvår i år. Det siste året har IS, al-Qaida og tilknyttede terrorgrupper utført en serie særdeles brutale angrep mot sivile i flere afrikanske land – særlig i deler av Vest- og Øst-Afrika.

Tusener er drept, lemlestet, kidnappet eller drevet på flukt. Her har de fått flere tilhengere og tatt kontroll over større områder. De har også styrket evnen til å skaffe penger og våpen, inkludert å ta i bruk droner, ifølge rapporten.

 

Sprer sin innflytelse

Ekspertene bak rapporten sier det er bekymringsfullt at disse gruppene sprer sin innflytelse og sine aktiviteter over grensen fra Mali til Burkina Faso, Elfenbenskysten, Niger og Senegal og at de tar seg fra Nigeria inn i Kamerun, Tsjad og Niger. I Øst-Afrika har aktiviteten spredd seg fra Somalia til Kenya, fra Uganda til det østlige DR Kongo og fra Mosambik til Tanzania.

De trekker fram angrepet på havnebyen Palma i Cabo Delgado i Mosambik som den mest skremmende hendelsen i første halvdel av 2021. Etter å ha holdt den strategiske havnen en kort periode, trakk ekstremistene seg tilbake til en annen by Mocimboa da Praia som de hadde holdt siden august 2020. Det var først for noen uker siden at mosambiks regjeringshær sammen med tropper fra Rwanda klarte å driver oppørerne ut av byen.

Stig Jarle Hansen er professor ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han har skrevet boka «Horn, Sahel and Rift – Fault-lines of the African Jihad», der han beskriver de bakenforliggende årsakene til at jihadismen i Afrika.

– Afrika er det nye nedslagsområdet for islamistiske terrorgrupper. Noen av de numerisk tyngste gruppene er i Afrika, som al-Shabaab og JMIN, sier Stig Jarle Hansen. Han sier at gruppene i noen tilfeller har hjulpet hverandre som Boko Haram og AQIM (nå en del av JNIM) i Maghreb-regionen.

(Mer om de ulike gruppene lenger ned i artikkelen)

AMAQ / AP / NTB Screenshot

Opprørsgrupper i det nordlige Mosambik hadde fram til i sommer stor framgang. De har sitt utspring i lokal misnøye med eliten i landet, men har noen få bånd til IS-grupper i DR Kongo. Foto: NTB

Lokale konflikter

–  Vi ser om og om igjen at lokale konflikter leder til at man får jihadister eller at lokale konflikter er b omfortolket i et religiøst lys og blir mer regionale, sier Stig Jarle Hansen til Bistandsaktuelt.

Stig Jarle Hansen understreker at flere av disse grupperingene handler i nærområdene.

Islamist-eksperten mener det er lite sannsynlig med terror-angrep fra afrikanske jihadister i Vesten. 

– Det kan hende de angriper vestlige mål regionalt, men ikke i Vesten. Ingen av disse gruppene har angrepet mål i Vesten på 15 år.

–  De fokuserer generelt ikke på terrorangrep utenfor sitt eget nærområde. Selv om det finnes unntak, slik som al-Shabaab krigeren Cholo Abdi Abdullah. Ifølge anklagene planla han å styrte et fly inn i amerikanske bygninger. 

–  Al-Shabaab har truet Danmark i en av sine videoer, og presentert koordinater for amerikanske kjøpesentre som sympatisører i USA kunne angripe i andre. Men dette er retorikk og denne retorikken forplanter seg generelt ikke i handling.

– Noen ganger kan vi også se at de har et klart lokalt fokus. For eksempel har ledelsen i JMIN sagt at de ikke vil angripe franske mål i Frankrike (https://thesoufancenter.org/intelbrief-2021-august-6/), bare i Sahel.

– Det er helt sensasjonelt. Det spekuleres i at det kan skyldes at det har vært sonderinger for å få til forhandlinger mellom JMIN og Frankrike. De har sett at Taliban har forhandlet med USA og at de er imponert over hvordan forhandlingene endte, sier Hansen som forteller at det var feiringer i gatene i i al-Shabaab-kontrollerte områder i Somalia, og at JNIM kom med gratulasjonsmeldinger.

 

Global betydning

– Han sier de islamistiske terrorgruppene leverer en propaganda som har global betydning, og at det er forbindelser over grensene som har betydning i spesielle tilfeller. Hansen trekker fram overføring av teknologi, finansiell innsprøyting og krigere som er trent utenfor sitt eget område og som så kommer de tilbake.

– Det internasjonale betyr noe, men lokale og regionale konflikter er viktigst.

Han peker på at landsbygda i mange av de terrorrammede landene har gått for lut og kaldt vann.

For eksempel har Den afrikanske union tropper i Somalia, men Hansen mener at landsbygda er overlatt til jihadistene.

– De utenlandske styrkene sitter ofte i store baser – og lokalbefolkningen ser dem ikke. Dette er hovedårsaken til at man ikke har greid å stanse jihadistene i Afrika, og at de til og med har vokst seg sterkere. Intervensjonsstyrker og myndigheter har ikke greid å sikre landsbygda. Banditter har kunnet presse lokalbefolkningen til å yte penger og avgi rekrutter. I mange tilfeller kan terrorgruppene tilby beskyttelse, relativt stabile inntekter og være nyttige allierte i etniske konflikter. 

Professor Stig Jarle Hansen. Foto: Espen Røst

 

Delt seg i to

Hansen peker på at afrikanske terrorgrupper har delt seg i to. Det er dem som har knyttet seg til IS og dem som har knyttet seg til al-Qaida.

– Noen av konfliktene er ganske gamle.

Al-Shabaab har samme type utgangspunkt som Taliban. Med sine strenge sharia-domstoler tilbød de sikkerhet lokalt, da ingen andre gjorde det.

al-Shabaab er en svært voldelig gruppe som sverget troskap til al-Qaida i 2012. De har mellom 6000 og 7000 soldater og opererer hovedsakelig i Somalia, men har også utført angrep i Kenya, Uganda, Tanzania, Djibouti og Etiopia.

–  Da Etiopia invaderte Somalia i 2006, red gruppa på en bølge av nasjonalisme. Mange som ikke kjente dem ordentlig, trodde de var en motstandsbevegelse mot Etiopia.

– De var svært gode på skattelegging – eller såkalte beskyttelsespenger. Al-Shabaab har en lokal forankring og bygger opp sine egne institusjoner parallelt til staten, noen ganger fungerer disse institusjonene bedre enn de vestligstøttede institusjonene.

al-Shabaab truer med å angripe i Vesten, men Hansen sier at det foreløpig bare har blitt med snakk. 

– Hassan Abdi Duhulow, er en av Shabaab-terroristene som angrep det populære kjøpesentret, Westgate i Nairobi, der 71 personer døde. Han kom fra Larvik, og er kanskje den nest verste terroristen med tilknytning til Norge gjennom tidene. Dette illustrerer at noen av disse gruppene har hatt tilknytning til individer fra Norge.

Skeptisk til FN-intervensjonen i Mali

Professor Stig Jarle Hansen er svært skeptisk til FN-operasjonen i Mali mot islamistiske opprørere, der også Norge deltar.

– Intervensjonstyrkene har ikke greid å løse sikkerhetssituasjonen utenfor byene. Man har ikke en stat som fungerer og gir ytelser og beskyttelse til lokalbefolkningen som bor på landsbygda.

– Dette er tullete! Det finnes ingen plan for hvordan man skal komme seg ut igjen ­– en exit-strategi. Det er noe galt med vestlige doktriner om at vi skal inn og delta i disse evighetskrigene. Det blir ikke bedre. Og til slutt vil ikke verdenssamfunnet delta i flere intervensjoner. Dette koster penger som kunne vært brukt på andre ting og har liten effekt på bakken.

– Det er bare to grep som kan føre til fred. Enten forhandlinger med jihadistene eller at man greier å sikre landsbygda fra angrep uavhengig av jihadistene.

 

Hva med det norske FN-bidraget i Mali?

– Dette er en sløsing med penger. Og bidraget er uansett så lite at det ikke betyr noe. Men selv om vi leverer et lite bidrag fritar det oss ikke fra å få på plass en exit-strategi. Selv om det er en venn som begår en tabbe, fratar det oss ikke et ansvar for å si fra, sier Hansen. Han mener regionalt-støttede intervensjoner, mest sannsynlig fører til at jihadistene bare omgrupperer seg.

– Disse evighetskrigene følges ofte av et sammenbrudd i styrkene man har trent opp, som i Afghanistan. Den somaliske hæren har hatt en skyhøy deserteringsrate. Man glemmer at en hær må tro på noe. Det er ikke bare å gi dem masse våpen og betaling en gang imellom. De må ha evne og vilje og kjempe for noe de tror på.

 

JNIM-nettverket (Jamaat Nusrat al-Islam wal-Muslimin) ble opprettet i 2017 og ledes av Iyad Ag Ghali. Anslagene varierer, men Ag Ghali kan ha et sted mellom 1000 og 2000 mann under sin kommando JNIM er del av al-Qaida-nettverket, og består av fire grupperinger. De opererer i Burkina Faso, Mali og Niger.

– En av gruppene, Macina Liberation Front, har sin opprinnelse i deltaet for å løse de spesielle problemene som finnes der, seinere dro de veksel i den gamle etniske konflikten mellom folkegruppene fulani og dogoni, som er henholdsvis nomader og farmere.  De konkurrerte om landområder. Fulaniene fikk henvende seg til Katiba for hjelp. De ble senere en del av JMIN. Konflikten fikk fort en religiøs overbygning og spredte seg sørover. 

– Dette er typisk i Afrika. Konfliktene får gjerne en religiøs overbygning, men ofte dreier det seg om lokale konflikter.

 

Boko Haram (Jamaatu Ahlis Sunna Liddaawati wal-Jihad) som oppsto i Nigeria i 2003, var lenge en lovlig gruppe. De holder nå til i Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger. Boko Haram har ofte blitt oversatt til «vestlig utdanning er en synd» fra det lokale Hausa-språket.

Muhammed Yusuf – som grunnla Boko Haram, mente lokale politikere var korrupte. Gruppa hadde et sterkt sosialt engasjement, og i begynnelsen drev de med veldedighet.

– Boko Haram hentet inspirasjon fra Afghanistan. Lenge var de frittstående, men i 2015 sverget de troskap til IS.  I 2016 ble det utnevnt en ny leder, Abu Musab al-Barnawii, som skulle lede IS sin vest-afrikanske del. Men den opprinnelige lederen, Abubakar Shekau, ville ikke gå av, og de ble splittet.

 

Islamsk Stats Vest-Afrika Provins (ISWAP) har senere seilt opp som den desidert sterkeste av de to gruppene. Shekau var upopulær, og Abu Musab al-Barnawi ble gjeninnsatt som ISWAPs leder. Det spesielle er at beinharde IS kritiserte Shekau for å være for hard mot de sivile. 19. mai i år utførte ISWAP et attentat mot ham. Etter all sannsynlighet er han tatt av dage.

– Nå er Boko Haram sterkt svekket. Shekaus fløy kollapset, og om lag 6000 soldater har hoppet av fra organisasjonen.  IS greide dermed det den nigerianske hæren ikke klarte på ti år, sier Hansen.

I FN-rapporten heter det at ISWAP har mellom 3000 og 5000 soldater rundt Tsjad-sjøen. Mellom februar og mai har de hatt gjentatte angrep mot byer og militærleirer og utfordret både nigerianske styrker og Boko Haram.

 

Islamsk stat har flere avleggere i Afrika. De har også etablert seg i sentrale deler av Afrika. De kaller seg IS Den Sentral-Afrikanske Provins. (ISCAP). De holder primært til i DR Kongo og Uganda. De har sitt utgangspunkt i Allied Democratic Forces, som man mener hadde støtte fra al-Qaida. Lederen var Jamil Mukulu, en tidligere katolikk som konverterte til islam. Mukulu ble fengslet i Tanzania i 2015. Men den nye lederen, Musa Baluku, har sverget troskap til IS, og gruppa er nå tatt opp i ISCAP.

– De står sterkt i Nord-Kivu-provinsen i Kongo. De greier ikke å overta provinsen, men overlever greit mot den kongolesiske stat. Det er også denne organisasjonen som tar på seg ansvar for angrep i Mosambik.

– Her har de de ridd på sentrum-periferi motsetninger. De mosambikanske regjeringsstyrkene har et dårlig forhold til sivilbefolkningen i nord.

FN-rapporten beskriver hvordan islamistene tiltrekker seg nye rekrutter gjennom å love arbeid og gi dem en følelse av tilhørighet.

 

Flere avleggere

En annen IS-gren har vært IS Greater Sahara som har holdt til i Algerie, Tunisia, Libya, Mali, Burkina Faso.

– Det var en svak gruppe, og den er blitt sterkere nå etter at de sluttet seg til ISWAP. Den har sitt utgangspunkt i flyktninger fra Vest-Sahara, særlig Algerie, og en utbrytergruppe fra al-Qaida i Mali. De erklærte troskap til IS i 2015.

Det er også lokale IS og al-Qaida-grupper i området. De oppsto i kaoset etter at Muhammar Gaddafi ble styrtet av vestlige styrker.

AQIM ((al-Qaida al-Jihad fi Bilad al-Maghrib al-Islami), har siden 1993 kjempet mot algeriske myndigheter for å opprette en islamsk stat. Da Osama bin Laden oppholdt seg i Sudan i første halvdel av 90-tallet, skal han ha bidratt finansielt til opprettelsen av forløperne til AQIM. I 2003 erklærte grupperingen sin støtte til al-Qaida og i 2006 bekreftet al-Qaidas toppledelse at gruppen formelt var «medlem».

AQIM skal ha stått bak terrorangrepet mot Statoil i In Amenasi 2013. Deres sørlige avdelinger gikk inn i JNIM.

Rapporten fra FNs sikkerhetsråd tar også opp situasjonen i andre land. De skriver at IS i Egypt er sterkt svekket, etter at en av lederne ble drept i mars. Ansar Bayt al-Maqdis sin gruppe har mellom 800 og 1200 soldater.

Jemen regnes biopolitisk til Afrika.  Her har IS hatt store tap i rivaliseringer med andre grupper. De har nå antakelig bare noen få hundre menn under våpen og omgrupperer seg.

Stig Jarle Hansen sier man bør merke seg at det ikke er noen som heter IS Øst-Afrika provins.

– Det er en liten fornærmelse mot den somaliske gruppa. Det er som IS sier: «Dere prøver, men dere er ikke gode nok».

Publisert: 10.09.2021 12.33.50 Sist oppdatert: 10.09.2021 12.33.50